Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Spørsmål innsendt 20. januar 2014. Referansenummer: 4515

Kosthold

Livsstil og vektreduksjon ved hjertesvikt

Hei!
Høsten 2009 fikk jeg det som ble karakterisert som et kraftig hjerteinfarkt (under elgjakt). Pga uvitenhet og lang reise til sykehus kom jeg ikke under behandling før etter vel 30 timer. Det var derfor blitt varige skader på hjertet (har hjertesvikt). Jeg gjennomgikk først en stentoperasjon, den gikk imidlertid tett etter knapt en uke, mens jeg fortsatt lå på intensiven (pga lungebetennelse), og fikk dermed et nytt infarkt. Ny stenting ble prøvd etter ca. tre dager, men denne var mislykket. Jeg ble derfor satt på bypass-operasjon, og gjennomgikk denne opersajonen ca. tre uker etter siste stenting. Ca. tre månderer etter operasjonen var jeg i fullt arbeid igjen, og har jobba uten sjukdomsfravær til nå. Jeg trener ikke regelmessig, men er aktiv med turgåing, skogsarbeid, rypejakt og elgjakt.

Min ordinære jobb er en relativt krevende lederstilling, dvs. kontorarbeid, møter og reiser - og dermed litt uregelmessig kosthold. Min EF (hjertekapasitet) er registrert til 32 %, og Holtertester har registrert noen mindre uregemessigheter mht hjerterytmen natterstid (jeg har aldri merket noe). Jeg da fikk beskjed om at jeg måtte operere inn hjertestarter (ICD), noe som ble gjort rett før jul i 2013. Jeg er nå tilbake i jobb igjen, men synes hjertestarteren tar mye plass og kan bli i vegen ved bæring av ryggsekk o.l. (?).

Av medisiner må jeg ta Lisinopril, Simvastatin, Furix, Metoprolol Santos, Somac, Albyl-E og Marevan. Jeg måler selv pt-inr og administrerer Marevan selv. I tillegg har jeg diabetes og bruker Metforin (2-3 tabl. pr dag).

Jeg er fortsatt relativt aktiv fysisk, og ønsker fortsatt å være i god form, og gå på jakt, bære heim elgkjøtt, drive båtliv, skogsarbeid og snekring.

Dette ble en lang innledning/bakgrunn for mine spørsmål som kommer her:
1. Er det noe spesielt jeg må ta hensyn til mht fysisk aktivitet, trening og livsførsel (ganske omfattende spørsmål !)

2. Jeg har vel litt for mye ballast, spesielt rundt maven, og har tenkt å redusere vekta med 5-15 kg. Hvordan vil en moderat lavkarbo-diett virke for meg mht. hjertesvikten ? (Jeg har forstått at det vil være positivt mht diabetes).
Jeg ser legen og vitenskapsjournalisten Michael Mosley (jfr Schrødingers katt på NRK rett etter nyttår) anbefaler 5+2 dietten/fasten for et sunnere og lengre liv (og visstnok også med andre fordeler). Kan jeg med hjertesvikt og diabetes uten problem bruke denne?

Jeg ser mange ernæringsfysiologer har standardsvar på kosthold uten at jeg nødvendigvis tror at de nasjonale kostholdsrådene alltid treffer det jeg er ute etter. Er takknemlig for en vurdering av mine spørsmål.
Vennlig hilsen mann 64 år.

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

(4)
Besvart 20. januar 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei! Takk for et detaljert spørsmål. Du er jo i en veldig sammensatt situasjon og har mye å ta hensyn til, både medisiner, vekt, hjertesvikt og diabetes, så her gjelder det å holde tunga rett i munnen! 

Fysisk aktivitet og livsstil

Nedsatt fysisk prestasjons­evne er vanlig hos pasienter med hjertesvikt. Nyere forskning har imidlertid vist at fysisk tre­ning klart forbedrer fysisk og psykisk funksjon, inkludert hjertets funksjon, hos pasienter med hjertesvikt. Fysisk aktivitet bør derfor være en del av behandlingen.

Anbefalt for personer med hjertesvikt er utholdenhetstrening to til fem ganger i uken og styrketrening to til tre ganger per uke. Egnede aktiviteter er utholdenhetstrening som involverer de store muskelgruppene, som f.eks. spaserturer, sykkeltrening, gym­nastikk på land eller i vann, samt styrketrening av funksjonelle muskelgrupper (bein, armer, mave, rygg). Det finnes mye forskning som viser at trening med mode­rat intensitet og varighet har fordelaktige effekter ved kronisk hjer­tesvikt, men også intervalltrening med høyere intensitet (f.eks. 4 x 4 minutter) ser ut til å være gunstig for blant annet maksimalt oksygenopptak og hjertefunksjon. Du har kanskje gjennomført en arbeids-EKG test, som kan si noe om hvor godt egnet du er til å trene. Sjekk også med legen din mht. ICD. 

Du finner flere tips om å leve med hjertesvikt på våre nettsider.

Kostholdsråd

Saltredusert kost (opptil 5 gram salt, eller 2 gram natrium per dag) anbefales ofte for pasienter med kronisk hjertesvikt. Salt får vi oss stort sett fra ferdig bearbeidet mat slik som ferdigretter, men også bearbeidete kjøttprodukter (vær forsiktig med spekemat, røkt kjøtt og fisk), buljong og posesuppe og salte snacks er veldig rikt på salt. For noen er det nødvendig med væskekontrollert kost, men det må forordnes av lege. 

Det finnes en rekke matvarer og kosttilskudd som kan være uheldig i kombinasjon med medisiner som Marevan, blant annet grapefrukt/grapefruktjuice og granateple, og matvarer med mye K-vitamin. Les mer om mat og Marevan her.

Du skriver at du også tar Lisinopril, som  hører til legemiddelgruppen ACE-hemmere. Slike legemidler påvirker kaliumutskillelsen fra kroppen, slik at du få en for høy konsentrasjon av kalium i blodet dersom du spiser mye kalium. Salterstatninger, slik som seltin, er rike på kalium. Matvarer som har mye kalium er for eksempel banan, appelsin, grønne bladgrønnsaker (grønnkål, spinat, brokkoli m.m.), brunost, fennikel og nøtter.

Ned i vekt

Du spør om moderat karbohydratrestriksjon og/eller delvis periodisk faste (á la 5:2-dietten) kan være noe for deg i din tilstand. Dersom du er overvektig, vil det sannsynligvis være gunstig med en vektreduksjon på ca. 5-10 % av kroppsvekten din. 

Å gå ned i vekt avhenger til syvende og sist om at du får i deg mindre energi (altså kalorier) enn du trenger over tid. Livsstilsendringer og ulike former for kalorirestriksjon kan også være en viktig del av behandlingen av kroniske sykdommer, som f.eks. diabetes. 

Lavkarbo

Når det gjelder moderat karbohydratrestriksjon, har det uten tvil hjulpet mange mennesker med å gå ned i vekt og forbedre risikofaktorer. På lang sikt (1-2 år) er det dokumentert at karbohydratreduserte dietter gir like stor effekt på vekt og midjeomfang, samt på blodsukker, blodtrykk og LDL-kolesterol, som andre dietter.  

Med tanke på vektreduksjon er det aller viktigste å følge en diett eller et kostholdsregime somman klarer å holde seg til. For enkelte er det enklere å følge lavkarbodietter enn andre på kort sikt, ettersom de setter nokså klare begrensninger for hva man kan spise. På den annen side kan det bli lettere å gi opp dersom dietten blir for ensformig.

Med "moderat" karbohydratreduksjon mener jeg at man ikke utelukker karbohydrater fra kostholdet i stor grad, men reduserer inntaket litt. Et gjennomsnittlig norsk kosthold har ca. 50 av kaloriene fra karbohydrater. Ved moderat karbohydratrestriksjon vil det være opptil 40 prosent karbohydrater, og et fettinntak på 35-40 prosent. Altså ikke en spesielt drastisk karbohydratreduksjon, men det kan være nok til å gjøre en forskjell. 

Hvor mye er 40 prosent karbohydrater? Det kommer an på hvor mye du spiser totalt. For en mann over 60 år som er rundt 80 kilo og har en middels aktiv hverdag, vil ditt behov for energi være omtrent 2400-2500 kalorier per dag. Et moderat lavkarbokosthold med 40 prosent karbohydrater vil da tilsvare 240-250 gram karbohydrater per dag. Dersom du skal ned i vekt, kan karbohydratinntaket reduseres til ca. 180-190 gram per dag, men nøyaktig hva og hvor mye du skal spise blir for omfattende til å ta med her. 

Karbohydratreduserte dietter har relativt mye protein, og virker mettende på den måten. En del forskere mener faktisk at det som gjør at lavkarbodietter "virker" er at man spiser mer protein, ikke at man spiser mindre karbohydrater. Men det å bytte ut noen av karbohydratene med protein kan altså være gunstig. Moderat karbohydratreduserte dietter har vært vist å kunne redusere blodtrykket og kolesterolnivåene mer enn karbohydratrike dietter, men husk at vektreduksjon i seg selv som regel vil være nok til å gi slike gunstige endringer. 

Type karbohydrater 

Mange karbohydratrike matvarer - grove kornprodukter, frukt, grønnsaker og belgvekster - inneholder flere andre næringsstoffer som er gunstige for helsa (vitaminer, mineraler, fiber og fytokjemikalier), mens andre karbohydratkilder er av lavere kvalitet og er mindre gunstig for blodsukkeret. Det gjelder særlig svært bearbeidete produkter. Velg derfor fortrinnsvis karbohydrater næringstette, fiberrike matvarer i stedet for bearbeidet mat tilsatt salt, fett og sukker. 

Prøv gjerne et mer middelhavsaktig kosthold - som vektlegger grønnsaker, frukt og bær, belgvekster, kostfiber, fullkorn, nøtter, planteoljer og fisk, og som har et lavt inntak av rødt kjøtt, fine kornvarer og søtsaker. 

Sjekk med legen først!

Ettersom du blant annet har hjertesvikt og bruker blodfortynnende medisiner bør du ikke hoppe på noen diett uten ordentlig medisinsk rådgivning. Når du endrer på kostholdet ditt og går ned i vekt, kan det nemlig bli veldig vikt å justere type medisin eller doseringer. Fastlegen din må derfor involveres. 

Det finnes noe forskning som indikerer på at pasienter med metabolsk syndrom (diabetes eller insulinresistens, høyt blodtrykk, høy livvidde m.m.) kan forbedre risikoen ved hjelp av faste, men grunnlaget er foreløpig ganske tynt. 

Faste/5:2-dietten

Ved 5:2-dietten spiser man som du sikkert vet "normalt" 5 dager i uken, mens man delvis faster de to resterende dagene - menn skal spise 600 kalorier og kvinner 500 kalorier på de to fastedagene.

Det finnes ikke så mange studier av spesifikt 5:2-dietten, men de som finnes, og forskning på andre typer faste, viser at det ikke gir noe større vekttap eller mindre livvidde enn andre kalorireduserte dietter. I alle fall ikke over lengre tid (opptil 6 måneder). For de fleste er det altså et spørsmål om preferanser om man vil gå på 5:2-dietten eller ikke for å gå ned i vekt.

Men med din sykdomshistorikk stiller det seg muligens annerledes - mesteparten av forskningen er gjort på friske normalvektige eller overvektige. Derfor bør du be om å bli henvist til en klinisk ernæringsfysiolog, som kan gi deg individrettede råd og oppfølging. Jeg kan bare uttale meg på generelt grunnlag.

Trygt å faste?

"Bivirkinger" av delvis faste à la 5:2-dietten kan være relatert til visse medisiner, f.eks. kan man i verste fall få saltmangel (for lite natrium i blodet) dersom man faster og samtidig tar vanndrivende medisiner, og økt blødningstendens dersom man bruker blodfortynende. Det at du bruker metformin kan også gjøre at du får for lavt blodsukker på fastedagene. Derfor må du som jeg skrev ovenfor alltid sørge for nøye oppfølging av lege. 5:2-dietten er ikke så ekstrem at det nødvendigvis er et problem, men det vet man egentlig veldig lite om. 

Lykke til! 

Gi dette svaret det antall stjerner du synes det fortjener:

Ditt spørsmål

Alle spørsmål blir lest og alle svar anonymisert. Av personvernhensyn kan vi ikke svare deg direkte på e-post, men spørsmålet ditt vil ble publisert her innen 1-5 virkedager. Prøv gjerne å søke først - kanskje har vi allerede svart på det du lurer på?

Velg en ekspert

For å kunne svare best mulig, ønsker vi å vite litt om hvem du er (frivillig):

Kjønn

Ved å klikke på innsendingsknappen godtar du våre brukerbetingelser



Vis alle spørsmål og svar