Hopp til innhold


Stress på jobben påvirker hjerte- og karhelsen

Bilde av en mann i dress. Han sitter ved skrivebordet på jobben og støtter hendene mot hodet foran en PC.
Forskning viser at å redusere eller fjerne jobbrelaterte stressfaktorer kan gi opptil 30 prosent lavere risiko for utvikling av hjerte- og karsykdommer.

Jobbstress, med lite kontroll, høye krav og lite støtte fra kollegaer, er en risikofaktor for utvikling av hjerte- og karsykdom.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har utgitt en rapport om psykososialt stress som risikofaktor for utvikling av hjerte-karsykdommer og kreft. Selv om rapporten stort sett er basert på studier utført i vesteropeiske land og USA, konkluderer den med en tydelig sammenheng mellom opplevd stress og hjertehelse.

Faktisk har opptil 40 prosent av pasientene med aterosklerose (åreforkalkning) stressrelaterte problemer som viktigste risikofaktorer for utvikling av sykdommen, sier WHO i sin rapport. Hypotesen om stress som risikofaktor for utvikling av kreft har imidlertid mindre støtte, ettersom det har vært studert i mindre grad.

Definisjonen på stress har tre komponenter:

  • stressfaktorer (hendelser eller situasjoner)
  • graden av stressfaktorer
  • reaksjonene på disse

Stress kan være av psykososial og fysisk opprinnelse. Psykososialt og jobbrelatert stress kan være kronisk (daglig, jevnlig) eller akutt.

Konflikt på jobben forsterker risikoen

Stress av den kroniske typen, som inkluderer hverdagsstress, stress på jobben, hjemme og i det sosiale liv, har en sterk påvirkning på helsen. Blant jobbrelaterte stressfaktorer har høye krav og forventninger fra ledelsen, sammen med en følelse av å ha lite kontroll over oppgavene og lite støtte fra kollegaer sammenheng med økt risiko for utvikling av hjerte- og karsykdommer.

Ulike mekanismer i kroppen kan være involvert i denne helseskadelige, jobbrelaterte effekten. På den ene siden vil lite fysisk aktivitet på arbeidsplassen og usunt kosthold sette i gang skadelige effekter, men studier viser at depresjon som en følge av stress og konflikter på jobben er blant de viktigste bakenforliggende årsakene til videre utvikling av hjerte- og karsykdom. Det rapporteres at depresjon øker risikoen med 60 til 90 prosent.

Mestring og oppmuntring hjelper 

Jobbrelatert stress har en sterkere negativ effekt på hjertehelsen når andre risikofaktorer er tilstede, som røyking, mye fett i kostholdet, et høyt forbruk av alkohol o.l. På den annen side kan helsefremmende faktorer i fritiden, slik som fysisk aktivitet, lavt forbruk av alkohol og et sunt kosthold dempe den helseskadelige påvirkningen fra jobbrelaterte stress.

Forskning viser også at det å redusere eller fjerne jobbrelaterte stressfaktorer kan gi oopptil 30 prosent lavere risiko for utvikling av hjerte- og karsykdommer. Mestringsfølelse, oppmuntringer og god kontroll over oppgavene synes å hjelpe til med å svekke de hjerteskadelig effektene av kronisk stress.

Samtidig har mestringsfølelse og støtte fra kollegaer, familie og venner sammenheng med en mer gunstig blodtrykksregulering når akutte stressituasjoner oppstår. Interessant nok har mennesker med samboer eller ektefelle mellom 8 til 20 prosent lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom sammenliknet med enslige. Dette kan stort settes forklares med en mer naturlig og jevnlig sosial kontakt.

Savner studier av kvinner

De fleste studiene som har vist negative hjerterelaterte effekter av jobbstress gjelder menn. Hvordan jobbstress påvirker kvinners hjertehelse er det forsket mindre på, derfor er sammenhengen mellom stress i yrkeslivet og hjertesykdom hos kvinner foreløpig svakere. Dette kan skyldes at det er et mer komplisert samspill mellom ulike stressfaktorer, som også inkluderer ansvar for hjem og familie, og annerledes oppfatninger av- og reaksjoner på stress hos kvinner enn hos menn. Men det kan også ha sammenheng med at det generelt forskes noe mindre på kvinner enn menn. 

Les også: Stress kan gjøre at kvinner bruker lengre tid på å bli friske etter hjerteinfarkt.