Hopp til innhold


Måltidsrytme og hjerte- og karsykdom

Regelmessige måltider er gunstig for flere risikofaktorer, men det finnes ellers få klare svar.

Det finnes mange velkjente råd om hva man bør spise og ikke spise for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom. Men har når vi spiser eller hvor ofte vi spiser noe å si?

I en ny rapport har den amerikanske hjerteforeningen (American Heart Association) gjennomgått forskning på sammenhenger mellom måltidsmønstre og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Det finnes lite vitenskapelig grunnlag for å trekke mange sterke konklusjoner, men en del forskning tyder på at (1) 

1) Å spise frokost regelmessig kan være bra for blodsukker- og insulinreguleringen og kan bidra til generelt sunnere spisevaner.

2) Faste i korte perioder kan være en effektiv strategi for å gå ned i vekt og senke triglyseridnivåer, blodtrykk og insulinresistens, men det mangler forskning på langtidseffekter.

3) Det mangler bevis for at antall måltider er viktig for vekttap eller risikofaktorer.

4) Sene måltider er muligens uheldig for hjerte- og karhelsen, men klare konklusjoner og råd kan ikke gis.

Leder av rapporten, førsteamanuensis Marie-Pierre St-Onge, anbefaler å være oppmerksom på både hva og når man spiser for ikke å spise basert på følelser. Følelser kan få oss til å spise selv om vi egentlig ikke er sultne, ofte av mat med mye kalorier og lite næringsstoffer, forklarer hun til American Heart Association.

Måltider kan påvirke døgnrytmen

Vårt råd er å ha en konsekvent måltidsrytme, da det å spise til uvanlige tider kan forstyrre kroppens døgnrytme, noe som kan ha skadelige helsemessige konsekvenser.

Døgntrytmen kontrolleres av et lite område i hjernen som får informasjon om lys og mørke via øynene, slik at den justerer seg til 24 timer. Vi har lignende “klokker” i blant annet fettvevet, leveren og tarmene, som regulerer blant annet hormoner som er involvert i metabolismen. Disse klokkene påvirkes av spising og tidspunktene for måltidene kan derfor tenkes å påvirke døgnrytmen.

Frokost – viktig eller ikke?

En rekke studier har funnet at personer som spiser frokost er slankere og har lavere sjanse for å gå opp i vekt over tid. Det finnes likevel lite grunnlag for å si at frokost i seg selv gir et større vekttap hvis en skal slanke seg.

Noen studier har også funnet at personer som spiser frokost daglig har færre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, slik som høyt LDL-kolesterol, høyt blodtrykk og diabetes type 2. Én stor undersøkelse av amerikanske menn viste at de som ofte hoppet over frokost hadde 27 prosent økt sjanse for hjerteinfarkt, mens en studie fra Japan viste at å hoppe over frokost økte risikoen for hjerneslag.

Kortvarig faste kan hjelpe for vektreduksjon

I de siste årene har det blitt populært å følge såkalte faste-dietter for å gå ned i vekt – den mest kjente er kanskje 5:2-dietten hvor man spiser normalt fem dager i uken og delvis faster (spiser lite) to dager. Andre dietter går ut på å faste og spise normalt annenhver dag. Disse metodene kalles ”periodisk faste”. Så lenge de følges fører slike dietter vanligvis til vekttap, fordi man totalt sett spiser mindre.

Hvorvidt de er effektive for å endre kolesterolnivåene i blodet er uklart, men de ser ut til å senke triglyseridnivåene på grunn av vekttapet. Blodtrykket kan også reduseres av slike dietter blant personer som har forhøyet blodtrykk. Dette kan også redusere graden av insulinresistens blant overvektige.

Når og hvor ofte?

En rekke undersøkelser har funnet at personer som spiser ofte – som regel mer enn tre ganger per dag – har lavere kroppsvekt, men disse studiene beviser ikke at det er antall måltider i seg selv som påvirker vekta. Kortvarige studier har ikke bekreftet at det å spise mange måltider gir økt forbrenning eller senker appetitten, slik mange tror. Det er dessuten uklart om antall måltider påvirker risikoen for å få hjertesykdom og diabetes, men noen studier tyder på at flere små måltider senker LDL-kolesterolnivåene i blodet sammenliknet med tre måltider om dagen.

Det er ikke mulig å si klart når på dagen en bør spise. Én undersøkelse av amerikanske menn har funnet at de som sto opp om natten for å spise hadde rundt 50 prosent økt sjanse for å få hjerte- og karsykdom. Dette angår imidlertid svært få og kan sies å være en spiseforstyrrelse. Noen kortvarige studier har også funnet at det å spise dagens største måltid sent på kvelden er uheldig for blodsukkerreguleringen. Dette kommer muligens an på hvilken type karbohydrater man spiser om kvelden.

I Norge er et måltidsmønster med tre til fire hovedmåltider måltider om dagen vanlig, i hovedsak mellom kl. 7-9, 11-13 og 16-18. Rundt én av fire spiser imidlertid ikke lunsj til daglig, og de som hopper over lunsj og middag har et mindre sunt kosthold.