Hopp direkte til innhold

Bokanmeldelse: Hvordan få god helse?

En viktig bok for en viktig målgruppe, skrevet på målgruppens egne premisser. Men med et par skuffelser, dessverre.

Professor, overlege og spesialist i indremedisin og geriatri, Anette Hylen Ranhoff, som tidligere har gitt ut boken Godt liv – helsehåndbok for eldre, er nå redaktør for en ny helsehåndbok: God helse. Hva du selv kan gjøre.

Denne gang er målgruppen vanlige menn og kvinner fra 40-50-årsalderen og oppover. 

Norsk folkehelse kan bli bedre

Forfatterne, som er helsepersonell og aktive forskere innen aldersrelaterte sykdommer der livsstil har en betydning, hevder at uansett utgangspunkt er vår egeninnsats av stor verdi for å ha best mulig helse og livskvalitet. Innholdet og rådene er basert på forskning og klinisk erfaring. 

Selv om folkehelsen i Norge er god, kan den bli bedre. Mange gode leveår går tapt på grunn av tobakk, høyt blodtrykk, overvekt, alkohol, lav fysisk aktivitet og dårlig ernæring.

Boken viser oss hvorfor er det er slik og hva vi selv kan gjøre for å unngå dette. Hvert kapittel avsluttes med råd for egeninnsats og inspirasjon til selvhjelpslitteratur. 

Lov å ta fri på “tunge dager”

I målgruppen til boken er det sikkert mange som ønsker seg gode råd for å ta vare på egen helse, men det er også mange som verken lar seg motivere av en pekefinger eller har tro på at de noen gang skal delta i et Birkebeinerrenn eller -løp. Disse tas på alvor gjennom hele boken.

Den er også troverdig på at livet går opp og ned:

“Når det kommer dager hvor livet føles ekstra tungt, er det lov å ta “fri” og glemme alt det fornuftige som står i denne boka eller som legen har sagt. Så kan de gode dagene heller utnyttes best mulig”, skriver lege i spesialisering i indremedisin og geriatri, doktorgradskandidat Marius Myrstad, om aktivitet og mestring etter hjerteinfarkt.

Samme tilnærming har redaktøren og medforfatter, ernæringsfysiolog og doktorgradskandidat, Randi Julie Tangvik, når de skriver om vektkontroll og manges utfordringer med å holde seg til normalverdiene:

“Mange ønsker å gå ned i vekt, men for godt voksne som ellers er friske, er det viktigere å unngå vektøkning ved å ha en aktiv og sunn livsstil, enn om man veier litt mer enn normalverdiene”. 

Skuffende om kols

Selv om boken handler om noe så alvorlig som helse og sykdommer, har den en positiv grunntone ved at forfatterne legger vekt på at man kan ha god helse selv om man har noen sykdommer og skavanker.

Målet er å fremme god helse og inspirasjon til en sunn og god livsstil – “til glede for deg selv og andre”, som det heter.

På ett område skuffer boken, og det er i omtalen av kols (kronisk obstruktiv lungesykdom). Man skal ikke måle kvalitet på innholdet i antall sider, men mens det gis en solid innføring i diabetes type 2 på 15 sider, hjertesykdommer og blodtrykk på 32 sider og kreft på 50 sider, er den nye folkesykdommen kols avspist med 8 sider.

Ikke bare i antall boksider, men også i omtalen av hvor mange som har kols, blir sykdommen undervurdert. Mens nye tall, blant annet gjengitt i myndighetenes NCD-strategi fra 2013, viser at så mange som rundt 400 000 personer kan ha kols, oppgis her antallet til 200 000.

Med et slikt utgangspunkt er det kanskje ikke rart at forfatterne, redaktøren og overlege og spesialist i lungesykdommer, Hallvard Theodor Skullerud, heller ikke skriver navnet på den viktigste interesseorganisasjonen for mennesker med kols riktig? (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke har blitt til Landslaget for hjerte- og lungesyke.)

Manglende kildehenvisninger

Boken er også svak når det gjelder kildehenvisninger, noe som gjør den mindre attraktiv som mulig oppslagsbok for oss som jobber med helserelaterte spørsmål. Når for eksempel Tangvik viser til at effekten av omega-3-tilskudd nå er omstridt, og at slike tilskudd derfor ikke kan generelt anbefales, hadde kilder utover henne selv vært interessante. 

På flere områder går forfatterne inn i debatten om screening, og holdningen er skeptisk til dette som generell helsekontroll. Det er ikke vanskelig å dele redaktørens oppfatning om at det mye viktigere å være var på endringer i sin egen helse og oppsøke lege ved symptomer eller tegn på sykdom.

Likevel er ikke argumentene som presenteres sterke nok til uten videre å avvise at for eksempel en generell lungefunksjonstest av røykere over 35 år kunne hatt stor effekt i kampen mot kols.

Sunn fornuft og gode råd

På slutten av boken tar spesialsykepleier og doktorgradskandidat, Frøydis Bruvik, opp et viktig tema: Rollen som pårørende. Kapitlet handler om kunsten å finne balansen mellom å være en ressurs for sine nærmeste og å ta vare p�� seg selv. 

Det er ingen tvil om at Hylen Ranhoff og hennes medforfattere har skrevet en viktig bok for en viktig målgruppe på målgruppens egne premisser. Her får man kunnskapsbaserte råd i en helhetlig tenkning ispedd det folk vil oppfatte som sunn fornuft.

Spørsmålet er imidlertid hvordan målgruppen skal oppdage boken, og om det store flertallet av de som bør lese den vil dykke lengre ned i helseproblematikken enn det som de gis anledning til i kortere artikler i tabloidaviser og ukeblader. 

Norsk folkehelse trenger imidlertid at boken blir lest, og kroppen til norske 40-50-åringer fortjener at kunnskapen blir tatt på alvor og rådene fulgt.

Gjør de det, kan de få bedre helse!

God helse. Hva du selv kan gjøre.

Anette Hylen Ranhoff

Kom forlag

Pris: kr 299,–

Publisert 10.03.2014