Hopp direkte til innhold
Foto: Shutterstock

Krever og forventer refusjonsordninger tilpasset risikogruppenes egne organisasjoner

LHL er en av mange frivillige helseaktører bak et felles brev til helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, sammen med Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Diabetesforbundet, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Rådet for psykisk helse og Stiftelsen Dam.

Vi i helsefrivilligheten, som fra første stund har mobilisert et omfattende tilbud, i svært krevende tider, nettopp overfor risikoutsatte grupper, venter fortsatt på vår hjelpepakke.

Vårt fokus har hele denne perioden vært å gi et best mulig tilbud til våre utsatte og sårbare grupper:

  • Korona-linjen som LHL drifter sammen med Nasjonalforeningen for folkehelse og Norske Kvinners Sanitetsforening har til nå svart på over 5000 telefonhenvendelser.
  • Vårt korona-magasin på web, for risikoutsatte grupper har i perioden daglig over 1000 besøk.
  • I en normaltid trimmer 10 000 personer sammen med LHL hver eneste uke. Våre digitale trimprogram benyttes av mange tusen LHL-medlemmer og andre daglig mens de er i isolasjon.

Vi har brukt mye tid og ressurser på å følge opp, veilede og bistå risikoutsatte grupper i Norge i disse seks ukene.

Regjeringen og de folkevalgte kastet seg rundt for å gi rask krisehjelp til kultur, idrett, næringsliv og studenter, for å nevne noen av gruppene som har fått støtte. Krisepakkenes utforming gjør at de i liten grad dekker opp de tap som frivillige ideelle pasientorganisasjoner har.

LHL søker på refusjonsordning for næringslivet, der vi håper å få dekket noen av våre faste kostnader knyttet til vår skattbare virksomhet som er pålagt stengt. LHL vurderte også muligheten for å søke på refusjonsordningen for kultur, idrett og frivillighet, men disse handler i store grad om tapte billettinntekter og har liten relevans for oss. Så langt finnes ikke refusjonsordninger som dekker opp våre tap på grunn av faste kostnader knyttet til vår ideelle virksomhet, og som er pålagt stengt ned, eller tap vi har blitt påført knyttet til LHL sitt frivillige organisasjonsarbeid.

Avlyste planlagte møter

LHL var nødt til å avlyse en rekke planlagte fylkesårsmøter og andre aktiviteter, men får ikke refundert kostnader knyttet til hotellbestillinger og møtelokaler. Vi har reduserte inntekter innen lotteri, inntektsaksjoner og annet, men sitter igjen med en rekke faste kostnader. Det samme er situasjonen for en rekke av våre lokallag som har pågående og løpende kostnader, til lokaler og annet, til tross for at aktiviteten har blitt innstilt grunnet fare for koronasmitte.

Forventer refusjonsordning på plass

LHL mener det bør være en selvfølge at det blir etablert refusjonsordninger som dekker våre tap, som følge av myndighetspålagt nedstengning av aktivitet for å hindre koronasmitte. De risikoutsatte gruppene vi representerer og er til for er hardt rammet. Vi forventer og krever at landets myndigheter nå får på plass en ordning som sikrer at de ikke i tillegg mister sine organisasjoner som representerer de.

Kartlegger tapte inntekter og kostnader

LHL og de øvrige organisasjonene gjennomfører nå en kartlegging av våre respektive tap av inntekter og fortsatt løpende kostnader og forpliktelser, som følge av nedstenging av aktiviteter, samlinger og planlagt avholdelse av medlemsmøter. Stiftelsen Dam er beredt til å ta på seg oppgaven med å fordele eventuelle offentlige midler som måtte komme, da stiftelsen allerede har gode rammeverk og infrastruktur til å håndtere en slik oppgave.

Bør få midler til omstilling

LHL og andre helseorganisasjoner har de siste ukene omstilt og tilpasset våre tilbud til koronavirkeligheten vi lever i, for å bistå medlemmer og risikoutsatte grupper med informasjon, veiledning, støtte og alternative tilbud.

Med ytterligere støtte ut over dekning av tap fra myndighetene i denne krevende tiden vil vi kunne fremme enda mer omstilling, innovasjon og digitalisering til det beste for de sårbare gruppene – og samfunnet for øvrig.

Isolasjon i uoverskuelig fremtid

For snart seks uker siden stengte myndighetene Norge. Folk venter utålmodig på dagen de kan returnere til normalen, reise hvor de vil og besøke menneskene de er glad i. Om relativt kort tid vil dette trolig bli mulig for de fleste av oss, men for flere hundre tusen særlig risikoutsatte personer vil isolasjon være realiteten i uoverskuelig fremtid.

Sårbare grupper blir mer sårbare

De sårbare gruppene i samfunnet kan ikke gå tilbake på jobb, skole eller til sine normale aktiviteter. Så mange som hver tredje nordmann er på ulikt vis berørt. Selv om myndighetene gradvis myker opp de generelle restriksjonene i slutten av april vil de sårbare gruppene være nødt til å begrense egen aktivitet i mange måneder, og kanskje år, fremover.

Faktisk betyr den gradvise gjenåpningen av samfunnet at de sårbare gruppene blir gradvis mer isolerte.

Personlige belastninger

Isolasjonen vil ikke bare være en stor personlig belastning, men en enorm samfunnsøkonomisk utfordring. Veldig mange mennesker mister sitt normale aktivitetstilbud, og vil ikke kunne delta i arbeidsliv, skole eller fritidsaktiviteter. Det vil gå hardt utover den psykiske og fysiske helsen. Det vil også påvirke hva slags omgang de kan ha med egen familie. For hvordan kan man leve og fungere i et normalt familieliv med slike restriksjoner?

Felles mobilisering

Vi ber tillitsvalgte om selv å se på muligheten til å søke refusjon innenfor rammen av de ordningene som per i dag foreligger fra myndighetene. Vi oppfordrer samtidig tillitsvalgte til å kontakte stortingspolitikere fra sine respektive fylker, for å beskrive og belyse at det er store mangler i refusjonsordningene som så langt er etablert.
Vi trenger å mobilisere sammen.

Lenker til dagens refusjonsordninger: