Hopp direkte til innhold

Oppretter LHL Sepsis og Meningitt

Sentralstyre i LHL har vedtatt å opprette interessegruppen LHL Sepsis og Meningitt for å styrke pasienter med sepsis og deres pårørende sin stilling i helsevesenet.

Dette er en pasient- og pårørendegruppe som i dag ikke har en egen interesseorganisasjon. Ledelsen i LHL har hatt møte med flere av de berørte som ønsker å bygge opp denne interesseorganisasjonen i LHL.

LHL Sepsis og Meningitt har gjennomført oppstartsmøte og nedsatt et arbeidsutvalg bestående av styreleder Marte C. Barrera og styremedlemmene Mona H. Bahus, Josephine Jurell, og Linn Paulsen.

Bli medlem
Velkommen til LHL Sepsis og Meningitt. Bli medlem i LHL og interessegruppen LHL Sepsis og Meningitt.

Hva er Sepsis?

Sepsis (blodforgiftning) er en alvorlig infeksjon som gjør pasienter svært syke. Sepsis oppstår når bakterier kommer over i blodbanen og kroppens immunforsvar overreagerer. Dette gir skade på flere av kroppens organer og funksjonen til disse organene svikter.

Sepsis er en av de vanlige dødsårsakene på norske sykehus.

På verdensbasis dør mellom 6 og 10 millioner mennesker hvert år av Sepsis.

Sepsis kan ramme friske personer i alle aldre, fra nyfødte til svært gamle.

Pasienter som er svekket etter større operasjoner, som lider av kreft, diabetes, overvekt eller hjerte- og karsykdommer, er særlig utsatte for alvorlige infeksjoner og utvikling av sepsis.

Studier viser at sepsis sjelden blir gjenkjent i en tidlig fase. Dette øker faren for at pasienter blir alvorlig syke (Landsomfattende tilsyn med sepsisbehandling "Stopp Sepsis" 2016-17). Likevel er det ofte mulig å hindre utviklingen av sepsis. Jo raskere pasienten får behandling, jo større er sjansen for å redde organfunksjoner og liv.

Det antas at 2 millioner mennesker i Europa lider av post sepsis-syndrom. Det er foreløpig ingen retningslinjer for hvordan sepsis-overlevere skal følges opp. I tillegg er det svært lite forskning på feltet og ingen europeiske finansieringskilder dedikert til forskning på sepsis-overlevere.

Hjernehinnebetennelse (meningitt)

Hjernehinnebetennelse, meningitt, er infeksjon av hinnene rundt hjernen og ryggmargen, samt i væsken som omgir disse organene, cerebrospinalvæsken. Infeksjonen kan gripe over på selve hjernen (meningoencefalitt), og den kan også ramme nervene som springer ut fra hjerne og ryggmarg. Encefalitt er en infeksjon i selve hjernevevet.

Hjernehinnebetennelse forårsaket av meningokokkbakterien (Neisseria meningitidis) kalles smittsom hjernehinnebetennelse. Pneumokokker er hyppigste årsak til meningitt i alle aldersgrupper, med unntak av de aller yngste barna. Hjernehinnebetennelse og hjernebetennelse er således to sykdommer som både ligner og er forbundet med hverandre.

Vanlige tegn på meningitt er:

  • Høy feber
  • Medtatt allmenntilstand
  • Omtåket bevissthet
  • Hodepine
  • Nakke- og ryggstivhet
  • Kvalme
  • Brekninger
  • Lysskyhet
  • Kramper

Ved hjernehinnebetennelse forårsaket av meningokokkbakterien vil den syke ha høy feber, frostanfall, avtakende bevissthet, tegn til sjokkutvikling (kald, blek, klam) og det kan oppstå blødninger i huden (utslett som ikke forsvinner når man presser et glass mot huden).

Barn under 2 år har færre typiske symptomer og funn. De har ofte redusert bevissthet, uttalt slapphet, irritabilitet, brekninger og eventuelt også hudblødninger.