Hopp direkte til innhold
Foto: Christopher Olssøn

En mer aktiv og helhetlig hjernehelse- og hjerneslagpolitikk

En av tre rammes av hjernesykdom i løpet av livet, og hvert år får ca. 12 000 nordmenn hjerneslag. Opp mot 70 000 lever med gjennomgått slag, og antallet pårørende er atskillig høyere. Nasjonal hjernehelsestrategi og pakkeforløp ved hjerneslag er viktig for å styrke hjernehelseområdet.

LHL mener at selv om det nå skjer mye på hjernehelse- og hjerneslagområdet, er det behov for å gjøre mer. Helsedirektoratets statusrapport for hjernehelse bekrefter dette, ikke minst innen hjerneslag:

Det er uønsket variasjon i behandlingstilbudet og kompetansen ved de rundt 50 sykehusene som behandler hjerneslag i Norge, det er behov for mer likeverdige nasjonale tjenester innen akutt hjerneslag, det er store geografiske variasjoner i omfang og kvalitet på rehabiliteringstilbudet mellom kommunene og i spesialisthelsetjenesten, og for få slagrammede har en aktiv individuell plan.

Nå er det viktig at kunnskap fra statusrapporten for hjernehelse og Pårørendealliansens store diagnoseuavhengige pårørendeundersøkelse 2016 – som blant annet viser at 74 prosent svarer at pårørenderollen påvirker deres egen helse negativt – gjenspeiles i for eksempel nasjonal hjernehelsestrategi og pakkeforløp ved hjerneslag, og følges med tiltak opp i de årlige statsbudsjettene.

Samfunnets mål må være en reduksjon i forekomsten av hjernesykdommer generelt og hjerneslag spesielt, funksjonsnedsettelse etter slike sykdommer og tidlig død som følge av disse. Politikken og innsatsen må rettes mot å forebygge at mennesker rammes av hjernesykdommer og hjerneslag, sikre best mulig behandling og gjenopptrening for de som har blitt syke og gi best mulig støtte til de rammede og pårørende.

Med utgangspunkt i dette har LHL nå ni krav til helsemyndighetene og helsepolitikerne:

1) Økt forskningsinnsats på hjernesykdommer, inkludert hjerneslag:

Det europeiske hjernerådet konkluderer med at dårlig hjernehelse koster nesten 800 milliarder euro årlig bare i Europa. Det er like mye som hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes koster til sammen. Ifølge Hjernerådet går kun ca. åtte prosent av norske forskningsmidler som til hjerneforskning.

2) Nasjonalt tilbud med screeningløsninger for atrieflimmer:

Atrieflimmer gir en femdoblet risiko for hjerneslag sammenlignet med den generelle befolkningen. Helsemyndighetene må etablere et nasjonalt tilbud med screeningløsninger for atrieflimmer hos risikogrupper, enten i offentlig regi eller gjennom å motivere til bruk av nye teknologiske løsninger for privatpersoner.

3) Ny bevilgning til symptomkampanje hjerneslag:

Ved å umiddelbart ringe 113 ved symptomer på hjerneslag kan man bidra til å spare liv og forebygge alvorlige utfall. Symptomkampanjer, som Helsedirektoratet har kjørt og kjører, må gjentas da studier viser at effekten av kampanjer er gode, men avtar etter ca. seks måneder. Symptomkampanjer ved slag er samfunnsøkonomisk fornuftig, da et hjerneslag i snitt koster samfunnet over 600 000 kroner.

4) En styrket ambulansetjeneste og lovfestet responstid:

En kartlegging gjennomført av LHL og Ambulanseforbundet basert på SSBs siste oversikt viser at antall ambulanser har sunket med 14 prosent siden 2002, samtidig som folketallet i Norge har økt med 14 prosent i samme tidsperiode. I løpet av disse 15 årene har også oppdragsmengden for ambulansetjenesten i Norge økt med 46 prosent.

5) Økt tetthet av CT-skannere gjennom nasjonal CT-plan:

Ved hjerneinfarkt mister man to millioner hjerneceller hvert minutt, og optimal behandling – trombolyse (blodproppløsende middel) – må gis innen 4,5 timer. For å stille diagnosen hjerneslag må det tas CT (computertomografi). Økt tetthet av CT-skannere i et land med store avstander som Norge kan bidra til at flere kommer tidsnok til optimal behandling.

6) Bedre logopeddekning i kommunene:

En landsomfattende undersøkelse fra Afasiforbundet fra juni i år viser at åtte av ti kommuner har for dårlig tilbud om språkhjelp til personer med afasi. Helsedirektoratets statusrapport om hjernehelse og Rambøll Management Consulting kartlegging av tilbudene i norske kommuner, som en del av direktoratets rapport, bekrefter samme utfordring.

7) Økt oppmerksomhet om psykisk helse og fatigue:

Mange slagrammede opplever depresjon og angst etter hjerneslag. Opp mot 70 prosent sliter med fatigue (utmattelse). Samfunnets økte oppmerksomhet på psykisk helse må også gjelde for slagrammede og pårørende. LHL mener at fastleger med slagrammede som pasienter uoppfordret må stille spørsmål om psykisk helse, spesielt i tidlig fase, og aktivt følge opp pasienten. På den måten kan psykiske problemer forebygges, og de som sliter med dette og ikke selv tar det opp, kan få nødvendig hjelp og støtte. Kunnskapen om og informasjonen om fatigue må også bli bedre, ikke minst må arbeidsgivere ha kjennskap til hvordan fatigue virker, slik at de kan bidra til bedre tilrettelegging for slagrammede som skal forsøke å komme tilbake i arbeidslivet.

8) Tiltak for å få flere unge slagrammede tilbake i arbeid:

Ca. 20 prosent av de som får hjerneslag er yrkesaktive, ifølge Norsk hjerneslagregister. Tre måneder etter slaget er, ifølge samme register, yrkesdeltakelsen halvert, og hvert år blir ca. 600 uføretrygdet som følge av slag, viser NAV-tall. Mange kan ikke komme tilbake i arbeidslivet, men langt flere enn de som i dag kommer seg tilbake ønsker å jobbe igjen. 12. oktober varslet arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie at departementet vil sette ned et utvalg som skal foreslå tiltak for å få flere ut i arbeidslivet. Departementet må ha oppmerksomhet på de slagrammede og andre grupper med funksjonsnedsettelses situasjon i dette arbeidet.

9) Nasjonal strategi for pårørende og familieomsorg:

Rundt 800 000 mennesker er eller blir pårørende i Norge hvert år og de står for nesten halvparten av all omsorgen som gis her til lands, i følge Pårørendealliansen. Mange pårørende og familier står i svært krevende situasjoner i lang tid. Den diagnoseuavhengige Pårørendeundersøkelsen 2016 dokumenterer store utfordringer for pårørende (blant annet svarer 74 prosent at rollen påvirker deres egen helse negativt, nesten 25 prosent yter omsorg i 30 timer eller mer per uke og mange har brukt egenmeldinger og sykemeldinger for å ta seg av dem de er pårørende til osv.).

Publisert 01.11.2017