Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Spørsmål innsendt 20. oktober 2015. Referansenummer: 8870

Lunge

Bronkiektasier.

Hei! Jeg er ei dame på 33 år, er 170 cm høy og veier 68 kg. Jeg er, og har alltid vært, ikke-røyker og har aldri hatt noen problemer med luftveier/lunger/astma tidligere.

Fra og med mars måned i år følte jeg på en noe nedsatt lungekapasitet/at det var "mindre plass" i lungene og også tyngre å puste. Siden mai måned har jeg vært plaget med hyppig hoste, og i slutten av mai måned begynte jeg å hoste opp grønt, tykt/fast slim, såkalt "ekspektorat" ifølge lege. Slimet som kommer opp er sylinderformet, kompakte trevler med en lengde på alt fra 5 og opp til 10 cm. Jeg har ikke hatt infeksjonstegn som feber eller forhøyet CRP, men jeg har alltid vært litt atypisk og får ekstremt sjeldent feber ved betennelsestilstander.

Jeg har levert ekspektorat til dyrkning 3 ganger, og i samtlige prøver er det påvist rike mengder av gule stafylokokker. Da det visstnok er vanlig å være bærer av disse bakteriene i f.eks nese/bihuler uten å være syk på andre måter er det tatt 4 prøver derfra (nasofarynx?) som utelukker dette, og har samtidig vist seg negative mtp. diverse virus som eventuell årsak til plagene mine.

Lungelegen jeg har gått til har diskutert med en infeksjonsmedisiner som var i tvil om at gule stafylokokker var årsak til lungeinfeksjon, fordi dette var høyst uvanlig og fordi jeg da helst skulle vært høyfebril og dårlig/sengeliggende. Han mente at disse trolig heller befant seg i bihulene, men prøvene fra nese/bihuler har jo nå i ettertid vist seg å være negative mtp. gule stafylokokker. Røntgenundersøkelsen fra slutten av juli viser tegn til diskrete bronkiekstasier, og symptomene på denne tilstanden minner veldig om min egen situasjon - da riktignok typen med sylinderform, ikke sekkeform/utposning.

Jeg har fått behandling med antibiotika, 3 kurer over 2 uker - tilsammen 6 uker, med erytromycin - uten virkning. (Bakteriene var pencillinresistente, dermed var dette utelukket). Alle retningslinjer/veiledere ang. antibiotikabruk/behandling tilsier at jeg bør få behandling med antibiotika som har et virkestoff ved navn oxacillin/oksacillin. Da jeg spurte lungelegen hvorfor han valgte å gi meg erytromycinkur, fikk jeg til svar at denne var mer bredspektret og ble valgt av den grunn. Det stemmer at dyrkningen viste at bakteriene/gule stafylokokkene var følsomme for 4 typer antibiotika, deriblant erytromycin (og oksacillin).

Siden infeksjonen har en kjent årsak ønsker jeg helst en behandling spesielt rettet mot de funnene som er gjort - men dette når jeg foreløpig ikke frem med! Lungelegen har konkludert med astma, selv om jeg ikke har blitt bedre av astmabehandling, ventolin/zymbicort som jeg har brukt siden starten av august. Eller rettere sagt, så letter dette på symptomene, luftveiene blir friere, men hosten/tungpusten og oppspyttet vedvarer. Ved bronkoskopi for 2 uker siden fulgte jeg med på skjermen og så da ved noen anledninger sånne "pustehull" som bevegde seg ved inn/utånding - her var det et par på noen skjermbilder som var tette av sånne grønne slimpropper som jeg hoster opp - likevel sier epikrisen at det er ingen tvil om at diagnosen astma er riktig. Det ble tatt prøver direkte fra lungene, fordelen er at faren for forurensing utelukkes, jeg venter fortsatt på svar. Jeg antar disse vil påvise gule stafylokokker for 4. gang - men jeg er likevel usikker på hvorvidt jeg vil få (riktig) antibiotika selv om antagelsen viser seg å stemme.

Jeg frykter for at lungene skal ta skade i mellomtiden, i verste fall uopprettelig, spesielt med tanke på arrvev/bronkiekstasier (?)

Dette ble noe rotete forklart, men ved gjennomgang av epikrisene er det for meg tydelig at beslutninger/slutninger som trekkes ikke er basert på faktiske funn fra undersøkelser som er gjort og prøver som er tatt. Jeg er ikke helsepersonell/utdannet selv, men noen av valgene som er blitt gjort av lungelegen underveis i prosessen synes ikke å ha sammenheng med funnene, mens andre valg står i direkte motsetningsforhold til prøveresultat/effekt av behandling. I starten av hver epikrise/notat står det noe om hva som antas å være årsak til plagene mine - og årsaksforklaringen beveger seg fra "bronkitt", til "bronkitt med sannsynlig astma", til "vedvarende/intens astma med bakteriell infeksjon" uten at jeg finner begrunnelse/belegg for at denne astmadiagnosen er/ble koblet inn.

Nå er det egentlig ingen kampsak for min del hvorvidt jeg har astma eller ikke, men per i dag er det infeksjonen som plager meg. Jeg ønsker å bli kvitt denne, og så kan eventuell astmaproblematikk stå i fokus etterpå dersom jeg fortsatt skulle vise tegn til dette. Har dere noen råd? Hvordan går jeg videre dersom jeg ikke får adekvat hjelp hos behandlende lungelege evt.? Blir takknemlig for, samt håper på, svar/veiledning.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 19. november 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Dette er jo ikke helt enkelt å besvare detaljert, men jeg skal prøve å forklare noe av det.  Jeg er enig i at diagnosen astma eller ikke har begrenset betydning. Behandlingen som er valgt vil uansett kunne gi en positiv effekt ved å bedre åpningen av bronkiene og å påvirke transporten av slimet effektivt. Ved infeksjoner fungerer denne transporten dårlig fordi flimmerhårene kan være satt mer og mindre ut av spill. Påvisning av forandringer som tyder i retning av bronkiektasier kan være en forklaring på plagene, og plagene du angir passer godt i et slikt bilde. Infeksjoner setter seg ofte lettere i disse områdene og kan gi opphav til langvarige infeksjoner som kan være vanskelig å behandle. Valg av antibiotika tas vanligvis ut fra dyrkningssvar med resistensbestemmelse, og det er jo også gjort i denne situasjonen. Valg av medisin som ikke er for bredspektret er ikke uvanlig for å unngå uønsket resistensutvikling. Hvis behandlingen ikke fører frem må man eventuelt skifte til annet antibiotikum, andre ganger ty til mer aggressiv behandling med inhalasjon av antibiotikum, eventuell behandling med intravenøs terapi med bredspektret  antibiotikum. Hjelp av fysioterapeut til mest mulig effektiv mobilisering av slimet fra lungene er også vanlig brukt, men egen fysisk aktivitet (lett trim) og det å unngå inhalasjon av sterke lukter/røyk/luftveisirritanter i miljøet/innemiljøet kan bidra positivt. Man vil velge tiltak som gir en raskest mulig slutt på en betennelse for å unngå en kronisk tilstand.

Veivalget i diagnsotikk og behandling ved denne plagsomme tilstanden må uansett tas i samråd med den/de legene som kjenner situasjonen best. Jeg ønsker deg lykke til!

 

Ditt spørsmål

Alle spørsmål blir lest og alle svar anonymisert. Av personvernhensyn kan vi ikke svare deg direkte på e-post, men spørsmålet ditt vil ble publisert her innen 1-5 virkedager. Vi ber deg skrive kortfattet, har du komplekse problemstillinger anbefaler vi fastlegen din. Prøv gjerne å søke først - kanskje har vi allerede svart på det du lurer på?

500 tegn igjen

Velg en ekspert (må velges)

For å kunne svare best mulig, ønsker vi å vite litt om hvem du er (frivillig):

Kjønn

Ved å klikke på innsendingsknappen godtar du våre brukerbetingelser



Vis alle spørsmål og svar