Hopp direkte til innhold

Høyt blodtrykk – global utfordring

I Vest-Europa forårsaker høyt blodtrykk 22 % av alle hjerteinfarkt hvert år*. I anledning Verdens helsedag fokuserer WHO på høyt blodtrykk.

– Og dette med god grunn: På verdensbasis har én av tre høyt blodtrykk. For høyt blodtrykk øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Risikoen mangedobles dersom du også røyker, har høyt kolesterolnivå eller har diabetes. 

Lidelsen lar seg behandle gjennom livsstilsendringer og medisiner, men krever oppfølging av lege og egeninnsats. 

Hva er høyt blodtrykk?

Blodtrykket er trykket i kroppens pulsårer som bringer blodet fra hjertet og ut i kroppen. Trykket i pulsårene er høyest når hjertet trekker seg sammen og pumper blodet ut i kroppen. Det kalles det høye eller systoliske blodtrykket. Når hjertet slapper av mellom sammentrekningene, faller trykket igjen. Det kalles det lave eller diastoliske trykket.

Blodtrykket svinger i løpet av et døgn. Når du anstrenger deg fysisk; for eksempel ved arbeid, trening eller om du blir opphisset, stiger blodtrykket. Blodtrykket faller når du slapper av, og det er lavest når du sover. Derfor skal blodtrykket helst måles når du har hvilt 5–10 minutter. Det krever flere målinger over en periode for å fastslå om blodtrykket er høyt.

Blodtrykk måles i millimeter kvikksølv (mmHg) fordi blodtrykk tidligere ble målt med høyden av en kvikksølvsøyle med et kvikksølvmanometer. I dag brukes ofte elektroniske apparater.

Når er blodtrykket for høyt?

Hvor høyt blodtrykket bør være, avhenger av hvilke risikofaktorer for hjertesykdommer du har, og om du har hjerte/karsykdom, diabetes eller nyresykdom.

Blodtrykket målt på legekontoret bør være 140/90 eller under, dersom du er frisk uten økt risiko for hjerte- og karsykdom. Dersom man måler blodtrykket selv hjemme eller får utført en 24 timers blodtrykksregistering, ligger grenseverdiene lavere enn de tallene vi gjengir her.

Hos enkelte personer kan behandlingsmålet være enda lavere (under 135-130/80).

Det kan være tilfelle dersom du har:

  • åreforsnevring i hjertets kranspulsårer
  • diabetes med utskillelse av eggehvite i urinen
  • kronisk nyresykdom
  • hatt et hjerneslag eller hjertesvikt

Les mer om hjertesvikt her.

Slik senker du blodtrykket!

Slutt å røyke: Når du røyker, stiger risikoen for hjerte- og karsykdommer. Blodkarene får mer påleiringer og man får lettere blodpropper.

Gå ned i vekt: Ditt blodomløp belastes av overvekt. Noen kilo vektreduksjon vil oftest redusere blodtrykket målbart. Ofte skal det ikke mer til enn 30 minutters aktivitet hver dag, som en rask spaserttur hjem fra jobb.

Spar på saltet: Et lavt forbruk av salt senker blodtrykket. Et "vanlig" norsk kosthold inneholder som regel betydelig mer salt enn ønskelig. Ferdigmat inneholder ofte mye salt. Unngå å tilsette maten mye salt og styr unna salte matvarer. Sjekk saltinnholdet i brødet og pålegget du kjøper, dette er hverdagsmat som har mye å si for helsa. WHO mener at voksne skal ha et inntak på under 5 gram salt per dag. 

Drikk moderate mengder alkohol: Alkohol kan bidra til økt blodtrykk. Generelt bør kvinner unngå å innta gjennomsnittlig mer enn ett glass vin eller øl daglig. Menn bør ikke innta mer enn to. Drikker du mer enn dette, kan det være skadelig for helsen.

Vær i bevegelse: Gå en rask tur, slå plenen, svøm eller ta sykkelen – og hold et moderat tempo. Vær fysisk aktiv tilsvarende hurtig gange minst 30 minutter daglig.

Unngå stress: Det er ikke et problem å ha det travelt, men stress kan bidra til for høyt blodtrykk. Stress oppstår når du ikke føler at du har kontroll over tilværelsen. Sørg for å ha noen gode pauser i hverdagen.

Ta medisinen: Har du fått ordinert blodtrykkstabletter, er det viktig at du tar dem. Det er ofte nødvendig å ta flere typer blodtrykkstabletter for å få behandlet blodtrykket godt. Stopp aldri behandlingen uten å ha snakket med legen. Kontakt legen om du opplever noen form for ubehag.

Du har økt risiko for hjerte- og karsykdom dersom:

  • du røyker
  • har forhøyet kolesterolnivå
  • har diabetes
  • er mann over 55 år eller kvinne over 65 år
  • førstegradsslektninger har fått hjerte-karsykdom tidlig (menn før 55 år, kvinner f��r 65 år).
  • du veier for mye – midjemål over 94 cm for menn og 80 cm for kvinner
  • dine organer har tatt skade av blodtrykket, for eksempel fortykket hjertemuskulatur eller lett nedsatt nyrefunksjon

Her kan du lese mer om å ha for høyt kolesterol.

For høyt blodtrykk øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Risikoen mangedobles dersom du samtidig røyker, har høyt kolesterolnivå eller har diabetes.

For høyt blodtrykk påvirker:

Hjertet: Hjertet ditt tvinges til å arbeide hardere for å pumpe blodet rundt i kroppen. Det kan medføre at hjertemuskelen blir forstørret. Høyt blodtrykk over tid kan føre til at hjertemuskulaturen svekkes. Det kan gi hovne ben og pustebesvær ved fysisk aktivitet.

Blodkarene: Åreforsnevring utvikles raskere om du har høyt blodtrykk, særlig i hjertets kranspulsårer. Det gir risiko for hjertekrampe og blodpropp i hjertet.

Hjernen: Forhøyet blodtrykk er en vesentlig årsak til slag i form av blodpropp i hjernen eller hjerneblødning. Om lag 16 000 nordmenn rammes årlig av slag.

Nyrene: For høyt blodtrykk kan skade nyrene. Nyresykdommer kan på den annen side være årsak til for høyt blodtrykk.

Les mer om høyt blodtrykk her.

Publisert 04.04.2013

Kilde

WHOs faktaark High Blood Pressure, april 2013.