Hopp direkte til innhold

LHL inviterer helseminister Bent Høie til offentlig-ideelt samarbeid

Siri Skumlien, Direktør LHL-sykehuset Gardermoen
Siri Skumlien, Direktør LHL-sykehuset Gardermoen

Siri Skumlien, sykehusdirektør ved LHL-sykehuset Gardermoen inviterer helseminister Bent Høie til et mer forutsigbart offentlige-ideelt helsesamarbeid, i forbindelse med dagens innspillsmøte som ministeren hadde invitert til i utformingen med ny nasjonal helse- og sykehusplan.

– Uten en aktiv innsats og samarbeid med ideelle helseaktører og frivilligheten vil ikke det offentlige helsevesenet alene makte å møte fremtidens helseutfordringer i Norge, sier Skumlien.

Hun viser til at det i 1950 så var det mer enn syv i yrkesaktiv alder per pensjonist, mens vi i 2050 kan forvente oss om lag to yrkesaktive per pensjonist.

Denne neste eldrebølgen kan for alltid forandre helsevesenet i Norge – og føre til en irreversibel todeling av helsetilbudet. Hvordan har helseminister Bent Høie og de politiske lederne tenkt å møte denne utfordringen? Vi trenger økt behandlingskapasitet i Norge fremover, men vi trenger også å forebygge og rehabilitere enda mer, sier Siri Skumlien og inviterer helseministeren til at aktivt og forutsigbart offentlig-ideelt helsesamarbeid for å møte fremtidens helseutfordringer. Hun viser til at ministeren har et flertall i stortinget i ryggen for mer aktivt å benytte ideelle aktører i det nasjonale helsearbeidet.

En krone blir til to

Hun begrunner fordelen med å benytte ideelle aktører i helsevesenet med at ei krone brukt på LHL betyr to kroner tilbake i form av frivilligheten.

LHL har

  • 52 000 medlemmer
  • 250 lokallag
  • LHL trimmer 10 000 mennesker hver eneste uke
  • LHL gjennomfører 50 000 kurstimer innen helse årlig
  • LHL utdanner likemenn til alle landets sykehus

Fordel med mindre enheter

Skumlien trekker frem at LHLs helsebarometer som ble utført av Sintef og lagt fram i 2015 viser at befolkningen prioriterer nærhet til sykehus og lege, godt utdannet helsepersonell, effektiv behandling og korte ventetider.

– Spesialiserte helsetjenester forutsetter spesialiserte fagfolk, behandlingslinjer og utstyr, men det er ikke lenger nødvendig å samle alt på ett geografisk sted. Mye tyder på at både effektivitet og samhandling lider dersom helseenhetene blir svært store, sier Skumlien som også understreker at spesialisthelsetjenesten er mer enn sykehus.

Tettere på kommunehelsetjenesten

– LHL har for eksempel tatt initiativ til å bringe lungespesialister i nærmere kontakt med pasienter og fagfolk i kommunehelsetjenesten. Dette finnes det også gode eksempler på fra psykisk helsevern. Dette er en måte å jobbe på som gir bedre pasientbehandling og økt ressursutnyttelse. Da kan ikke all spesialisert helsetjeneste kun foregå i sykehus, men også i større grad i fysisk nærhet til kommunehelsetjenesten. I dag setter de økonomiske skillelinjene mellom kommuner og regionale helseforetak barrierer for en slik utvikling, sier Skumlien.

Publisert 20.06.2018