Hopp direkte til innhold

LHL – et speil av samfunnsutviklingen

En elev i Osloskolen tar pirquetprøven under 2. verdenskrig.

I år fyller LHL 70 år. – Vår historie kan også ses på som utviklingen av det moderne velferdssamfunnet, sier generalsekretær Frode Jahren.

– LHLs visjon er et bedre liv. Det var også målet til våre forgjengere, og det har vært den politiske rettesnoren for samfunnsutviklingen, påpeker Frode Jahren, som tok over generalsekretærjobben i 2008.

Et bedre liv 

Da LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke ble stiftet som Tuberkuløses Hjelpeorganisasjon (THO) 14. oktober 1943, var det for å hjelpe tuberkulosesmittede inn i arbeidslivet. På den tiden var tuberkulose en svært skambelagt sykdom.

– Utfordringene var store, men LHL tok tak i dem. Vi bidro til håp og et bedre liv for enkeltmennesker, og vi bidro til å endre samfunnet gjennom å gi de tuberkulosesmittede en plass i fellesskapet. I dag er ikke tuberkulose en stor utfordring i Norge, men den er det internasjonalt. Nå viderefører vi vårt engasjement mot sykdommen gjennom vår internasjonale tuberkulosestiftelse, LHL Internasjonal, som har prosjekter i flere land, forteller Jahren.

Se jubileumsfilmen:

Medisiner, vaksine og endrede levekår

Generalsekretæren synes LHL har en spennende historie som skiller seg fra mange andre interesseorganisasjoner.

– Det er noen viktige kjennetegn ved vår historie som jeg er veldig stolt av. Vi har utfordret det bestående, men alltid tatt ansvar. For oss har det hele tiden vært viktig å la handling følge ord. Vi har hatt gjennomføringsevne, og vi har utviklet oss i takt med nye utfordringer og samfunnsutviklingen. I sum har det gitt resultater for dem vi skal representere; de hjerte- og lungesyke og deres pårørende. Det er for eksempel ikke uten grunn at LHL-klinikkene Feiring og Glittre topper den nasjonale undersøkelsen av pasientopplevd kvalitet, fastslår han.

Frode Jahren ser tilbake til organisasjonens første leveår.

– I starten så LHL at de tuberkulosesyke trengte et bedre utdanningstilbud for å hindre utestengelsen av denne gruppen fra arbeidslivet. Krokeide yrkesskole ble opprettet i 1946.

Etter andre verdenskrig kom det nye medisiner, massevaksinasjon og bedre levekår som førte til at færre fikk tuberkulose. Samtidig økte oppmerksomheten på at også andre utfordringer, som hjerte-, kar- og lungesykdommer, ga uførhet. Derfor skiftet THO navn til LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke i 1961, forteller Jahren.

LHL har utviklet tilbudene

Han mener at det i tillegg til å opprette tilbud, også har vært viktig å utvikle dem.

– I dag er Krokeide en videregående skole som tilbyr yrkesopplæring til voksne fra hele landet.
Han peker også på hva som har skjedd gjennom utviklingen av tilbudene ved Glittre og Feiring.

– I ny tid kan vi eksemplifisere det gjennom Feiringklinikkens utvidelse til TAVI-behandling (ny og enklere metode for operativ behandling av trang aortaklaff). På et mer organisatorisk nivå viste etableringen av driftsselskapet LHL Helse i 2010 at vi klarer å gjøre nødvendige tilpasninger, sier Jahren.

Organisasjonen har opp gjennom årene vært en pådriver for et godt rehabiliteringstilbud, både gjennom egne virksomheter, men også gjennom lokale aktiviteter og politisk påvirkningsarbeid.

– Jeg er stolt av det tilbudet vi gir ved Feiring, Glittre, RørosKrokeideNærland og Skibotn, sier Jahren.

Trosset motstand

Historien om LHL er historien om en organisasjon som tar risiko og trosser motstand i de tilfellene der organisasjonen ser det nødvendig å gjøre en forskjell.

– I LHLs hjertesaker har det ikke nødvendigvis vært bred støtte fra Helse-Norge, men organisasjonen har ikke latt dette hindre gjennomføring av planer, sier Jahren.

LHL foreslo på 1970-tallet å sende norske hjertepasienter til England som en respons på den store mangelen på operasjonskapasitet i Norge innen hjertesykdom.

– Forslaget møtte motstand fra helsemyndighetene, men ble likevel gjennomført i form av Hjertebroen. Etter hvert mottok da også LHL midler fra staten og en del kommuner. Historien gjentok seg da LHL tilbød myndighetene å bygge en hjerteklinikk i Feiring. På tross av tidvis sterk motbør stod Feiringklinikken klar i 1989, og utgjør i dag et viktig bidrag i utredning og behandling av hjertesykdom.

LHL har alltid vært de lungesykes talsperson.

– Da staten ikke lenger ønsket å drive Glittre sanatorium i Hakadal, valgte LHL å overta eiendommen og bygningen i 1991. I ettertid er det blitt gjennomført en modernisering av bygningsmassen, og LHL har utviklet tilbudet til det man har i dag, sier en fornøyd generalsekretær.

Nytt sykdomsbilde

Kols har blitt den nye folkesykdommen. Ca. 370 000 nordmenn antas å ha kols, og så mange som om lag 280 000 har det uten å være klar over det.

– Det siste året har vi fått satt utfordringen på dagsorden, og vi har etablert oss som en sterk talsperson for de kolssyke, påpeker Jahren.

Han opplyser at LHL vil videreføre engasjementet for hjerte- og lungesyke, men samtidig bli enda tydeligere på hvilke nye utfordringer som samfunnet står foran.

– Innen helseutfordringer må vi ta på alvor Gro Harlem Brundtlands berømte ord om at alt henger sammen med alt. Ikke minst må vi ta inn over oss at mange blir syke som følge av blant annet tobakk, usunt kosthold og fysisk inaktivitet, sier Jahren.

Menneskene er sentrale i LHL

Frode Jahren er opptatt av menneskene i LHL.

– At menneskene er den viktigste ressursen, kan oppfattes som en klisje, men er ikke mindre riktig av den grunn. Med ca. 45 000 medlemmer fordelt på rundt 260 aktive lokallag og ca. 600 ansatte ved våre virksomheter, sier det seg selv hva som er vår viktigste kapital.

– Hadde det ikke vært for de som har vært aktive opp gjennom årene, og som er aktive i dag, hadde det ikke vært mulig å oppnå så mye som det LHL har klart gjennom 70 år.

Les mer om LHLs lokallag her.

– Vi er i den unike situasjonen at mens LHL Helse gir et tilbud til pasienter gjennom virksomhetene våre, sørger frivillige i organisasjonen for at mange tusen hjerte- og lungesyke får en møteplass eller et lavterskeltilbud i nærmiljøet sitt. Informasjon, ulike aktiviteter som trening, og likemannsarbeid, er viktige stikkord for denne imponerende innsatsen, sier Jahren, og ser fram til nye spennende utfordringer og muligheter for 70-årsjubilanten.

Publisert 30.09.2013