Hopp til innhold


Hjerterehabiliteringsseminar med overvekt og vektreduksjon som hovedtema

10.mai inviterte Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst til teoretisk hjerterehabiliteringsseminar ved LHL-klinikkene Feiring. Programmet for dagen handlet om vektreduksjon som viktig faktor for å forebygge og behandle hjertesykdom.

For ellevte år på rad var tverrfaglig helsepersonell fra sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner, kommuner og private aktører samlet for faglig påfyll og erfaringsutveksling på Feiring. Flere spennende foredragsholdere stod på programmet for å belyse temaene fra forskningsperspektiv. Her er en liten oppsummering med høydepunktene fra seminaret.

Myter og fakta om fedme

Førsteamanuensis Catia Martins (bildet over) fra NTNU, institutt for kreftforskning og molekylær medisin, tok opp hele 15 myter og fakta om fedme. Foruten å få bekreftet at regelmessige måltider og måltidserstattere bedrer muligheten for vekttap, ble myter som at små endringer kan føre til stort vekttap og at fedmepasienter mangler selvkontroll og viljestyrke avkreftet.

Mange aksepterte sannheter, som også helsesektoren i stor grad lener seg på, ble avkreftet ut fra grundige studier. At jojoslanking ikke er helseskadelig kom nok som en overraskelse på flere. Martins la også stor vekt på at type kosthold har minimalt å si for vektreduksjonen, og at det kun er mengde kalorier i forhold til energiforbruk som avgjør hvorvidt man klarer å gå ned i vekt eller ei.

Hvor mye må du trene for å gå ned i vekt?

Hvorfor er det sånn at noen går mye ned i vekt av å trene, mens andre faktisk går opp i vekt av å trene? spurte Martins. Trening gir riktignok stor helsegevinst og er spesielt effektivt mot det farlige fettet som omgir indre organer. Likevel, kan det altså se ut til at trening har lite å si for vektnedgangen i seg selv. De nasjonale anbefalingene på 150 minutter trening i uka viser liten effekt på vektreduksjon.

Skal man ha noe effekt på vekten med trening, må man opp i store treningsmengder. Trening i forbindelse med vektreduksjon er uansett alltid å anbefale, da det vil bidra til å opprettholde muskelmasse og gi andre gunstige helseeffekter.

Holde vekta over tid

Den største utfordringen ligger helt klart i å holde vekten etter vektreduksjon, og her kan trening bidra i større grad. Basert på en studie der alle i testgruppen hadde gått ned 13 kilo hver og holdt seg der over en lengre periode, viste det seg at den avgjørende faktoren var å gå en times tur hver dag.

Det som dessverre kompliserer prosessen for veldig mange, er at kompenserende mekanismer i kroppen aktiveres ved vektreduksjon, slik at mange ender opp med å føle seg mer sultne og dermed øker energiinntaket, fortalte Martins. Hormoner og peptider som regulerer sult- og metthetsfølelse endrer seg drastisk, og selv etter flere år er disse nivåene fortsatt høye, noe som gjør det tøft å holde ut for mange.

Den gode nyheten er at regelmessig trening hjelper å regulere disse nivåene og kan gjøre det enklere å holde ut i det lange løp.  

Bilde av Klinisk ernæringsfysiolog ved LHL-klinikkene Feiring, Eli Anne Nyerrød Kvarme.Klinisk ernæringsfysiolog ved LHL-klinikkene Feiring, Eli Anne Nyerrød Kvarme, belyste de utfordringene mange fedmepasienter opplever etter gjentatte forsøk på vektreduksjonFedmekirurgi eller konservativ behandling?

Klinisk ernæringsfysiolog ved LHL-klinikkene Feiring, Eli Anne Nyerrød Kvarme, belyste de utfordringene mange fedmepasienter opplever etter gjentatte forsøk på vektreduksjon. Konservativ behandling med diett og treningsprogram krever motivasjon, vilje og hard jobbing. Mange har forsøkt utallige ganger, men ender opp med å gå opp igjen som en effekt av de sterke kompenseringsmekanismene. Når motivasjonen og motet etter hvert forsvinner, kan kirurgi være redningen.

Mange vil kanskje se på det som en snarvei til et lettere liv, men også kirurgi krever store livsstilsendringer og høy motivasjon. I tillegg må man være psykisk rustet for forandringen. Ved fedmekirurgi aktiveres ikke sult-hormonene på samme måte som ved konservativ behandling, noe som kan gjøre det lettere å holde vektnedgangen over tid. Men det krever fortsatt en livslang innsats med riktig kosthold og fysisk aktivitet. Derfor er det veldig viktig å vurdere hva som er best for pasienten, sammen med den det gjelder. Pasientene må tas på alvor og avgjørelsen må tas på grunnlag av hva pasienten er villig til å være med på, understreket Kvarme.

Hjerteproblemer ved Birkendeltakelse

Er ikke Birkendeltakerne de sunneste av oss alle? På mange måter er de kanskje det, og i følge overlege ved medisinsk avdeling og post.doc ved forskningsavdelingen ved Bærum Sykehus, Marius Myrstad, viser det seg at regelmessig fysisk aktivitet riktignok reduserer forekomsten av atrieflimmer. Men i en studie utført på mannlige Birkendeltakere, viser det seg at høyintensitetstrening gir like høy risiko for atrieflimmer som ved røyking og usunt kosthold. Risikoen for atrieflimmer øker med 16 prosent for hvert tiende år med regelmessig utholdenhetstrening. Det betyr at moderat og jevnlig trening, altså den gylne middelvei, er best for hjertehelsen.

For de som allerede plages med uregelmessigheter i hjerterytmen, er det med riktig medisinering og god rytmekontroll både trygt og nødvendig med jevnlig trening for å holde sykdommen i sjakk. Trening har nemlig forebyggende effekt på symptomene og reduserer risikoen for hjerneslag, kardiovaskulær sykdom og død, i følge Myrstad.

Hjertesyk etter brystkreftbehandling

Nok en spennende studie ble presentert av Geeta Gulati, lege og stipendiat på kardiologisk avdeling Akershus universitetssykehus. Ettersom cellegift ikke kan skille mellom kreftceller og hjerteceller, er det mange brystkreftpasienter som får skader på hjerteceller. Dette kan føre til hjertesvikt på et senere stadium i livet. Men cellegift må man ha, presiserte Gulati. Det er helt avgjørende i behandlingen av kreft og kan ikke unngås.

Men skal man behandle med hjertebeskyttende medisin samtidig? Det er nettopp det Gulatis PRADA-studie går ut på – en studie som høstet stor oppmerksomhet internasjonalt. Målet med studien og påfølgende studier er å finne medisiner som beskytter hjertet og ikke kreftcellene. Det viste seg at blodtrykksmedisinen, Candesartan, har en gunstig effekt på nettopp dette, noe som er godt nytt for fremtidige brystkreftpasienter.

For mer informasjon om Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst og hjerterehabiliteringstilbudene i regionen, besøk hjerterehab.no.

På lhl-klinikkene.no får du mer informasjon om hjerte- og fedmeproblematikk, og om LHL-klinikkenes tilbud til disse pasientgruppene.

Publisert 15.05.2017