Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?
Ditt spørsmål

Alle spørsmål blir lest og alle svar anonymisert. Av personvernhensyn kan vi ikke svare deg direkte på e-post, men spørsmålet ditt vil ble publisert her innen 1-5 virkedager.

Velg en ekspert

For å kunne svare best mulig, ønsker vi å vite litt om hvem du er (frivillig):

Ved å klikke på innsendingsknappen godtar du våre brukerbetingelser



Sist besvarte spørsmål

Lunge

Tom astmamedisin

Hjelp! Jeg oppdaga for 2 uker siden at hadde brukt en tom astmamedisin, antagelig i 1 uke. I disse 2 ukene etterpå har jeg slitt en del med tettere pust, kan det skyldes uka med tom medisin? Jeg bruker symbicort.

Les svaret

Vår ekspert, Helle S. Grøttum, Sykepleier svarer

(1)
Besvart 19. april 2018
Helle S. Grøttum, Sykepleier

Hei

Det er nok mangel på medisiner som gjør at du er blitt tungpustet igjen. Da har du i alle fall fått bekreftet at du har behov for og effekt av astmamedisiner.

Ta kontakt med legen så får du ny resept om du ikke har det.

Lykke til, hilsen Helle

Gi dette svaret det antall stjerner du synes det fortjener:

Hjerte/kar, Rettigheter

Støtte til hjemmemåling av INR

Hei! Jeg har et eget apparat for måling av INR (etter klaffeoperasjon), apparatet har jeg kjøpt og betalt selv for ca 10 år siden. Jeg er veldig fornøyd med å kunne måle og dosere INR selv, men synes at kostnadene med teststrimlene er høye. Jeg tar prøve ca. en gang per uke, men ved endring av tabletter og evt sykdom blir det noe oftere. Totalt bruker jeg 3 bokser med 24 teststrimler per år, en utgift på ca kr 4500. Er der noen endringer i forhold til å få offentlig hjelp og støtte til dette?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

(2)
Besvart 18. april 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Måleapparat for egenkontroll av antikoagulasjonsbehandling med nødvendig utstyr er å anse som et behandlingshjelpemiddel. Det er er de regionale helsefortakene som har ansvaret for behandlingshjelpemidler, og dermed måleapparat for egenkontroll av antikoagulasjonsbehandling. Det er det regionale helseforetaket som i det enkelte tilfelle må ta stilling til om en pasient som ønsker egenkontroll, og som vil kunne ha nytte av det, skal få dekket utgifter til måleapparat, teststrimler. Lege kan på vegne av pasienten søke om dette. Her er informasjon om behandlingshjelpemidler: behandlingshjelpemidler

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Gi dette svaret det antall stjerner du synes det fortjener:

Hjerte/kar

Hjertebank, ekstraslag, svimmel, hodepine

Dame i 30årene med barn og godt gift. Aldri hatt noen særlige plager før nå de siste 2-3årene, det forverret seg i fjor høst. Har hjertebank daglig, hukommelsestap til tider hvor jeg glemmer navn på både mann og barn og hvor jeg er, hvilepuls på litt over 100, synsforstyrrelser, ofte dundrende hodepine, energiløs, svimmel og lavt blodtrykk samt besvimelse ett par ganger. Mr av hjerne og rygg viser ingen unormale funn, spinalpunksjon var normal. Er henvist til hjertespesialist pga de har funnet ekstra slag på hjertet(gjennom lytting både hos fastlege og sykehus), men EKG hos legen viste ikke annet enn litt uregelmessigheter. Kjenner jeg blir sprø av dette, da symptomene ofte kommer når jeg slapper av på kvelden, hjertebank og tungpustheten er tilstede hele dagen. Alt av prøver omtrent viser intet galt, så jeg er jo forsåvidt frisk, men ikke frisk fysisk i det daglige. Hva kan jeg gjøre for at symptomene jeg har kan lette litt? Det er fryktelig slitsomt å gå rundt slik her...

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

(0)
Besvart 18. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Dette høres ut som frustrerende og fortvilende situasjon, men det er ikke lett å gi gode råd før man vet eksakt hva plagene dine skyldes. Du snakker om ekstraslag og hjertebank. Det tyder på det kan være noe med hjerterytmen din. Kanskje såkalte ekstrasystoler? Men om de er årsaken til de andre plagene dine (hodepine, svimmelhet, energiløshet) er ikke godt å si. Kanskje det heller er andre veien? At du av en eller annen grunn har plagsomme symptomer og at disse stresser opp hjertet og gir hjertebank. Her gjelder det å finne ut hva som er høna og hva som er egget. Du gjør lurt i å holde kontakt med din faste lege som kan teste ut de ulike hypotesene og knyte trådene sammen.

Som kardiolog vil jeg jo anbefale at du får en hjerteutredning. Det bør gjøres 24-timers EKG måling for å vurdere rytmen din gjennom et helt døgn. Det kan også være aktuelt å se på hjertet ditt med ultralyd og gjøre et AEKG for å se på arbeidskapasitet til hjertet ditt.

Fastlegen bør også gjøre en generell sjekk av kroppen din. Sjekke hormoner, ernæringsstatus, jern og vitaminer.

Først når man har funnet årsaken til plagene dine kan man snakke om gi råd og behandling.

Mvh

Wasim Zahid

Gi dette svaret det antall stjerner du synes det fortjener:

Hjerte/kar

Lekkasje i hjerteklaff og flyreise

Kan foreta kortere flyreise ette å fått påvist lekkasje på en hjerteklaff.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

(1)
Besvart 18. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvis du føler deg generelt i grei form er det ingenting i veien for å ta en flytur hvis du har en lekkasje i en hjerteklaff.

Mvh

Wasim Zahid

Gi dette svaret det antall stjerner du synes det fortjener:

Hjerte/kar

Hjertet hopper over slag, har lavt blodtrykk

hjertet hopper over 2-3 slag 2 ganger i minuttet. Det går normalt mellom men da det starter igjen slår det hardt. Jeg har hveldig lavt blodtrykk og lav puls. Er hveldig sliten, har normalt vert i god form men må nå stoppe og hvile ofte. Har også en vond metallsmak i munnen og er plaget av leamus rundt munn og øyne.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

(1)
Besvart 18. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er vanskelig å si sikkert hva som er problemet her men jeg synes absolutt du bør henvises til hjertespesialist for å få en vurdering. Det virker som om det i hvert fall er noe med hjerterytmen din. Det hadde vært en stor fordel om du kunne fått tatt et EKG akkurat i det denne hoppingen står på. Da kan legen se nøyaktig hva som skjer med hjertet ditt og gi rett behandling. Et slikt EKG kan du godt ta hos fastlegen din, men det er viktig at opptaket gjøres akkurat i det du har plagene.

 

Det er selvfølgelig ikke mulig å gi et presist svar på nøyaktig hva som feiler deg, men basert på beskrivelsen av symptomene virker det som om det dreier seg om ekstraslag, eller ekstrasystoler. Iblant kalles de også premature atriale eller ventrikulære kontraksjoner.


Jeg ville rådet deg  til å få deg henvist til en 24-timers EKG-registrering.  Et 24-timers-EKG registrerer hjerteaktiviteten kontinuerlig i et helt døgn. Da er sjansene større for å fange opp en eventuell urytme. En slik registrering vil både kunne bekrefte at det dreier seg om ekstraslag og også si noe om hvor mange duhar gjennom døgnet.


Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i atriene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i ventriklene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter.  De forekommer ofte i hvilefasen etter trening, eller ved endringer i hormonnivåene hos kvinner under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder. 


Siden ekstraslag kommer litt før det neste slaget egentlig skulle, tar hjertet en liten pause før det neste slaget, noe pasienten opplever som at hjertet stopper opp en stund.


Iblant kan ekstrasystoler være et tegn på underliggende hjertesykdom. Hvis 24-timers-EKG-et viser at pasienten har mange ekstrasystoler, er det naturlig å utrede videre med flere undersøkelser for å identifisere eventuell underliggende sykdom. I første omgang gjøres arbeids-EKG for å se hva slags hjertekapasitet pasienten har ved anstrengelse og om det er mulig å provosere frem andre symptomer som brystsmerter, tungpustenhet eller svimmelhet. Det er også av interesse å se om mengden av ekstraslag øker med økende belastning, noe som kan være tegn på en mer alvorlig tilstand. Videre må pasienten undersøkes med ultralyd av hjertet, ekkokardiografi, for å se om pumpekraften er normal eller nedsatt, og om det er andre strukturelle feil i hjertet som kan forklare ekstraslagene. Hvis undersøkelsene avdekker ulike hjertefeil eller sykdommer, må legen selvsagt gå videre og behandle dem.


Hvis utredningen viser normale funn er det svært lite sannsynlig at ekstraslagene har noen alvorlige årsaker. Da er det viktig å berolige pasienten. Alle har ekstraslag, men noen har bare flere enn andre, og noen har flere i enkelte perioder. De kan være ubehagelige men er ikke farlige. For de fleste personene er en kort utredning og beroligende ord nok til at de slår seg til ro og aksepterer plagene. For andre kan plagene i seg selv være så ubehagelige at de trenger medisinering for å minke på ekstraslagene.

Nå ble det mye snakk om ekstraslag, og det er jo ikke sikkert at du har dette problemet. Derfor er det viktig at du først går til legen din og får utført en grundig sjekk.

Mvh

Wasim Zahid

Gi dette svaret det antall stjerner du synes det fortjener:

Hjerte/kar

Høyre og venstre grenblokk

Jeg sliter med hjerterytmeforstyrrelser..er utredet og har fått diagnosen venstre frekvens avhengig grenblokk. Har og hatt høyre grenblokk flere f ganger. Jeg blir dårlig da pga jeg er en av få sier fe som kan kjenne anfallene..har og tilfeller sv både sinusbrakycardi og takykardi og ektstra slag. Må jeg jeg e veldig hemmet og lite livskvalitet når slikt står på..Med trykk i brystet..føler en e klam,kvalm og ramler vekk Har hatt ct cor og ingen tette årer ol..har og hatt holter reg...flere ganger.Går på svak dose selo zok maks 50 mg.k Mine spørsmål er..hva skjer om begge grenblokk slår inn samtidig? Vil frekvensavhengig venstre grenblokk gå over til permanent g.blokk? Og hva skjer da?har og lest at betablokkere ikje e så bra ved grenblokk? Men hjelpe evt mot det andre?Bør jeg utredes mer..eller nøye meg med mye dårlige dager som en overlege sa eg kunne få pga alt? Va sjelden tilstand sa de så litteratur og prat med kollegaer gav lite tips og svar til meg..annet jeg kan prøve?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

(0)
Besvart 18. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

 

Hei

 

Hjertet ditt har et eget elektrisk system. En egen kabling. Det er dette elektriske systemet som gjør at hjertet ditt banker og slår døgnet rundt, og at du har en hjerterytme tilpasset den situasjonen du er i. Sitter du avslappet på sofaen med en bok på fanget, eller ligger og sover, har du en lav og rolig puls. Er du derimot stresset, redd eller opprømt, går pulsen opp. Det samme skjer når du løper, svømmer eller trener. Det elektriske anlegget ditt holder orden på hjerterytmen. Blir det derimot krøll på systemet, vil det forstyrre hjerterytmen. Slikt «krøll» kan enten være en medfødt feil på el-anlegget, eller noe som har oppstått senere i livet grunnet en eller annen hjertesykdom. Feil på el-systemet kan gjøre at pulsen din kan bli for treg, for rask eller helt uregelmessig. Dette kalles for hjerterytmeforstyrrelse, eller på fagspråket arytmi. Det finnes mange ulike arytmier – alvorlige og banale, kortvarige og anfallsvise, eller vedvarende og kroniske. Spekteret er bredt og varierert. 

 

Den normale og regelmessige hjerterytmen din kalles for sinusrytmen.

 

 

 

            conduction.gif

 

 

 

Muskelceller leder strøm. Det er derfor du får ristninger og spasmer når du får elektrisk støt. Elektrisiteten strømmer gjennom muskelcellene i kroppen din og får dem til å trekke seg kraftig sammen. Det samme skjer i hjertet hvert sekund, men heldigvis med en langt lavere strømstyrke. En elektrisk impuls i sinusknuten sprer seg i løpet av noen tusendels sekunder til begge forkamrene og får dem til å trekke seg sammen. Dette gjør at blodet i dem skyves ned til hovedkamrene som fylles opp. Samtidig som det elektriske signalet brer seg i forkamrene, reiser det også nedover langs den elektriske kablingen i hjertet. Neste stasjon i el-anlegget er den såkalte AV-knuten. Den ligger akkurat i overgangen mellom forkamrene (atriene) og hovedkamrene (ventriklene), derav navnet AV-knuten. Denne knuten består også av celler med en helt egen funksjon, nemlig å bremse på det elektriske signalet en kort stund. Nærmere bestemt i 100 til 200 millisekunder. Dette er en helt essensiell funksjon. Som du husker fra tidligere kapitler, pumper hjertet i en spesiell rekkefølge. Først trekker forkamrene seg sammen og skyver blodet ned i hovedkamrene gjennom de åpne klaffene. Når hovedkamrene er fulle stenges klaffene opp til forkamrene og blodet pumpes ut av hjertet. Denne sekvensen er avgjørende for å få blodet til å gå i en bestemt bane gjennom hjertet. Og det er også derfor det elektriske signalet må holdes igjen en kort stund. Forkamrene må få tømt seg skikkelig før hovedkamrene kan begynne å trekke seg sammen. Uten den elektriske forsinkelsen hadde forkamrene og hovedkamrene bare stått og pumpet mot hverandre. Lite blod hadde kommet ut av hjertet og hele prosessen hadde blitt svært ineffektiv og uforenlig med liv. Du kan sammenligne med signalanlegget på Oslo sentralbanestasjon, som må være ytterst fininnstilt for at alle togavganger inn og ut skal gå sømløst. Et tog må holdes igjen, for at et annet skal passere.

 

 

 

            Etter at det elektriske signalet har passert AV-knuten deler kablingen seg i to. I høyre gren og i venstre gren. Dette er naturlig fordi vi har to hovedkamre og de trenger hvert sitt elektriske system.  Den ene banen går derfor til muskelveggene i høyre hovedkammer, den andre til venstre hovedkammer. Fra disse banene sprer strømmen seg gjennom muskelcellene i hovedkamrene og får dem til trekke seg sammen. Blodet pumpes ut i hovedpulsåren og lungepulsåren, fra henholdsvis venstre og høyre hovedkammer. Hvis du har blokkering av en av disse grenene, feks høyre gren, betyr ikke det at høyre hovedkammer ikke vil pumpe. Det elektriske signalet kommer til høyre hovedkammer også, men da via venstre gren. Resultatet blir at signalet kommer bittelitt forsinket. Det samme er tilfelle andre veien ved venstre grenblokk.

Hvis du innimellom har blokkering av både høyre og venstre gren, vil jeg tro at du av en eller annen grunn har slitasje i det elektriske systemet ditt og at det fusker innimellom. Hvis du har frekvensavhenging venstregrenblokk nå, kan det hende at det utvikler seg til å bli permanent venstre grenblokk i fremtiden. Om og når det skjer er ikke mulig å forutsi. Det er forsåvidt ingen krise om du får permanent grenblokk, enten det er høyre eller venstre. Mange har det og de merker ikke noe til det. Andre kan få plager i form at tretthet og andpustenhet.

Hvis du derimot får grenblokk av høyre og venstre gren samtidig kan det bli et problem. Da vil det ikke komme noe elektrisk signal fra forkamrene og ned til hjertet, og du kan få veldig lav puls, kanskje ned mot 30 eller 40. Med så lav puls kan man besvime. I så fall må pasienten ha en pacemaker. Mer om det litt senere.

Hvis du har tendens til høyre og venstre grenblokk kan det være litt uheldig å bruke SeloZok, da det kan øke faren fullstendig blokk samtidig og gi besvimelse. Spør derfor legen din om det er riktig at du skal fortsette med SeloZok. Be også om henvisning til hjertespesialist.

Til slutt litt om pacemaker:

Enkelt forklart består en pacemaker av en liten flat boks på rundt tre ganger tre centimeter og en ledning festet til innsiden av hjertet. Inni den flate boksen sitter det en liten datamaskin og et kraftig batteri. I lokalbedøvelse og med pasienten våken opereres systemet inn.  Deretter ligger pacemakeren og monitorerer hjerteaktiviteten døgnet rundt. Straks den merker at hjertet er i ferd med å hoppe over et slag, eller om pulsen blir for lav, gir den hjertet et lite elektrisk støt for å holde det gående med normal puls. Pacemakeren reagerer med en presisjon ned på millisekundsnivå. Hvor lav puls den tillater, når den skal slå inn og i hvilke situasjoner den kun skal observere hjertekativiteten, kan programmeres av kardiologen og tilpasses tilstanden til den enkelte pasienten.

 

Med hilsen

Wasim Zahid

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

           

Gi dette svaret det antall stjerner du synes det fortjener:

Allergi

Mageproblemer av brød

Hei! Jeg sliter med veldig med oppblåst og ømfindtlighet mage og diaré etter inntak av gluten. Spesielt etter en viss mengde med lyst bakst. Jeg deler samme type brød med 100 andre og ingen av de har merket noen av symptomene jeg har fått. Jeg har nå prøvd glutenfritt mat, og merket en tydelig forskjell. Deretter opplevde jeg ingen ømfintlig mage, oppblåsthet eller diaré. Kan dette være glutenallergi? Eller er det mulig å ha allergi mot MENGDE inntak av gluten?

Les svaret

Vår ekspert, Helle S. Grøttum, Sykepleier svarer

(0)
Besvart 18. april 2018
Helle S. Grøttum, Sykepleier

Hei

Takk for spørsmålet.

Intoleranse kan være mengdeavhengig så det er mulig det er det som er årsak til dine symptomer.

Før du fjerner gluten fra kostholdet bør du utredes for cøliaki. For å få riktig resultat må det gjøres mens du fortsatt spiser gluten.

Hvis det ikke er cøliaki bør du skrive kostdagbok, noter ned det du spiser og hvilke symptomer du får. Er det alle produkter med gluten eller kun en type brød? Er det andre ingredienser, eks frø i det du reagerer på osv? Det er den eneste og beste måten å kartlegge intoleranse på.

Lykke til, hilsen Helle

Gi dette svaret det antall stjerner du synes det fortjener:

Hjerte/kar

Treningssmerter og blodfortynnende medisiner

Jeg har hatt hjerteproblemer i mange år og har fått PCI mange ganger med noen års mellomrom. Vanligvis har jeg vært i fin form etter få dager, men denne gangen kommer det seg ikke helt. Jeg mosjonerer lett alene og er med på et treningprogram i kommunal regi. Etter fellestrening har jeg smerter i kroppen og er litt susete i hodet. Spesielt etter siste gang der jeg presset meg litt ekstra. Etter PCI i januar går jeg nå Elequis, Plavix og Albyl-E ( den siste i 3 mnd). Kan stølheten / smertene komme av små blødninger forårsaket av mye blodfortynnende?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

(1)
Besvart 18. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er et godt spørsmål og en god hypotese, men dessverre ikke lett å svare på eller bekrefte. Med tre forskjellige blodfortynnende medisiner blir du blodet veldig tynt og det er høyere fare for blødning. Det kan godt tenkes at det blir småblødninger i musklene som gir smertene. Det forklarer dog ikke hvorfor du blir susete i hodet. Kanskje det skyldes andre medisiner? Jeg synes du skal ta opp dette med fastlegen din. Det kan være noen av dosene og medisinene bør justeres.

Mvh

Wasim Zahid

Gi dette svaret det antall stjerner du synes det fortjener:

Hjerte/kar

Lavt diastolisk blodtrykk

Er et lavt undertrykk, 60-80, negativt?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

(1)
Besvart 18. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Et undertrykk på 60-80 regnes som normal og derfor ikke farlig.

Mvh

Wasim Zahid

Gi dette svaret det antall stjerner du synes det fortjener:

Rettigheter

Sykemelding før alderspensjon

Jeg jobber som hjelpepleier I kommunen. Har full opptjening i klp. Kan jeg være sykemeldt det siste året før jeg tar ut alderspensjon på 62 år?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

(1)
Besvart 18. april 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Er din opptjente pensjonsbeholdning i folketrygden ved fylte 62 så høy at du kan ta ut tidlig pensjon i folketrygden, har det ingen betydning om du var sykmeldt siste året eller er sykmeldt på uttakstidspunktet.

Gi dette svaret det antall stjerner du synes det fortjener: