Hopp til innhold

Foto: Shutterstock

Hvem vil betale for en park?

Gjersrud-Stensrud kan bli et foregangseksempel på norsk byutvikling, så lenge noen er villige til å betale for parkene, skriver Frode Jahren, generalsekretær i LHL, i denne kronikken.

Oslo vokser, og en stor, ny bydel med plass til rundt 10.000 innbyggere planlegges sør for Mortensrud. Forslag til områderegulering for Gjersrud-Stensrud er nå på høring. I filmen som Plan- og bygningsetaten har lagt på YouTube, tegnes det et bilde av bydelen som en grønn oase med fotballbaner, sykkelstier, opparbeidede grøntområder og tjern. Det er bra.

Men det Daniel Siraj, konserndirektøren for boligutvikling i OBOS, uttrykker i Aftenposten 25. februar, vekker uroen for hvor reelle grøntarealene egentlig er.

– Få vil ta byrden med en park på sin tomt, sier Siraj.

Urbane grøntområder redder liv

Det engelske samfunnet taper nesten 1 milliard pund pr. år på grunn av dårlig utformede offentlige rom. Det kom frem i en rapport utarbeidet av Royal Institute of British Architects i London forrige måned.

Den nye rapporten "City Health Check – How Design Can Save Lives and Money" sammenligner tre store helseutfordringer – diabetes, fedme hos barn og fysisk aktivitet – i de ni største byene i England.

Rapporten avslører at:

  • Samfunnet kan spare nesten 1 milliard pund i året hvis folk går mer.
  • 75 prosent av befolkningen i de "sunneste" engelske byene ikke oppfyller sine anbefalte nivåer av fysisk aktivitet.
  • Englands fedmeepidemi kan begrenses dersom byer og tettsteder investerer i offentlig rom av høyere kvalitet og bedre grønn infrastruktur.
  • De engelske byene med den sunneste befolkningen har nesten halvparten av boligtettheten og en femtedel mer grøntareal enn dem med den minst sunne befolkningen

Storbyen Oslo vokser frem og bringer med seg mye bra, som utdanning, arbeidsplasser og individuell frihet, men bringer også med seg utfordringer som gjør det krevende å leve et hjertegodt liv. Et urbant miljø kan lett påvirke innbyggerne til å gjøre usunne valg, fordi de befinner seg i en verden full av fristelser, dårlig tid, enkle løsninger og kommersiell påvirkning.

Byens befolkning består ikke lenger av en enhetlig masse. Den er mer mangefasettert og flerkulturell, og ulike befolkningsgrupper har sine behov og forventninger til en velfungerende grøntstruktur. En skitur i Marka passer ikke for alle, men en daglig spasertur kan også gjøre underverker for helsen, og for de fleste av oss er det kanskje mer realistisk.

20 prosent av befolkningen er overvektige

16 prosent av norske tredjeklassinger er i dag overvektige/lider av fedme. Hjerte- og karsykdommer er ikke bare konsekvensen av matinntak, røyking og genetikk, men også miljøet vi befinner oss i. For mange er det rett og slett er "fedme-fremmende" med altfor liten fysisk aktivitet. Norge topper statistikken i Europa hva gjelder stillesittende adferd for barn.

Ca. 20 prosent av den voksne befolkningen her i landet har en BMI på over 30. Enkelte innvandrergrupper og grupper med lavt utdanningsnivå er overrepresentert blant dem som har overvekt. Overvekt og fedme med BMI over 30 øker risikoen for blant annet hjerteinfarkt, hjerneslag, høyt blodtrykk, flere kreftformer og type 2-diabetes.

Helsemyndighetene anbefaler minst 30 minutters fysisk aktivitet, for eksempel rask gange, hver dag. Det vil halvere risikoen for hjerte- og karsykdom.

Bare én av fem nordmenn følger myndighetenes anbefalinger. Hvis alle nordmenn nærmet seg 30 minutters lett mosjon om dagen, ville det ha større effekt på folkehelsen enn om man fjernet all overvekt, diabetes og røyking tilsammen. Det betyr at vi må legge godt til rette for denne livreddende aktiviteten.

Helse- og arealpolitikk må samordnes

Samfunnet bruker mye tid og penger på å snakke om og påvirke befolkningens helse og fysiske velvære. Denne engelske studien bør være en vekker. Ved å prioritere gode offentlige rom når en ny bydel planlegges, kan millioner spares på reduserte kostnader. En lavere andel av befolkningen vil bli alvorlig syke, helseutgifter blir spart og tapte leveår på grunn av for tidlig død reduseres.

Kommunal byplanlegging har komplekse virkninger på lokalbefolkningens helse og velvære. Vi ønsker at lokale myndigheter i større grad må integrere offentlig helse- og arealpolitikk for aktivt å forbedre byens folkehelse. Gjersrud-Stensrud kan bli et foregangseksempel på norsk byutvikling, så lenge noen en villige til å betale for parkene.

Publisert i Aftenposten 19.mars 2014.

Publisert 02.02.2015