Nimi

Hopp direkte til innhold

Den lange veien tilbake

Det er ikke alle idrettsutøvere som kommer tilbake etter en skulderoperasjon. Emilie Sjøgren er snart tilbake på håndballbanen etter systematisk opptrening.

Det er alle idrettsutøveres mareritt, og nå var turen kommet til henne. Emilie Sjøgren var jo på vei, fortsatt i begynnelsen av en håndballkarriere som hun drømte om skulle gi titler, heder og ære, men nå hadde hun for vondt i skuldra til at hun kunne spille videre. Legenes anbefalinger om litt hvile og forsøkene på massasje hadde ingen effekt. Emilie Sjøgren kunne ikke spille håndball. Hun måtte operere, i juni i fjor.

Ute et helt år, sa de. Hele sesongen. Og prognosene var heller ikke de beste: Det er ikke alle som kommer tilbake etter en slik operasjon. Emilie Sjøgren var 21 år gammel og framtiden var uviss.

«Jeg har ikke tid til dette», tenkte hun.

Ville hun klare å kaste ballen like hardt som før? Ville hun komme tilbake?

«Jeg skal ikke gi opp», var Emilie Sjøgren sikker på.

Tett oppfølging

Årets sesong er nesten over, og Emilie Sjøgren har ikke spilt et eneste minutt i angrep for Skrim Kongsberg, som dessuten tapte første kamp i kvalifiseringen til toppdivisjonen med 9 mål. Men Emilie er ved godt mot; opptreningen har gått bra, hun føler seg sterk og klar. I dag skal hun testes av fagfolk; fysioterapeutene Jan Henning Løken og Stig Andersson ved Nimi – Norsk idrettsmedisinsk institutt.

Det var først da Emilie kom i kontakt med Nimi-miljøet på forsommeren i fjor at det ble fart i forsøkene på å få henne tilbake på banen. Det var Løken som anbefalte en vurdering hos ortoped etter at første runde med opptrening ikke gav resultater, og som siden har fulgt henne opp. Etterhvert har også Andersson kommet til, med innovative løsninger for opptrening og oppfølging.

Skuldra føles bra, men det er først i dag den skal settes på skikkelig prøve. Det er en smilende men innbitt 22-åring som avslutter oppvarmingen i treningsstudioet til Nimi på Ullevål stadion.

En rekke behandlingstilbud

"Skuldergruppa" på Nimi er ikke så stor, men såvel Løken og Andersson som sistemann, Marte Fagerheim, er "skikkelig skuldernerder", ifølge Stig Andersson. Tilsammen utgjør de tre et miljø helt i front i Norge. Det er gjerne hit pasienter sendes for en second opinion-vurdering av skulderskader.

Nimis behandling av plager i skulder er individuelt tilpasset etter årsak og pasientens behov. Nimi tilbyr fysioterapi, manualterapi og kiropraktikk, og veiledet opptrening, leddmobilisering, manipulering, nervemobilisering, tøying av stram muskulatur, massasje, triggerpunktbehandling og akupunktur er noen av metodene fagfolkene benytter. Injeksjonsbehandling, smertelindring med medikamenter og kirurgi finnes også i verktøyskassen, og rehabilitering etter kirurgiske inngrep er en viktig del av tilbudet. Det er i den delen av behandlingstilbudet Emilie Sjøgren har befunnet seg etter operasjonen.

Sjøgren har ved siden av konkret styrke- og bevegelighetstrening gått gjennom et eget kast-program, som har til hensikt å få henne gradvis tilbake til kastbelastningen som kreves i hånbdall. Kast-programmet, som med små tilpasninger kan brukes av utøvere av andre idretter som fordrer aktive skuldre, varer i åtte til tolv uker. Emilie Sjøgren har kommet til slutten av uke sju.

Nå har gruppa også innført en egen test for skuldrene, som skal gjøre det lettere å vurdere når en utøver kan komme tilbake på idrettsarenaen. Det er «Skuldergruppa» på Nimi som har utviklet denne Return to play-testen, i samarbeid med et svensk fagmiljø. Emilie Sjøgren er blant de første som skal testes.

Sannhetens øyeblikk

Testen starter med måling av rotasjonsstyrke i skulderen. Emilie får beskjed om å presse mot en sensor med full kraft, først fremover, så bakover.

– Vondt?, vil Andersson vite.

– Nei, jeg er bare litt sliten, sier Sjøgren.

Så får Sjøgren beskjed om å kaste ballen i veggen, 20 ganger med rundt 50 prosent kraft, før hun må kjøre ti pushups med hopp i mellom. Til slutt må Emilie Sjøgren løpe sidelengs mellom Stig Andersson og Jan Henning Løken, som begge fungerer som «angrepsspillere» som Sjøgren skal stoppe ved å takle dem, noe som simulerer en viktig del av forsvarsarbeidet i håndball.

Øvelsene gjentas, med små variasjoner og økning i intensiteten, tre ganger. Stig Andersson måler styrken i skuldra mellom hver gang, og kan rapportere til en nervøs Emilie Sjøgren at hun slett ikke bli svakere av belastningen.

– Nå, hva synes du? Lignet det litt på håndball, spør Andersson.

– Absolutt. Belastningen var lik, sier Sjøgren, lykkelig over at skuldra har holdt.

Snart i mål

Etter endt test får en beroliget Emilie Sjøgren beskjed om å stå over årets siste kamp – siden Skrim likevel tapte første kvalifiseringskamp med så mange mål er det lite sannsynlig at laget kan vinne sammenlagt, og det er bedre for Emilie å bli helt frisk til neste sesong.

Hun er enig. Hun har kommet så langt nå, og tåler å vente en kamp til.

Basert på testresultatet legger Stig Andersson og Jan Henning Løken opp til noen ørsmå justeringer av treningsprogrammet Emilie Sjøgren skal følge framover. Men det er ikke lenge igjen nå.

Det er ikke alle som kommer tilbake etter den operasjonen Emilie Sjøgren har måttet gjøre. Nå er hun klar til neste sesong, konstaterer Stig Andersson. Han skal gjennomføre testen to ganger til, i løpet av en uke, for å se hvordan skulderen tåler belastning over tid.

Men det er ingen tvil: Emilie Sjøgren er snart helt frisk.