Hjerte- og karsykdom og kulde

Forekomsten av akutte hjerteinfarkt øker ved kulde ⁽¹⁾. Dette kan muligens forklares av at lufttemperaturen påvirker hjerte- og karsystemet. De nøyaktige mekanismene er ikke helt kartlagt. Hos personer med koronarsykdom (sykdom i hjertets kransårer) er kulde med på å fremprovosere smerter i brystet (angina pectoris), noe som skyldes at tilførselen av oksygen til hjertet ikke er tilstrekkelig til å forhindre blodmangel i hjertet. Eksperimentelle studier har også vist at eksponering for kulde også øker LDL-kolesterolet og muligens gjør plakk – fettavleiringer – i årene mer utsatt for å sprekke ⁽²⁾ og dermed utløse blodpropp og infarkt.

Kulde får også pulsen til å øke, som regel med rundt 5–10 slag i minuttet, i tillegg til at blodtrykket øker. Dette er et resultat av at hjertet forbruker mer oksygen. En såkalt ”kuldesjokk-refleks” gjør dessuten at reseptorer i huden får nervesystemet til å trekke blodårene sammen. Dette skal sørge for å redusere tap av kroppsvarme. Nedkjøling av hudoverflaten øker dermed også motstanden i årene og det diastoliske blodtrykket (undertrykket). Etter hvert som blodtrykket stiger, må hjertet pumpe hardere. Dette får arteriene til å bli stivere og mindre elastiske. 

Unngå hard trening og tung aktivitet

Fysiske anstrengelser ved kulde øker risikoen ytterligere. Noen hjertesyke pasienter kan få brystsmerter av kulde og kan bli anbefalt av lege å unngå trening ute i kulda. Dette varierer fra person til person. Lege og hjertespesialist Wasim Zahid sier:

"Ned til minus 10 grader er det stort sett greit for hjertepasienter å bevege seg ute. Men ta følgende forholdsregler:

• Kle godt på deg.
• Varm opp forsiktig, og ikke gå på raskt med en gang.
• Kjenner du ubehag, ro ned, snu og gå rolig tilbake igjen.
• Går du alene, er det lurt å si ifra hvor du skal, eller å ha med seg mobilen."

LHL anbefaler å ikke trene hardt ute når det er under 10 minusgrader ute, men en rolig skitur er OK.

Hjertelege og medisinsk rådgiver i LHL, dr. Helge Istad, utdyper dette i et intervju med ABC Nyheter, hvor han sier:

– Vi fraråder tyngre aktiviteter ute i kulda for pasienter med kjent hjertesykdom. Snømåking, særlig måking av tung våt snø, er en meget tung fysisk aktivitet. Det er ikke få personer som har fått sitt første hjerteinfarkt etter slik aktivitet.

Dersom du må måke snø, bør du ta deg god tid og løfte lette mengder om gangen, anbefaler Istad. (ABC nyheter: – Det er ikke få som har fått sitt første hjerteinfarkt etter snømåking)

Med kulde kan også luftkvaliteten ble dårligere, noe som i sin tur også øker risikoen for hjerte- og karsykdom og luftveissykdommer.

Les mer: Luftforurensning er knyttet til mer åreforkalkning og hjertesykdom.

Les mer: Kulde kan gi usunn uteluft.

Er folk i nord bedre rustet mot kulde?

Den økte forekomsten av hjerteinfarkt i kuldeperioder har vært vist både på den nordlige og sørlige halvklode. Én internasjonal studie har vist at 20 ganger så mange i verden dør av kulde som av varmt vær ⁽³⁾. Studien beregnet at kulde var årsak til om lag 7 prosent av alle dødsfall.

I den store Tromsø-undersøkelsen, hvor alle hjerteinfarkt fra 1974 til 2004 ble undersøkt, var det imidlertid bare en knapp økning i hjerteinfarkt i kuldeperioder, men personer over 65 var spesielt utsatt ⁽⁴⁾. Allikevel var risikoen liten. Samme undersøkelse viste imidlertid at det diastoliske blodtrykket, puls og kolesterolnivåene var noe forhøyet i vintermånedene ⁽⁵⁾. Ifølge forsker Laila Hopstock og kollegaer er det mulig at folk som bord i nord takler et røffere klima bedre, blant annet ved å kle på seg godt og ta forbehold.

Mer hjerteflimmer om vinteren

Tørr luft og kulde har også vist seg å være knyttet til atrieflimmer (hjerteflimmer) blant hjertepasienter, mens flere studier har funnet at anfallsvise (”paroksysmale”) hjerteflimmer oftere skjer om vinteren, noe som henger sammen med lavere temperatur og lufttrykk ^(6-7).

Andre hjerte- og karsykdommer som ser ut til å øke i forekomst om vinteren er dyp venetrombose (blodpropp i bena), lungeemboli (blodpropp i lungene), sprukket aortaaneurisme (utposning av hovedpulsåren), hjerneslag og hjertesvikt. Årsakene til at disse øker om vinteren er ikke kjente, men livsstil, økt kolesterol, blodtrykk og puls, økte nivåer av faktorer som får blodet til å levre seg (koagulasjonsfaktorer) og hormonelle endringer spiller kanskje en rolle. I amerikanske undersøkelser har det også blitt funnet at immunforsvaret er mer betennelsesfremmende om vinteren enn og sommeren eller høsten ⁽⁸⁾.

Kilder

1. Effects of ambient temperature on the incidence of myocardial infarction. Heart, 2009.
2. The effects of cold and exercise on the cardiovascular system. Heart, 2015.
3. Mortality risk attributable to high and low ambient temperature: a multicountry observational study. The Lancet, 2015.
4. The effect of daily weather conditions on myocardial infarction incidence in a subarctic population: the Tromsø Study 1974–2004. Journal of Epidemiology and Community Health, 2012.
5. Seasonal variation in cardiovascular disease risk factors in a subarctic population: the Tromsø Study 1979–2008. Journal of Epidemiology and Community Health, 2013.
6. Drier Air, Lower Temperatures, and Triggering of Paroxysmal Atrial Fibrillation. Epidemiology, 2015.
7. Seasonal Variation in Paroxysmal Atrial Fibrillation: A Systematic Review. Journal of Atrial Fibrillation, 2015.
8. Seasonal Variations of Complete Blood Count and Inflammatory Biomarkers in the US Population - Analysis of NHANES Data. PLoS One, 2015.