Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?
Still spørsmål til Atle Larsen om Pasientrettigheter

Alle spørsmål blir lest og alle svar anonymisert. Av personvernhensyn kan vi ikke svare deg direkte på e-post, men spørsmålet ditt vil ble publisert her innen 1-5 virkedager. Prøv gjerne å søke først - kanskje har vi allerede svart på det du lurer på?

Velg en ekspert

For å kunne svare best mulig, ønsker vi å vite litt om hvem du er (frivillig):

Kjønn

Ved å klikke på innsendingsknappen godtar du våre brukerbetingelser



Sist besvarte spørsmål av Atle Larsen

Rettigheter

Retting/sletting av opplysninger i pasientjournal

Hei! Har fått noen diagnoser på et bestemt legekontor som jeg ikke synes passer med mine symptomer. Går ikke inn på sykdomsopplysninger, men i tillegg til at jeg ikke synes symptomene mine passer med diagnosene dreier det seg også om langvarige problemer (over ett år) som har blitt stemplet i løpet av en 10 minutter samtale med få spørsmål. Det er kliniske diagnoser, altså ikke støttet av noen objektive funn. Føler at diagnosene er hovedsakelig basert på at jeg er en ung kvinne, i tillegg til det at de må velge en kode når de skriver notat til timen og at de ikke helt forsto problematikken. Synes at det er leit om jeg ikke kan benytte meg av det legekontoret lenger på grunn av disse diagnosene. Opplever at det er umulig å få second opinion eller ytterligere utredning derifra da jeg allerede er blitt 'vurdert'. Dette også fra andre leger på samme legekontor da de har et åpent journalsystem. Det viser seg også at det er en del ukorrekte opplysninger i journalen. Dette gjelder ting det står at jeg skal ha sagt som ikke stemmer. Har ikke opptak fra timene. Journalen min inneholder også mye irrelevante og lite flatterende beskrivelser om min personlighet, livsstil, væremåte og fremtoning som jeg opplever at det blir lagt unødvendig mye vekt på ved legesamtaler og som har svært lite sammenheng med årsaken til at jeg tok kontakt med legen. Det er et privat legesenter. Har forhørt meg med pasientombudet i Oslo og Akershus og fylkesmannen i Oslo og Akershus som begge sier at man har rett til å motsette seg deling av egne helseopplysninger mellom helsepersonell så fremt det ikke foreligger tungtveiende grunner for at delingen likevel bør finnes sted, f.eks fare for liv. Har fått inntrykk av at dette også gjelder for private legekontorer. Betyr dette at jeg kan be om sperring eller sletting av hele journal på det aktuelle legesenteret? Kan jeg be om sletting eller sperring av noen bestemte epikriser? Kan jeg sende bekreftelse fra lege fra et annet legekontor om at diagnosene ikke ansees som riktige og be om at dette føyes til i journalen? Hva er det enkleste jeg kan gjøre? Vil sannsynligvis helst få slettet eller sperret notater eller journal, men gjør selvfølgelig annet om det ikke er mulig.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 09. september 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Etter pasientjournalloven § 17 og pasient- og brukerrettighetsloven § 5-3 kan du motsette deg at helseopplysninger gjøres tilgjengelig for annet helsepersonell. Dette gjelder både for journal hos fastlege og journal i spesialisthelsetjenesten.

Dette står i rundskriv fra Helsedirektoratet:

Bestemmelsene innebærer at pasienten både gis rett til å sperre enkelte opplysninger, og til å sperre hele eller deler av journalen mot at enkelte helsepersonell eller grupper av helsepersonell gis innsyn. Det er videre slik at pasienten både i den konkrete situasjon kan motsette seg at helsepersonell gis innsyn, og at pasienten på forhånd har rett til å sperre hele eller deler av journalen for innsyn for enkelte helsepersonell, for grupper av personell eller for alle. Sperringen vil gjelde inntil pasienten gir beskjed om at den skal opphøre.

Etter helsepersonelloven § 42 og 43 kan du kreve retting eller sletting av journalopplysninger. Tas ikke anmodningen til følge, skal kravet og begrunnelsen for avslaget nedtegnes i journalen. Et avslag på retting eller sletting kan påklages til fylkesmannen.

Du kan be om at det nedtegnes i journalen at du ikke er enig i diagnose som er satt.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar, Rettigheter

ICD og førerkort

Hei, for 3år siden fikk jeg hjerte innf og stans ,fikk satt inn 3 stent og ICd ,har fungert meget bra etter dette.får førerkort for et og et år 2 siste år ,kan jeg få for lengre perioder ?fastlegen var usikker.?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 04. september 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Når det gjelder ICD beror svaret på en rekke faktorer. Det enkleste er derfor at du selv leser det som står i Helsedirektoratets veileder kap. 11.3 om ICD og helsekrav.

veileder

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Uføretrygd fra offentlig tjenestepensjon

Hei. Lurer på hva man får av klp dersom man blir 20% ufør. Regnes beløpet prosentvis ut fra grunnlønn eller regnes det ifra hvor mye en mister i lønn? Synes ikke jeg får noe konkret svar på dette.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 30. august 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Grunnlaget for beregningen er din lønn. Du får omlag 69 % av denne i uføretrygd. Men uføretrygden kan bli lavere om du ikke får godskrevet 30 års opptjening i en offentlig tjenestepensjonsordning. Innvilges du uføretrygd godskrives opptjening som om du hadde vært medlem frem til du fylte 67 år. Har du i perioder jobbet deltid, kan en gjennomsnittsberegning av stillingsbrøk også bety lavere uføretrygd.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar, Rettigheter

AAP etter hjerteinfarkt

Hei. Først takk for fin side. Etter flere hjerteinfarkt så er jeg nå på AAP. Har også diagnose på posttraumatisk stress lidelse. Så det jeg lurer på er:

Arbeidsgiver avviklet selskapet mens jeg var sykemeldt, slik at jeg da ble arbeidsledig. Gikk så fra sykemeldt til AAP. En gang fremover skal jeg gjennom en arbeidsavklaringsperiode gitt at jeg er frisk og rask nokk. Hvordan fungere det? Dersom jeg ikke makter det i følge behandlere, hva skjer da?

Det andre jeg lurer på er gitt at de finner ut en restarbeidsevne på X%, så skal inntekten kompenseres også. Dette er gitt med formelen inntekt etter/inntekt før * 100. Men når inntekt etter er ukjent i og med jeg er arbeidsledig, hva settes så den til? Er fastsettelse av uføregrad en enten eller, dvs enten restarbeidsevne eller kompensasjon av inntektsbortfall, eller både restarbeidsevne og kompensasjon av inntektsbortfall?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 25. august 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Arbeidsavklaring innebærer en vurdering av din arbeidsevne. Tiltakene som brukes vil variere ut fra din situasjon og hva Nav vurderer er mest hensiktsmessig. Først må det avklares om du helsemessig er i stand til å begynne å jobbe. Medfører helsetilstanden din at du har fått begrensninger i valg av yrke? I så fall er dette midlertidig eller varig? Trenger du bistand av Nav for å komme i arbeid? Aktuell bistand er arbeidspraksis, støtte til kurs eller mer ordinær utdanning. Nav kan også i en kortere eller lengere periode innvilge lønnstilskudd som betyr at arbeidsgiver får refundert en del av lønnen som utbetales til deg.

Viser det seg etterhvert at du ikke er i stand til jobbe i full stilling, skal Nav vurdere om du oppfyller vilkårene for uføretrygd. Vilkåret er at inntektsevnen din er varig redusert med minst 50 %. Oversatt betyr det at Nav skal fastsette hva inntekten din mest sannsynlig ville vært om du jobbet100 % og ikke hadde helseplager av betydning. Ville det vært 500 000 kroner, må helsetilstanden medføre at du varig ikke er i stand til å ha høyere inntekt enn 250 000 kroner. Er du ikke istand til å ha pensjonsgivende inntekt overhodet, da oppfyller du vilkårene for full uføretrygd.

Er du ikke i arbeid og Nav mener du kan ha noe inntekt, fastsettes inntekten skjønnsmessig av Nav.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

AFP og sykmelding

Jeg er kommunalt ansatt. Kan man ta ut AFP ved 62 år selv om jeg er sykemeldt.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 21. august 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Du kan ikke være sykemeldt på uttakstidspunktet. Du må friskemelde deg dagen før du tar ut AFP.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Vis alle spørsmål og svar