Hetebølger og luftforurensning – er vi forberedt på helseeffektene av klimaendringer i Norge?

Bildet er tatt i januar 2012, og viser luftforurensing over Oslo.

I sitt innlegg etterlyste Jahren et samspill mellom direktorat og pasientorganisasjoner for å være best mulig rustet for klimaendringenes påvirkning på helse.

– I Norge i dag går ca 1,2 millioner mennesker på legemidler fordi de har hjerte- og karsykdom, eller er i en høyrisikogruppe. Så har vi de lungesyke i tillegg, der kols og astma er de store lidelsene.

Dårlig luftkvalitet fører til at folk blir syke og barn blir syke. I 1960 hadde 2 prosent av barna i Norge astma. Nå er det 10–12 prosent. Luftforurensning er en viktig årsak til dette.

Må bekjempe sosial ulikhet

– Når det gjelder disse gruppene, også hjerneslag, så er sosial ulikhet kjempeviktig. Når det er disse gruppene som rammes sterkest av klimaendringene vi har, så ser vi at dette har en veldig tydelig sosial dimensjon som har med utdanning, inntekt og postnummer å gjøre. Folk dør i Norge av luftforurensning og barn blir syke.

Globalt så representerer luftforurensning en global helsekrise av store dimensjoner!

Er vi forberedt? Svaret mitt er nei!

Det er i hvert fall sånn at de hjertesyke, de slagrammede, de kolssyke og de som lider av astma er ikke forberedt. Det finnes sikkert veiledere og plankart i direktoratet. Men om det finnes planer om samspill med oss som jobber i frivillig sektor det vet jeg ingenting om. Ingen har i hvert fall pratet med meg om det. Det går an å prate med oss, oppfordret han med en klar henvisning til helsepolitikerne.

Frode Jahren, generalsekretær LHL

Om arrangementet

Arrangert av CICERO Senter for klimaforskning og Røde Kors. 

Omtale: Negative helseeffekter av klimaendringer forekommer også i vår del av verden. Ikke bare som en direkte konsekvens av flom, ras og storm, men også hetebølger og luftforurensning fører med seg både kortsiktige og mer langsiktige helseeffekter. Hvordan kan vi håndtere og forberede oss på det her i Norge?

Les mer hos CICERO:

Varmen som går på helsa løs
Vi kan fjellvettreglene, og skjønner når vi må kle oss med ull innerst. Men hva gjør vi når hetebølger inntreffer? Hetebølger tar liv, og vi må forberede oss på at de vil bli flere og farligere etter hvert som kloden varmes opp.

Heten er kommet for å bli
Europa varmes raskere enn gjennomsnittet og har opplevd en  kraftig økning i antall hetebølger de siste 40 år. Trenden vil sannsynligvis fortsette, selv med store kutt i klimagassutslippene.