En sunnere jul

Julehøytiden er forbundet med høyere forekomst av akutte hjerteinfarkt. Spesielt på julaften og første juledag er forekomsten høyere enn andre høytider, viser en stor svensk undersøkelse av alle hjerteinfarkt mellom 1998 og 2013.

Hvordan redusere risikoen?

For det første bør du redusere den generelle risikoen for å få hjertesykdom eller hjerneslag, eller tilbakefall dersom du allerede har hatt det. Dette innebærer blant annet å ha en sunn livsstil, og å kontrollere blodtrykk og kolesterolnivåer.

Dersom du er hjertesyk eller er i risikosonen for å få hjerte- og karsykdom (f.eks. har høyt blodtrykk, høyt kolesterol eller diabetes), kan du ta noen forholdsregler for å tryggere komme deg gjennom høytiden.

1. Ikke glem å ta medisinene i høytidene.
2. Et litt for stort måltid kan gi symptomer som kan forveksles med hjerteinfarkt, slik som brystsmerter, halsbrann og tungpusthet. Ta allikevel symptomene alvorlig.
3. Spis sakte og gi kroppen tid til å bli mett før du forsyner deg flere ganger. Spis fisk. Velg magert kjøtt, skjær bort fettranden.
4. Begrens inntaket av salt dersom du har hjertesvikt, da mye salt gir mer væske i kroppen.
5. Vær forsiktig med alkohol. Hold deg til høyst én enhet per dag hvis du er kvinne, eller to hvis du er mann (tilsvarer en flaske øl, et glass vin eller et lite glass brennevin).
6. Ikke begynn med plutselige, svært fysisk anstrengende aktiviteter, spesielt ikke rett etter et stort måltid. Gjør heller litt moderat trening før eller etter maten.
7. Unngå lange perioder med stillesitting, for å redusere risikoen for venetrombose (blodpropp) i bena. 
8. Luft godt dersom du fyrer på peisen eller tenner mye lys, ettersom røyken inneholder giftige partikler som er forbundet med økt hjertesykdom. 
9. Unngå svært lave temperaturer. Legg utendørs aktiviteter til tidspunkter og steder med mindre luftforurensning, fordi forurensende gasser og partikler kan trigge hjerteinfarkt, hjerneslag og hjerterytmeforstyrrelser hos den med risiko for dette. På nettsiden Luftkvalitet.info kan du få varsler om luftkvalitet fra Norsk Institutt for Luftforskning. 

Slik kan du unngå eller redusere stress:

• Planlegg, lag gjerne lister.
• Fordel arbeidsoppgavene, spør folk om hjelp.
• Du må ikke delta på alt. Velg deg ut noen favoritter.
• Kom deg ut og få frisk luft og mosjon.
• Få nok søvn
• Hør på musikk
• Husk at det som betyr mest er å være sammen, ikke om svoren blir sprø eller om gavene er perfekte

Selv om hjerte- og karsykdom ofte utvikles over lang tid, kan visse faktorer trigge akutte hendelser hos utsatte personer. For eksempel kan fysisk og psykologisk stress, store måltider og rusmidler fremkalle høyt blodtrykk og høy puls eller få blodet til å levre seg mer.

Risikoen for akutte hjerteinfarkt i Sverige var 15 prosent høyere i jule- og nyttårsdagene, og 37 prosent høyere på julaften, enn ukene før og etter. Personer over 75 år og personer som hadde diabetes eller tidligere hjertesykdom hadde høyere risiko enn andre. 

Store måltider belaster hjertet

Problemet med enorme måltider er ikke at magen sprekker (selv om det også har skjedd!), men at de kan bidra til «feriehjertesyndromet».

Et stort måltid gir som regel ikke mye større problemer enn litt trange bukser eller lette fordøyelsesbesvær. Men for noen kan det bidra til eller utløse skumle konsekvenser, til og med livstruende hjerteproblemer. Man antar at rundt 2 prosent av alle tilfeller av hjerteinfarkt er trigget av et stort måltid, men forskningen er begrenset.

Når fordøyelsessystemet må jobbe hardere, må også hjertet pumpe mer blod til magen og tarmene (dobbelt så stor blodstrømming etter et måltid), og krever mer oksygen. Det kan også få blodtrykket til å stige.

Store måltider og en full mage kan også gjøre det tyngre å puste, ettersom mellomgulvet skyves oppover og presser på lungene.

En stor mengde kaloririk mat øker blodsukkeret og fettstoffene i blodet kraftig, og fremmer oksidativt stress etter måltidet. Dette trigger i sin tur økt blodtrykk og inflammasjon samt forsnevring av blodkarene og dannelse av blodpropper. Høyt blodtrykk kan få avleirede kolesterolplakk i karveggene til å sprekke, slik at blodstrømmen til hjertet eller hjernen kan blokkeres.

Ett enkelt saltrikt måltid kan øke natriumkonsentrasjonen i blodet, noe som har direkte effekter på årenes funksjon. Hos mange pasienter kan et plutselig høyt saltinntak gjøre at kroppen holder på mer væske, og øke blodtrykket. Mye væske i kroppen er problem for blant annet pasienter med hjertesvikt, og det kan føre til tungpusthet.

Mye fett i blodet (lipemi) etter et måltid er sterkt forbundet med fremskyndelse av åreforkalkning, blodpropper og hjerte- og karsykdom. Dersom fettstoffene i blodet (triglyserider) stiger høyt, kan de feste seg til åreveggene og dermed øke risikoen for hjerteinfarkt. Inntak av ett enkelt fettrikt måltid kan også svekke blodårenes evne til å utvide seg flere timer etterpå.

Ikke alt fett har denne effekten – det har for eksempel vært vist at rapsolje og fet fisk ikke reduserer endotelfunksjonen etter et måltid, i motsetning til smør. Mettet fett, sukker, salt og hvitt mel gjør det verre, mens frukt og grønnsaker, magert protein, og omega-3 er gunstig.

Mosjon hjelper

Dette kan lindres noe ved å gå en tur etter maten. Én studie viste at de som gikk på tredemølle i 45 minutter to timer etter en frokost med mye fett fikk mindre trange blodkar og økt blodgjennomstrømming enn de som ikke trente etterpå.

Å være i aktivitet noen timer før et stort måltid er også fornuftig. Det gjør kroppen bedre i stand til å håndtere et stort påfyll av karbohydrater og fett i blodomløpet. En norsk studie fant at effekten var enda bedre ved høyintensitets intervalltrening dagen før et fettrikt måltid.

Vær forsiktig med alkohol

Et plutselig høyt inntak av alkohol er en risikofaktor for akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag, spesielt for personer som ikke drikker til vanlig.

Et høyt inntak av alkohol øker på kort sikt blodtrykket, en sterk risikofaktor for hjerte- og karsykdom og plutselig død, og bidrar videre til endringer i levringen av blodet og til redusert blodforsyning til hjernen. Risikoen øker parallelt med mengden man drikker, uavhengig av type alkoholholdig drikkevare. Det er samtidig en dose-relatert sammenheng mellom mengden alkohol som drikkes daglig og risiko for hjerteflimmer, også ved moderate inntak.

Forestillingen om at alkohol er bra for fordøyelsen av fet mat er sannsynligvis bare en myte. Alkoholinntak får faktisk fordøyelsen til å gå saktere.

Kilder:

1. Moman A. Mohammad. Christmas, national holidays, sport events, and time factors as triggers of acute myocardial infarction: SWEDEHEART observational study 1998-2013. British Medical Journal.
2. Robert A. Kloner. Natural and Unnatural Triggers of Myocardial Infarction. Progress in Cardiovascular Diseases, 2006.
3. Susanna C. Larsson m.fl. Alcohol Consumption and Risk of Atrial Fibrillation - A Prospective Study and Dose-Response Meta-Analysis. Journal of the American College of Cardiology, 2014.
4. Giuseppe Lippi m.fl. Holiday Thrombosis. Seminars in Thrombosis & Hemostasis, 2011.
5. David Philips m.fl. Christmas and New Year as risk factors for death. Social Science & Medicine, 2010.
6. B. G. Schwartz m.fl. Emotional stressors trigger cardiovascular events. The International Journal of Clinical Practice, 2012.
7. Tim S Nawrot m.fl. Public health importance of triggers of myocardial infarction: a comparative risk assessment. The Lancet, 2011.