Hopp direkte til innhold
Norge rundt med LHL

RescEU gjennomførte øvelse på LHL-sykehuset Gardermoen

Nylig ble LHL-sykehuset scenario for en fullskala øvelse av det nyopprettede rescEU, et unikt EU-samarbeid med Norge i spissen.

En fløy i 3. etasje skal denne dagen forestille et sykehus i Athen.

Oppdraget er følgende:

Pasient Ingrid Bergmann, født 28.09.1953. Svensk statsborger som har blitt syk i Hellas og er ønsket overført til Sverige og Linköping av rescEU sitt NOJAHIP-team.

Hun har vært på besøk hos sin datter nord for Komotin i Nord-Hellas, hvor hun fikk et flåttbitt i mageregionen noen dager før hun kjente seg dårlig. Ble lagt inn på sykehus i Athen og det ble etterhvert bekreftet Krim Kongo (hemoragisk feber) 20.04.2022. Pasientstatus når teamleder i (rescEU) NOJAHIP sitt vakthavende transportteam tar kontakt med behandlende lege på sykehuset i Athen, er at pasienten er våken, selvpustende, har diaré, hodepine og feber. Ifølge HID-lege (Highly Infectious Disease) ved CBRNE-sentret ​​​ved Ullevål Universitetssykehus kan vi på bakgrunn av pasientopplysningene og blodprøver forvente en forverring i pasientens tilstand i løpet av kommende dager.

Dette er rescEU

Norske myndigheter inngikk i november 2020 en avtale med EU om å etablere et ambulansefly for transport av pasienter med alvorlige smittsomme sykdommer mellom land i Europa. NOJAHIP (Norwegian Jet Ambulance High Infection Patients) er et samarbeid mellom de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet og består av 7 team, fordelt mellom Helse Nord RHF (3 team), Helse Midt-Norge RHF (1 team) og Helse Sør-Øst RHF (3 team). Hvert team består av en ambulansearbeider (Safety Officer), anestesi/intensivsykepleier og anestesilege. Alle sykepleiere og leger i teamet er rekruttert fra den nasjonale luftambulansetjenesten. NOJAHIP har vært operativt fra 1.03.22, og driftes av Helse Sør-Øst RHF/OUS.

Dette er et unikt prosjekt, sier prosjektdirektør for hele etableringen av rescEU, Hans Kristian Madsen, som til vanlig jobber som fagdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

– Helse Nord RHF har hatt oppgaven med å etablere prosjektet på vegne av de regionale helseforetakene, mens Helse Sør-Øst RHF sørger for den daglige koordinering av beredskapen. Konseptet er helt nytt, med spesialtrente team og et spesialbygget fly designet for å frakte høyrisikosmittepasienter. Vi er utrolig stolte over dette prosjektet.

Det er et unikt samarbeid mellom Norge og EU, som forsterker Norges omdømme  og som bidrar til et godt samarbeid på tvers av landegrenser.

Det er en vinn-vinn situasjon for alle som er med. Man rigger seg for en risiko som det er viktig å ha en beredskap for, sier Madsen.

At Norge bistår Europa med denne tjenesten er, ifølge Steinar Olsen, avdelingsdirektør ved avdeling for akuttmedisin og beredskap i Helsedirektoratet, en anerkjennelse av at Norges kompetanse på akuttmedisin og smittevern, er av den beste i verden.

Ny tjeneste

Ifølge Steinar Olsen koordineres dette i Norge i et samarbeid mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet.

Pasienten skal hentes

Tilbake til fullskala øvelsen på LHL-sykehuset Gardermoen: Sykehuset i Athen ønsker at pasienten skal transporteres til sitt hjemland hvor de har større kompetanse. Dermed har de varslet (AMK-sentralen) ERCC i Brussel og bedt om bistand. Alarmen har gått til vakthavende team, DSB og Helsedirektoratet i Norge. Alle involverte i transporten har hatt en konferanse hvor de har blitt enige om tidsbruk, hvor mye det haster, og hvilken behandling man bør sette i gang med.

Flyet dro med to piloter og det medisinske teamet til Athen i går kveld. Der opprettet teamet kontakt med personell på sykehuset og lagde en felles plan. De har avtalt å møte på sykehuset i Athen  morgenen ​etter, for å gjennomføre transporten av pasienten. Nå gjør de alle forberedelser for å komme inn på rommet der pasienten ligger i isolat. Pasienten skal flyttes inn i EpiShuttelen (kuvøsen). Den skal fraktes til flyplassen i Athen, så fly til Linköping i Sverige, inn på sykehuset i Linköping og levere pasienten.

– Det er helt genialt at vi kan bruke disse lokalene. Det lager den realismen vi er avhengige av, og det er sannsynligvis få andre sykehus som har ledige korridorer og rom. Det er så bra å bruke LHL-sykehuset Gardermoen fordi det ligger nærme Gardermoen. Vi er uendelig takknemlige for det! Sier «pasient» i øvelsen og prosjektleder for Delprosjekt 3, Ann-Elin Tomlinson.

Før pasienten hentes

ERCC - Emergency Response Coordination Center er koordinerende enhet i Europa. Gjennom ulike konferanser i forkant av oppdraget, sikrer teamet at ambulanser, sykehus og andre samarbeidsparter er informert om planen for oppdraget. Fra norske myndigheter bidrar Helsedirektoratet og DSB. Teamet skal innhente opplysninger om pasienten, rundt selve oppdraget og i tillegg planlegge og gjennomføre oppdrag. Det hele begynner med at teamet innhenter medisinske og tekniske opplysninger som er avgjørende for at oppdraget kan aksepteres av NOJAHIP.

Etter at Final Conference er gjennomført og oppdraget akseptert, har teamet opptil 24 timer på seg til endelige praktiske forberedelser, og å starte den praktiske gjennomføringen. 

Teamet ankommer Athen

Det er et møysommelig og komplekst arbeid hvor det ikke er rom for feil. Derfor er det de mest drevne legene, sykepleierne og ambulansearbeiderne som blir trent for disse oppdragene. Dette er transport-akuttmedisinere som er vant til å forholde seg til kritisk syke pasienter. Når teamet ankommer «Athen», reiser de inn til sykehuset, oppretter kontakt med avdelingen og forbereder uthenting og transport. Siste justeringer av plan meldes til koordinerende enheter og piloter slik at videre transport til Linköping kan gå så sømløst som mulig.

Morgenen etter skal pasienten hentes. Mye er gjort klart på forhånd og kuvøsen er klar med alt nødvendig utstyr for en lang flyreise. Teamet av lege, sykepleier og Safety offiser tar på seg den gule beskyttelsesdrakten.

Mens lege og sykepleier, iført fullt smittevern drakt, er inne hos pasienten, sitter Safety offiser og følger med på en monitor på utsiden. Det er ikke rom for den minste feil.ResqEU

– Man blir så fokusert på det medisinske. For å være sikker på at smittevernet blir ivaretatt så følger hun med på et kamera. Safety offiseren er legens og sykepleierens øyne i nakken. Hun følger med på at de skifter hansker på rett tidspunkt, at de ikke tar på noe eller kommer borti noe som gjør at smitte blir med ut av rommet. De har doble hansker, så når de bytter hansker står de aldri uten. Derfor tar alt lang tid og det er et møysommelig arbeid både før de går inn på rommet med å iføre seg smitteverndrakten, og desinfisere alt når smittevernkuvøse og personell kommer ut fra isolatet. Når pasienten er i kuvøsen og teamet har desinfisert seg og alt i nærheten, da kan de ta av draktene. Kommunikasjonen kan være vanskelig og den må foregå på engelsk. Pasienten blir liggende i kuvøsen i mange timer. Kuvøsen er en tett boks når du setter på lokket. Inne i kuvøsen er det undertrykk. Luft suges inn og luften som kommer ut er filtrert.

Når pasienten først ligger inni kuvøsen og er syk av en sykdom med høy smitterisiko og høy dødelighet, så er vi trygge utenfor uten  smittevernsbekledning.

Når de skal inn og hente pasienten har de på seg overtrykksdrakter. På forhånd må alt være klart. Du må ha tenkt igjennom alt og det er viktig ​at man har utstyret man trenger tilgjengelig inni kuvøsen, sier anestesisykepleier Hege Anita Aastrøm.

 Underveis får pasienten smerte​- og kvalmestillende ​medisiner. Teamet arbeider gjennom ​kuvøsens hanskeporter for å løse dette til pasientens beste.

– Det som kompliserer denne typen oppdrag er ivaretagelse av smittevernet, arbeidsmetodikk, teamsamarbeid og kommunikasjon, der formålet er å gjennomføre en trygg transport for både pasient, team og omgivelsene uten at smittestoffer spres, sier anestesilege Andreas E. Hansen.

– Teamet består av anestesilegelege, anestesi​/intensivsykepleier og Safety officer. Alle har sine definerte oppgaver. Legen og sykepleieren har ansvaret for behandling av pasienten, Safety offiseren har ansvar for smittevern og logistikk rundt det. De må kunne oppgavene sine godt og man må og kunne andres oppgaver i teamet sitt, så de kan komplementere hverandre hele veien, sier Aastrøm.

Imponerende koordinering

Hvis et land i Europa får inn en pasient med det de kaller høyrisikosmittesykdom, og de ikke har kapasitet til å transportere pasienten selv, så har mange land i Europa det man kaller et høyrisiko smittesenter. I Norge har Ullevål Universitetssykehus spesialbygde rom for å ta vare på slike pasienter.

– En setting vi ser for oss er at det kommer inn en pasient på et lokalt sykehus, der diagnosen kanskje ikke blir avdekket med en gang. Sykehuset mistenker eller får bekreftet at pasienten lider av en høyrisikosmittesykdom, de har hverken kompetanse og/eller lokaler til å behandle pasienten, og pasienten trenger å flyttes til et Høyrisikosmittesenter i samme landet eller til et annet land. Fordi dette er så spisset kompetanse, så er det ikke gunstig for alle land​ å ha en slik kompetanse tilgjengelig. Derfor har EU besluttet å etablerer en tjeneste som dekker hele Europa. Hvis for eksempel Hellas, som i dette caset, har en svensk borger hvor det avdekkes en høyrisikosmittesykdom.

I dette senarioet har ikke Hellas kapasitet eller midler selv til å ta den transporten. Da må Hellas og sykehuset sende en forespørsel til ERCC, som er EUs AMK-sentral i Brussel. Der vil de motta forespørselen fra Athen og Hellas om at det ligger en pasient som de ønsker at vi kan vurdere om vi kan transportere. Da kommer forespørselen fra ERCC til Norge, og både DSB, Helsedirektoratet og fly koordineringssentralen i Tromsø involveres. ​Den vakthavende teamlederen blir varslet og ​det ​starte​s en varslingsprosedyre. Høyrisiko-smittesykdommer er noe vi jobber lite med til daglig ​, så vi har en HID (high infection disease)-lege som tilhører CBRNE-senteret på Ullevål som vi konsulterer for råd og forventet sykdomsutvikling. Ved hjelp av konferanser innhente​r ​vi pasientopplysninger​og koordinere​r ambulansetransport til og fra både avleverende og mottakende sykehus, flight plan, nærmeste flyplass etc. Når alt det er klart, må vi vite: Er pasienten transportabel? Får pasienten plass i kuvøsen? Vil han tåle å ligge i kuvøsen? Hva er forventet sykdomsutvikling? Vi ønsker å transportere pasienten før tilstanden eventuelt forverres, da det vil føre til en mer kompleks, sier Aastrøm.

Første oppdrag

RescEU har så langt hatt ett oppdrag.

– Oppdraget ble tagget som et rescEU-oppdrag på grunn av smitte med resistent tuberkulose, sier Aastrøm.

– Det første oppdraget var å hente en tuberkulose-pasient fra Polen. Oppdraget ble nedskalert etter å ha snakket med infeksjonslege. Risikoen for spredning av tuberkulosebakterier i luften er minimal og det var heller ikke snakk om den ekstreme typen. Så da ble oppdraget nedskalert. Men vi brukte nesten et helt døgn på å forberede, sier anestesilege Andreas E. Hansen.

– I de forberedelsene brukte vi alle prosedyrene vi har utviklet. Da fikk vi testet at alt funket. Det er de mest alvorlige biologiske smittsomme sykdommene, ebola, krim kongo og lassa feber.

Når alle andre rygger, da vi skal inn! Så det er bra at man er godt trent! Vi stoler da på våre prosedyrer og utstyr, sier Tomlinson.

Fullverdig intensivavdeling

I den luftige hangaren et steinkast fra hovedterminalen på Gardermoen, står tre fly parkert. Den gjenkjennelige sterke gulfargen og de grønne bordene langs flykroppen, levner ingen tvil om hvilken tjeneste de tilhører. Men ett av flyene skiller seg litt ut: Det norske flagget har selskap av det blå EU-flagget.

ResqEU

Dette er Europas eneste ambulansefly som er spesielt satt av til å transportere pasienter med alvorlig smittsomme sykdommer. De norske legene, spesialsykepleierne og ambulansearbeiderne som er en del av NOJAHIP, har derfor et rescEU-emblem i tillegg til Luftambulanse-emblemet på den røde arbeidsdrakten. Når flyet ikke brukes til europeiske oppdrag, kan det brukes til ordinære oppdrag for luftambulansetjenesten i Norge slik at både personell og flygere opprettholder kompetanse og trening. Flyet er da stasjonert i Tromsø.

– Dette flyet er i realiteten en fullverdig intensivavdeling. Når vi frakter smittsomme pasienter, er hele poenget at pasienten ikke skal smitte noen fra vi transporterer ham fra sykehuset, til flyet, og så fra flyet, til det nye sykehuset, sier anestesilege Andreas E. Hansen.

Vellykket øvelse

ResqEUSiden rescEU er en ny tjeneste, er derfor vanskelig å si hvor mange oppdrag de vil utføre for EU.

– Vi har fått estimert 5–12 oppdrag i året, men det er vanskelig å sette tall på det fordi det ikke har vært en tilsvarende tjeneste før, sier Aastrøm.

Dagen er nesten over. Pasienten er levert trygt tilbake i «Linköping». Det er et svært komplekst og krevende arbeid og alt tar lang tid når smittevern skal imøtegås. Men øvelsen gikk helt etter planen!

Kilde: Sykepleien.no