Hopp til innhold


Mediter deg til bedre hjertehelse?

Studier viser at meditasjon påvirker den beroligende delen av nervesystemet, og har positiv innvirkning på hjertet ditt.

– Avspenning. Behagelig ro i kropp og tanke. Langsommere pust.

Slik beskriver kardiolog Anders Nesvold opplevelsen under meditasjon. Nesvold, som er tidligere seksjonsoverlege ved Hjertelaboratoriet, Aker Universitetssykehus og kurslærer i Acem-meditasjon, forteller at mange stressrelaterte helseplager motvirkes av meditasjon. Han mener det er forskningsmessig grunnlag for å si at meditasjon er bra for hjertet.

Helsefremmende avslapping

Meditasjon, som er en mental aktivitet, påvirker vårt autonome (ikke viljestyrte) nervesystem. Dette er impulser i kroppen vi ikke selv kontrollerer. Ubalanse i dette systemet påvirker store sykdomsgrupper som f.eks. diabetes og hjertesykdom. Det vil også påvirke hvordan man føler seg. Å forstå virkninger på, og endringer i det autonome nervesystemet, har derfor stor medisinsk interesse.

Nesvold ønsket å undersøke hvordan Acem-meditasjon, som er den hyppigst anvendte meditasjonsteknikken i Norden, kan påvirke hjertefrekvensvariabiliteten. Han har derfor utført en undersøkelse hvor deltakerne ble målt blant annet på fortløpende puls og tidsintervall mellom hjerteslagene. Personene ble målt mens de hvilte i sittende stilling med lukkede øyne i 20 minutter, deretter mens de mediterte i 20 minutter.

Nesvold fant at meditasjon, i langt større grad enn hvile, ga markert økning i den beroligende delen av nervesystemet (parasympatikus), og klart økt total hjertefrekvensvariabilitet hos både kvinner og menn.

– Det var overraskende hvor klar effekten var hos mennene, skriver Nesvold.

Acem meditasjon får altså hjernen til å slappe av, slik at denne kan videreformidle beskjeden til nervesystemet, som igjen kan få hjertet til å slappe av. Høres enkelt ut?

Les mer om Acem meditasjon her.  

– Selv om vi har lært mye om å forebygge og behandle hjerte- og karsykdom, er det likevel den største folkesykdommen, med 12 000 – 15 000 nye hjerteinfarkt årlig, fortsatt med høy dødelighet. Ved siden av alt som gjøres av akutt intervensjon («blålyskjeder», utblokking, operasjon, overvåkning, medisiner) og rehabilitering, viser forskning at «psykologisk trening» etter en slik hendelse er gunstig.

Foreløpige undersøkelser tyder på at også de som har hatt hjerteinfarkt eller operasjon for angina pectoris, og står på «alt» av medisiner, har tilsvarende effekt av meditasjon på hjertefrekvensvariabiliteten, konkluderer Nesvold.

Bekreftet i doktoravhandling

Dr. Erik Ekker Solberg, hjertespesialist og idrettslege, bekrefter funnene i sin doktoravhandling om Acem meditasjon.

Deltakerne, erfarne Acem-mediterende, fikk påmontert pulsklokker som registrerte pulsen flere ganger i minuttet. Studien sammenlignet effekten av den første timens meditasjon med ikke-mediterende bedriftsansatte som satt og hvilte så godt de kunne, uten å sove.

Hos de mediterende sank pulsen betydelig mer enn hos kontrollgruppen. Ytre sett gjør gruppene omtrent det samme – de sitter og hviler. Det var altså ikke noen forskjell i fysisk bevegelse som kunne forklare forskjellen. Årsakene til forskjellen i hjertefrekvensen mellom gruppene må være at balansen i det autonome nervesystemet forskyves i avspennende retning under meditasjon.

Ekker Solberg påpeker at studiene er gjort på friske arbeidsføre, og gir ikke informasjon om virkningene hos hjertesyke. Studiene viser imidlertid at Acem-meditasjon senker puls og øker generell hjertefrekvensvariabilitet, særlig parasympatisk nerveaktivitet, hos middelaldrende. De indikerer at regelmessig utøvelse av denne ledighetsmeditasjonen kan bidra til å bevare HRV hos middelaldrende og dermed redusere en kardiovaskulær risikofaktor.

Les mer om resultatene i Erik Ekker Solberg sin doktoravhandling "Psycho-biological effects of meditation".

Livsstil påvirker pulsen

Studiene i Solbergs avhandling underbygger at Acem-meditasjon, mer enn hvile, virker avspennende og kan senke pulsen. Mange studier viser at det er gunstig for hjertet å ha relativt lav puls. De som har lavere puls kommer helsemessig bedre ut enn de som har høyere puls.

Livsstil kan også påvirke pulsen. Mange av faktorene som øker hjertefrekvensen er miljøfaktorer du selv kan påvirke, som røyk og snus, alkohol i større mengder, vedvarende stress og lite/dårlig søvn.

Dersom den sympatiske delen får dominere over tid, som ved vedvarende stress, vil resultatet bli økt hjertefrekvens og lite variasjon i hjerterytmen, noe som ikke er bra for kroppen og hjertet. Mye stress vil kunne føre til utbrenthet, søvnproblemer og unødvendige plager. Det er først når det parasympatiske (beroligende) systemet trer i kraft, at hjertet får hvile.

– Stress kan være en risikofaktor for hjertesykdom. Meditasjon er interessant som et stressmestrende tiltak, mener Ekker Solberg.

Det er viktig å påpeke at det ikke er farlig for hjertet å få høy puls i sammenheng med for eksempel normal trening. Dersom du har kjent hjertesykdom og ønsker å drive med høypulstrening, bør du imidlertid avklare dette med legen din først.

Det autonome nervesystemet

Hjertefrekvensen påvirkes av balansen mellom sympatikus og parasympatikus i det autonome nervesystemet . Det sympatiske nervesystemet sørger for at hjertet får fart på pumpekapasiteten. Som resultat vil pulsen øke, og blodtrykket stiger. Dette skjer ved fysiske anstrengelser og når kroppen er "på vakt", som når vi er stresset eller redd. På den andre siden vil det parasympatiske nervesystemet få hjertet til å slå langsommere. Denne dominerer når du er rolig, avspent og i hvile, som for eksempel ved meditasjon.

Den konstante interaksjonen mellom sympatikus og parasympatikus fører til at også intervallene mellom hjerteslagene varierer. Variasjonen kalles hjertefrekvensvariabilitet eller heart rate variability (HRV).

Les mer hjerte- og karsykdommer her.

Publisert 11.11.2013


Var dette nyttig? Del gjerne!

Du må skrive inn ditt navn

Du må oppgi en gyldig e-postadresse

Noe gikk galt. Vennligst prøv igjen.

Ditt tips har blitt sendt.