Hopp til innhold

Søvnapné

Årsak

Søvnapné er en sykdom hvor en sovende person opplever pustestopp som varer over ti sekunder. Søvnapné innebærer at du kan ha mange kortvarige pustestans i løpet av natten. Apné betyr “ikke pust”.

Barn og unge kan også ha søvnapné

Forekomsten av korte pustepauser under søvn er nokså vanlig. Beregninger tyder på at to til fire prosent av middelaldrende kvinner og menn har søvnapné. Også barn og unge kan ha søvnapné.

Du merker det kanskje ikke selv, men du får ikke den hvilen du trenger, og du kan bli trøtt og søvnig på dagtid.

Det er varigheten på pustestoppet og antall stopp i løpet natten som definerer om det er snakk om sykdom. Søvnapné bør behandles hvis du har mer enn ti pustestopp per time med en varighet på mer enn ti sekunder. Søvnapné er ofte kombinert med snorking og kalles også “snorkesyken”.

Søvnapné uten at du merker det

Vi skiller mellom to hovedtyper av søvnapnè: sentral og obstruktiv.

Sentral henspeiler på feil i sentralnervesystemet, altså i hjernen. Pusten går automatisk fordi hjernen hele tiden sender ut signaler som fører til at du puster. Det er sjelden det er noe feil på disse signalene. 

Obstruktiv søvnapne, som er den vanligste, skyldes at luften hindres på sin vei inn og ut av lungene mens du sover. Obstruktiv betyr hindrende. Når du sover slapper muskulaturen i nese, munn, svelg og hals av. Hos noen blir muskelspenningen så lav at svelget klapper sammen og luften ikke kommer inn og ut. Du sover urolig, ubevisst prøver du å finne ut om det hjelper med en annen stilling.

Hvis oksygennivået i blodet kommer under en viss grense, våkner du.

Denne prosessen kan pågå mange ganger i løpet av en natt uten at du merker det.

Snorking

Tettheten i nese eller svelg fører ofte til vibrasjon i det bløte vevet i ganen og det gir snorkelyder. Dersom du vet at du snorker, og “alltid” føler deg trøtt og sliten på dagtid, kan det være grunn til å tenke på søvnapné som en mulig årsak til trøttheten.

Langt fra alle som snorker har søvnapné!

Snorking uten pustestans kalles sosial snorking. Med andre ord: Den er mest til plage for den som sover i samme rom. Sosial snorking er ikke forbundet med økt helserisiko.

Diagnose

Diagnosen søvnapné forutsetter at du har minst fem kortvarige pustestans per time om natta, i alvorlige tilfeller over 30 pustestans per time. Hver pustestans varer over 10 sekunder.

Nese-og svelg- og lungefunksjonen granskes av lege ved diagnostisering.

Som regel stilles diagnosen ved å registrere pustemønsteret under søvn med sensorer for pustebevegelse, endringer i luftstrøm eller trykk, oksygenmetning og hjerteaktivitet.

Dette kan monteres i poliklinikker og du sover da hjemme.

Behandling

Det kan hende legen mener du har behov for en CPAP-maske. Det er en maske som legges over munn og nese. Du bruker den om natten, og den sørger for økt lufttrykk til nese og munn. Dermed holdes luftveiene åpne, og du får nok oksygen i blodet, sover roligere og unngår oppvåkningene.

Masken virker bare så lenge du har den på.

Bilde av en mann som sover i sengen med CPAP-maske over nese og munn.En CPAP-maske kan hjelpe mange som har søvnapné.

Operasjon ved søvnapné

Tidligere ble mange pasienter operert for søvnapné ved norske sykehus. Nyere forskning har imidlertid vist at slike operasjoner vanligvis ikke har dokumenterbar effekt.

I en del tilfeller kan et operativt inngrep føre til uheldige ettervirkninger, som gjør at enkelte opplever vanskeligheter med å ta i bruk mer effektiv CPAP-behandling på et senere tidspunkt.

Hos barn kan store mandler eller polypper fjernes, og det kan gi varig bedring.

En tungeholder eller biteskinne er en innretning som settes inn i munnen og gir bedre luftpassasje. Denne kan hjelpe best hvis plagene er milde eller moderate. Med riktig behandling for søvnapné vil du føle at du får mer energi og blir mer uthvilt.

Blodtrykket vil gå ned.

I tillegg er det viktig å ta grep selv, og for eksempel holde en stabil vekt. 

Les mer om høyt blodtrykk her.

Egne tiltak

Det er mye du kan gjøre selv hvis du har søvnapné:

  • sov regelmessig, forsøk å legge deg og stå opp til omtrent samme tid
  • gå ned i vekt dersom du er overvektig
  • unngå å bruke sovemedisiner
  • reduser alkoholinntaket
  • slutt å røyke, hvis du røyker 

Symptomer

De mange små pustestoppene fører til at det blir mindre oksygen i blodet ditt. I tillegg får du ikke den hvilen du trenger i løpet av natten. Dette fører igjen til risiko for uregelmessig hjerterytme og høyt blodtrykk, som så øker risikoen for blodpropp i hjerte og hjerne.

Du blir trøtt på dagtid og kommer lett inn i en vond sirkel med vektøkning og stadig mindre overskudd til å gå i gang med mosjon og kostholdsendringer.

Søvnapneen kan også gi deg hodepine, eller du blir glemsk, irritabel og deprimert.

Trøtthet på dagtid øker risikoen for at du skal sovne ved rattet og forårsake trafikkulykker.

Les mer om hjerneslag her.

Les mer om hjerteflimmer her.

Prognose

Dersom du går ned i vekt, kan det hende at plagene forsvinner.

Ellers er det sjelden at sykdommen forsvinner av seg selv.

De fleste mennesker med obstruktiv søvnapné føler seg bedre når de følger behandlingsplanen som er anbefalt av legen.


Var dette nyttig? Del gjerne!

Du må skrive inn ditt navn

Du må oppgi en gyldig e-postadresse

Noe gikk galt. Vennligst prøv igjen.

Ditt tips har blitt sendt.

Se også

bilde av lokallag på tur

Møt andre i samme situasjon

Har du behov for å snakke med andre som har vært i eller er i samme situasjon?

LHL bidrar til et bedre liv for hjerte- og lungesyke og deres pårørende.

Bli medlem