Hopp direkte til innhold

Slik beregnes risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag

Nytt, norsk verktøy for å kartlegge risiko for å få hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Ved å vite alder, kjønn, røyking, blodtrykk og kolesterolverdier kan legen vurdere din 10-årsrisiko for å få et akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag. En ny såkalt ”risiko-score” som er spesielt tilpasset den norske befolkningen er utviklet av forskere ved blant annet Folkehelseinstituttet. En liknende metode brukes allerede, men den sier bare noe om risiko for dødelig hjerte- og karsykdom. Den nye modellen – som kalles NORRISK 2 - viser seg å forutsi risiko godt.

I år vil helsemyndighetene utgi nye retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdom. NORRISK 2-modellen inngår i de nye retningslinjene. Ved å bruke denne kan legen vurdere behovet for å behandle risikofaktorer med legemidler.

Modellen er ment for pasienter fra og med 45 til og med 74 år.

Les mer hos Folkehelseinstituttet.

Hjerte- og karsykdom skyldes som regel ikke én risikofaktor alene, men av den kombinerte “risikoprofilen”. En mann på 60 år som har et normalt kolesterolnivå på 5 og som røyker kan for eksempel ha høyere estimert 10-årsrisiko for hjerte- og karsykdom enn en kvinne i samme alder som har et kolesterolnivå på 7, men som ikke røyker.

Grenser for forebyggende behandling

I første rekke bør høye risikofaktorer for hjerte- og karsykdom behandles ved hjelp av livsstilsendring. Dersom det ikke gir effekt, kan medisiner vurderes. Terskelen for å gi medisiner avhenger av personens alder, og er lavere for unge voksne enn for eldre. Dersom man har et totalt kolesterolnivå på 7 eller mer, eller et systolisk blodtrykk på 160 eller mer, skal man vurdere å gi medisiner uavhengig av den øvrige risikoen.

I tillegg til alder, kjønn, røyking, blodtrykk og kolesterol kan man også ta med andre risikofaktorer i beregningen. Dersom man for eksempel har lavt HDL-kolesterol eller foreldre som har hatt tidlig hjerteinfarkt, bør risikoen justeres opp.

Publisert 20.03.2017