Hopp direkte til innhold
Foto: Shutterstock

Topp 5: Hvilke dietter man bør unngå i 2019

Kost- og ernæringsforbundet i Delta, Kliniske Ernæringsfysiologers Forening tilknyttet Forskerforbundet og Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke presenterer årets Topp 5-liste over dietter/slankekurer folk med fordel kan unngå i 2019.

  1. Carnivoredietten (kjøttspiserdietten)
  2. Aktivt kull-dietten
  3. Lektinredusert kost
  4. Eplesidereddikdietten
  5. Slankekaffe

Juryen har med glede sett hvordan folks interesse for ernæring, kosthold og helse har økt de siste årene. Interessen får gjerne en markant oppsving ved inngangen til et nytt år, når folk ønsker å kvitte seg med de ekstra kiloene en vellykket julefeiring ofte medfører. Nytt år og nye muligheter!

Det er med forbløffelse at juryen konstaterer at mange gjør betydelige anstrengelser for å gjøre dette mest mulig komplisert. Den ene vidunderkuren etter den andre lanseres, hvis sannhetsvitner ofte er personligheter fra underholdningsindustrien. De fleste diettene er harmløse for friske personer, men så er det noen som skiller seg ut som kuriøse, og andre som kan være bent frem skadelige.

Juryen maner til forsiktighet. Det er sjelden en god idé å kutte ut hele matvaregrupper uten å konsultere autorisert helsepersonell. Man kan gå ned noen kilo på kort sikt, til gjengjeld kan man få mangelsykdommer på lang sikt, fordi man går glipp av essensielle næringsstoffer.

Det finnes dessverre ikke tryllestaver eller vidunderkurer. Det fornuftige er å spise variert og balansert, i passe mengder, og bevege seg litt mer. Det handler om at kroppen skal forbrenne flere kalorier enn den får tilført. I bunn og grunn å følge Helsedirektoratets kostråd. Det er ikke så sexy, men det virker.

Juryen anerkjenner imidlertid prinsippet om individets frihet. Dersom man ønsker å bruke tilværelsen på å følge en unødvendig komplisert diett, så skal vi ikke ta fra folk gleden ved å gjøre dette.

Det er med en viss munterhet juryen presenterer årets Topp 5-liste. For å komme i betraktning bør dietten være ernæringsfaglig tvilsom, basert på pseudovitenskap, kostbar, ressurskrevende eller potensielt helseskadelig. Eventuelt bare tøysete.

Juryen har bestått av:

  • Arnt Steffensen, leder i Kost- og ernæringsforbundet i Delta
  • Mandeep Kaur Bains, leder i KEFF - Kliniske Ernæringsfysiologers Forening tilknyttet Forskerforbundet
  • Erik Arnesen, helsefaglig rådgiver i LHL - Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke

Informasjon om de ulike diettene, med juryens kommentarer:

Kjøttspiserdietten (carnivoredietten)

Hva skal dette være godt for?

Dette er det motsatte av vegandiett. Man skal kun spise kjøtt, det vil si ikke frukt, grønnsaker eller korn i det hele tatt. Mange unngår dessuten meieriprodukter og egg. Tilhengerne av carnivoredietten poengterer at karbohydrater ikke er et essensielt næringsstoff for mennesket, ettersom kroppen selv kan omdanne aminosyrer til glukose.

Juryens dom

Det finnes ingen dokumentasjon på at kjøttdietten virker, eller er godt for noe som helst. Den er upraktisk, uforsvarlig og fremfor alt usunn. Dersom man utelukker planter og meieriprodukter vil ikke kroppen få i seg fiber, og vil mangle viktige næringsstoffer som jod, folat, kalsium, vitamin A og vitamin C. Inntaket av mettet fett vil bli dobbelt så høyt som anbefalt. Sannhetsvitner er gjerne enkeltkjendiser med en politisk agenda, som liker å test ut ekstreme ting på kroppen.

Det er mange råvarer som ikke er essensielle, som mennesket fint kan overleve uten, som for eksempel korn og melk. Det betyr ikke nødvendigvis at det fører til en optimal helse. Blant bieffektene som kan oppstå ved kun å spise kjøtt finner vi skjørbuk og forstoppelse. Juryen antyder at en eventuell vektreduksjon nok kan skyldes at man etter en viss tid blir møkk lei av å bare spise pølser og koteletter, og dermed spiser mindre.

Aktivt kull

Hva skal dette være godt for?

Aktivt kull er spesialbehandlet og suger til seg giftstoffer i kroppen. Kullet reduserer opptaket av de skadelige stoffene, og fungerer dermed som et detox-middel. Siden kull er et fremmedelement som kroppen ikke absorberer, fraktes dermed både kull og giftstoffer ut av systemet, gjennom avføringen. Aktivt kull hevdes også å hjelpe for bedre hud og hvitere tenner, og skal kurere fyllesyke.

Juryens dom

Plutselig dukket det opp smoothie med svarte prikker, og folk pusser tennene med svart tannkrem. Juryen erkjenner at stålgrå softis ser tøft ut, og gir honnør til aktivt kull som medisin, ettersom det hjelper mot både feriemage og forgiftninger. Essensen er at kull binder til seg giftstoffene, og frakter det ut av kroppen på den vanlige måten. Problemet er at kullet ikke gjør forskjell, for i samme slengen rasker det med seg vitaminer og næringsstoffer. Kullet kan dermed redusere effekten av en ellers vitaminrik fruktdrikk. Litt mer alvorlig er at kull av samme grunn kan redusere virkningen av medisin. Juryen synes det er hyggelig at de gode, gamle kulltablettene får en liten touch av glamour, men mener for øvrig at dette er aktivt tull.

Lav lektin-diett

Hva skal dette være godt for?

Lektin er et protein som finnes i korn, bønner, nøtter, grønnsaker, frukt, kjøtt, egg og meieriprodukter. Proteinet hevdes å gjøre maten giftig, og dette skal være årsaken til mange av de matallergiene og livsstilssykdommene mange sliter med i dag. Man skal derfor fjerne matvarer som inneholder dette. Dietten ble kjent gjennom boken Planteparadokset av den amerikanske legen Steven Gundry, som mener at å spise en tomat eller paprika er som å starte en «biologisk krigføring» i kroppen.

Juryens dom

Lektiner finnes i de fleste matvarer. Det er riktig at de kan være skadelige, og kan for eksempel føre til tarmproblemer. For å bryte ned lektin må maten kokes, og naturen er da også så viselig innrettet at kun de færreste spiser rå bønner og korn. Et vanlig kosthold er anslått å inneholde opp mot 200 milligram per dag, men denne mengden er trolig altfor liten til å være skadelig.

Dietten innebærer å fjerne råvarer som inneholder disse proteinene, og er en tidkrevende og komplisert øvelse. Dette er en variant av lavkarbodietten, og mange vil nok oppleve vektreduksjon. Men å kutte ut hele matvaregrupper er en helsemessig risikoøvelse, ettersom kroppen går glipp av andre viktige næringsstoffer. Man må gjerne kjøpe dyre spesialprodukter som erstatning. Å spise frukt, grønnsaker, belgfrukter, nøtter og grove kornprodukter har derfor større fordeler enn ulemper.

Det finnes god forskning som indikerer at enkelte personer med visse mage- og tarmsykdommer bør spise mindre lektin-rik mat. Enkelte lektiner er veldig giftige, og kan forårsake sammenklebing av røde blodlegemer. Det er en svært alvorlig tilstand som fører til mange små infarkter og permanente skader i vitale organer. Men: Det er ikke noen grunn for vanlige, friske mennesker å sette seg selv på denne dietten. De aller fleste mennesker spiser lektinholdige matvarer hver dag, og samfunnet ville utvilsomt lagt merke til det, om størsteparten av befolkningen gikk rundt med infarkter og permanente skader på hjerne, hjerte og lunger.

Mangel på fiber blir for øvrig et tilleggsproblem og juryen håper gleden ved å følge en unødvendig streng diett ikke forsvinner når lommeboken er tom og forstoppelsen et faktum.

Eplesidereddikdietten

Hva skal dette være godt for?

Man skal drikke 1 – 2 spiseskjeer eplesidereddik før hvert måltid, gjerne tynnet ut med vann. Eddiken gjør at gift- og avfallsstoffer fjernes fra kroppen. Dette er stoffer som ellers kan føre til vektøkning og helseplager. Eddiken fører til økt velvære og inneholder enzymer som gjør at fettforbrenningen går raskere. Blant sannhetsvitnene finner vi Victoria Beckham og Jennifer Aniston.

Juryens dom

Det finnes ingen god dokumentasjon på at eplesidereddik gir vektreduksjon eller fjerner giftstoffer. I 2016 testet britiske BBC dietten på 30 personer over to måneder, uten at noen av deltakerne gikk ned i vekt. Som en formildende omstendighet fremhever juryen at det handler om en harmløs kjøkkeningrediens som gjerne brukes i salatdressinger, med mindre man inntar så store mengder at det skader tannemaljen. Mye eddik før hvert måltid vil utvilsomt føre til redusert appetitt og kan således føre til vektreduksjon på sikt, men det skyldes ikke eplesidereddikens magiske egenskaper. Som alternativ til såkalte detox-dietter viser juryen ellers til kroppens utmerkede systemer for å fjerne gift- og avfallsstoffer, gjennom de organene som kalles nyrer og lever, og at redusert alkoholinntak og en god natts søvn også kan gjøre underverker.

Slankekaffe

Hva skal dette være godt for?

Slankekaffe inneholder klorogensyre, ekstrakt av grønne kaffebønner, det vil si kaffebønner som ikke er brent. Klorogensyren aktiviserer kroppens forbrenning, og bidrar til å fjerne overskuddsfett. Tre kopper om dagen kan ifølge reklamen bidra til en veldig vektreduksjon, i enkelte tilfeller opp mot 40 kilo.

Juryens dom

Det er ingen god dokumentasjon på at dette virker. De enkeltstudiene som finnes er av høyst diskutabel kvalitet. Seriøs forskning viser at koffein nok kan gi en ørliten positiv effekt på badevekten, men effekten er veldig, veldig liten. Klorogensyre brukes som kronargument, men dette finnes også i vanlig kaffe. Det handler derfor om å bruke ganske mye penger på tøysete dyre produkter, uten å ha noen garanti for resultatet. I samme kategori finner vi slankete. Disse viser seg for øvrig ofte å ha en lakserende effekt, som er en forblommet beskrivelse av løs mage og diaré. Da går man jo ned i vekt, det er så. Juryen er i utgangspunktet glad i kaffe, men antyder at det har større betydning hva man har oppi kaffen (melk, fløte eller sukker), eller om det befinner seg et kakestykke i nærheten av kaffekoppen.