LHL

Hopp til innhold

Foto: Christopher Olssøn

Forsker på treningsmetoder for sarkoidosepasienter med fatigue

I de neste tre-fire årene skal Anita Grongstad, fysioterapeut og doktorgradsstudent ved LHL-klinikkene, samle data om treningsmetoder for sarkoidosepasienter. Målet er å komme frem til treningsmetoder som gir mindre grad av fatigue.

Fatigue er definert som en overveldende følelse av tretthet, mangel på energi og følelse av utmattelse. Les mer om fatigue.

– I mange år har jeg jobbet på sarkoidoseteamet på LHL-klinikkene Glittre, hvor jeg daglig møtte utfordringer med hvordan trene denne pasientgruppen, der fatigue er et av de mest fremtredende symptomene, forteller Anita Grongstad.

Les mer om sarkoidose her.

Er noen typer trening bedre enn andre?

Mange pasienter er redde for at trening kan forverre fatigue og sykdommen. Samtidig er det vist at vist at sarkoidosepasienter som er godt trent (høyt oksygenopptak) har mindre grad av fatigue versus de som er dårligere trent. Men er det høy intensitet over kort tid, eller moderat belastning over lang tid som påvirker fatigue mest? Dette håper hun og kollegaene å finne svar på slik at de kan gi anbefalinger om mer optimale treningsmetoder med tanke på fatigue.

Av ca. 1200-1500 pasienter med sarkoidose i Norge kommer det årlig ca. 30 til LHL-klinikkene Glittre.

– Jeg trenger 40 pasienter for å kunne gi pålitelige svar på mine spørsmål. Derfor planlegger jeg å bruke to år på å inkludere for å få nok pasienter, sier Grongstad.

Styrketrening og utholdenhetstrening med forskjellig intensitet

Hovedintervensjonen er trening, hvor pasienten skal gjennomføre fire treningsøkter: to med styrketrening og to med utholdenhetstrening.

Styrketreningen består av en økt med høy belastning og få repetisjoner (4 sett med 5 repetisjoner) som skal sammenliknes med en økt med lav belastning og mange repetisjoner (2 x 25 repetisjoner). Utholdenhetstreningen er intervaller med høy intensitet (4 x 3 minutter) versus kontinuerlig langkjøring med moderat intensitet (70-75 % av maksimal hjertefrekvens).

Graden av fatigue registreres subjektivt før, rett etter og 24 timer etter endt treningsøkt. I tillegg skal en aktivitetsmonitor som pasientene har rundt livet registrere all form for aktivitet for å gi informasjon om det daglige aktivitetsnivået påvirker fatigue.

En maksimal belastningstest på tredemølle vil bli tatt ved innkomst og utreise, for å se om maksimale og submaksimale verdier har endret seg, og om dette er knyttet til pasientenes egen beskrivelse av fatigue. De vil også måle oksygenopptaket både ved oppstart og etter fire uker.

Første pasientgruppe er i gang

De første pasientene kom i begynnelsen av april. I og med at innsamling av data må strekkes over to år, håper Grongstad å kunne komme med resultater i løpet av 2017/2018 og avslutte prosjektet med en doktorgradsavhandling i 2019.

Prosjektgruppen består av Anne Edvardsen (forsker og avdelingssjef ved poliklinikk og laboratorietjenester på Glittre) som hovedveileder samt Line Oldervoll (professor II, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU og FoU sjef LHL-klinikkene). Martijn Spruit (ved CIRO i Nederland og Hasselt University i Belgia) og Nina Vøllestad (professor, instituttleder ved Institutt for Helse og Samfunn, UiO) er medveiledere.

Publisert 19.04.2016