Hopp til innhold


Færre voksne spiser sunt i Norden

Drikker mindre brus, men for lite fullkorn og mye mettet fett trekker ned.

En nordisk overvåking av befolkningens kosthold, fysisk aktivitet og overvekt ble gjennomført i 2011 og 2014 i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Totalt har nesten 18 000 voksne (18-65-åringer) og 5000 barn deltatt i de to undersøkelsene som er utført på vegne av Nordisk Ministerråd.

Undersøkelsen fra 2011 viste at få voksne og barn levde opp til anbefalingene for kosthold. Det var faktisk under 1 prosent av de voksne, og ingen barn, som da hadde et kosthold som var helt i tråd med det anbefalte, mens 14 prosent av de voksne hadde et sunt kosthold (1). Andelen voksne med et usunt kosthold var 18 prosent.

Den nye undersøkelsen fra 2014 viste at andelen med et usunt kosthold økte til 22 prosent, samtidig som andelen med et sunt kosthold gikk ned til 10 prosent (2). Det ser ikke ut som en stor endring, men det tilsvarer hele 500 000 flere personer som spiser usunt.

I de fleste land, deriblant Norge, var det en positiv utvikling i sukkerinntaket fra 2011 til 2014. Inntaket av frukt og grønt endret seg ikke i Norden generelt, men gikk ned blant de norske deltakerne. Menn hadde mindre sunne kostholdsvaner enn kvinner.

Undersøkelsen viser samtidig at forekomsten av overvekt og fedme i Norden er høy og nesten like vanlig som normalvekt i den voksne befolkningen.

Les mer: Forebyggende kostholdsråd

Sosiale ulikheter

Deltakerne ble intervjuet om hvor ofte de spiste ulike matvarer, fysisk aktivitet, røyking og alkohol, høyde, vekt og utdanning. For å vurdere kvaliteten på kostholdet ble det laget en score fra 0 til 12 poeng, basert på inntaket av blant annet frukt og grønnsaker, fisk, fullkornsbrød og mat med mye mettet fett og sukker. En totalscore på 0-4 indikerer et usunt kosthold. Gjennomsnittlig score på skalaen var 6,1 i 2014.

Blant de norske deltakerne var andelen med et usunt kosthold 14 prosent, altså lavere enn gjennomsnittet for Norden. Deltakelsen i Norge var imidlertid svært lav, med bare 14 prosent av de inviterte, og deltakerne var eldre og hadde høyere utdanning enn folk flest. Dette kan tenkes å ha gitt et skjevt bilde av virkeligheten, da personer med høy utdanning hadde et noe bedre kosthold.

Blant barn har den sosiale ulikheten i kostholdet økt i samme periode. Dobbelt så mange barn med foreldre med kort utdannelse spiste usunt i 2014 (25 %) som i 2011 (12 %). De som har foreldre med lang utdanning spiste litt mindre usunt.

Grunn til bekymring

Etterlevelse av kostrådene er forbundet med alt fra mindre fedme (3) til lavere risiko for tidlig død (4). Å øke inntaket av fullkorn og fiber, samt å redusere inntaket av salt, mettet fett og sukker bidrar til lavere blodtrykk, vekt og livvidde, bedre kolesterolverdier og mindre betennelse i kroppen (5, 6, 7, 8).

At kostholdsmønsteret ser ut til å utvikle seg i feil retning av kostrådene er derfor bekymringsfullt for folkehelsa i alle de nordiske landene. Vi kan bare håpe på at det har skjedd forbedringer siden 2014, men det er uansett en lang vei å gå til flertallet spiser sunt nok. Rapporten viser at ingen land i Norden er i nærheten av å nå målet om ”5 om dagen” frukt og grønnsaker eller om å spise fisk til middag minst to dager i uken. At andelen med et usunt kosthold gikk ned blant 18-24-åringene er imidlertid lovende.

Et usunt kosthold er blant de fremste risikofaktorene for død og hjerte- og karsykdom i den norske befolkningen (9). Hovedutfordringer når det gjelder hjerte- og karsykdommer spesielt er i dag et høyt inntak av salt, for lite frukt og grønnsaker, for mye mettet fett i forhold til umettet fett og et generelt høyt inntak av ”tomme” kalorier med mye tilsatt sukker.

Les mer: Bedre kosthold etter hjerteinfarkt kan gi lengre liv