RKR overtar Nettverk for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst

Fra nyttår 2022 vil Nettverk for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst driftes av Regional Kompetansetjeneste for Rehabilitering (RKR).

Nye nettsider finnes her (sunnaas.no)

Nettsidene til Ressurssenter for hjerterehabilitering vil være tilgjengelige ut januar 2022.

Fag

Informasjonen er rettet mot helsepersonell, og delt inn etter fagområder.

Artiklene under temaet "Hjerte- og karsykdommer" er utviklet av LHL, mens artiklene under temaet "Livsstilsendring" er utviklet av medarbeidere i forebyggingsprosjektet Hjerteløftet.

Nederst på siden finnes lenker til aktuelt fagstoff og annen aktuell informasjon.

Livsstilsendring

Om 10 år vil, ifølge WHO, 70 prosent av all sykdom være relatert til livsstil. Men små endringer i kost og aktivitetsvaner kan utgjøre en stor forskjell for helsen.

Her er tips til hvordan man kan forebygge sykdom og få mer overskudd i hverdagen.

Innholdet på sidene ligger på nettsidene til forskningsprosjektet Hjerteløftet.

Fysisk aktivitet og trening

Kosthold

Røykeavvenning

Stressmestring

Motivasjon

Målet med livsstilsendring er varige forandringer. Livsstilsendring må sees på som en prosess – en gradvis endring av atferd. Ofte tar det lang tid før ny atferd er etablert. Hvor lang tid det tar varierer, men motivasjon er en forutsetning for å lykkes!

Hjerte- og karsykdom

Hjerte- og karsykdom omfatter sykdommer i hjertet og blodårene.

Hjertesykdom er den vanligste dødsårsak for kvinner og menn i Norge. For de som rammes og overlever, kan hjerte- og karsykdom forårsake betydelig tap av livskvalitet.

De fleste av årsakene til disse sykdommene skyldes faktorer ved livsstilen som vi kan påvirke selv; røyk, høyt blodtrykk, diabetes, overvekt, stress, forhøyede fettnivåer i blodet, for lite frukt og grønt og mangel på regelmessig fysisk aktivitet.

Arvelig, forhøyet kolesterol

Arvelig forhøyet kolesterol, eller familiær hyperkolesterolemi som det også heter, er en arvelig sykdom hvor en genfeil som gir høyt kolesterol, overføres fra generasjon til generasjon.

Hjertekrampe

Smerter i brystet som kommer fra hjertet. Kommer i anfall, brystsmertene som gjerne varer noen få minutter, sjelden over 20 minutter ved “stabil” hjertesykdom.

Metabolsk syndrom

Er en definisjon på symptomer som kan øke faren for blant annet diabetes og hjerte- og karsykdommer. Metabolsk syndrom inkluderer forandringer som høyt blodtrykk, overvekt og høyt kolesterol. Det er altså ikke en sykdom.

Hjerteflimmer

Meget rask og uregelmessig elektrisk aktivitet i hjertets forkamre. Forkamrene trekker seg sammen raskt, uregelmessig og med liten kraft. Hjerteflimmer viser seg typisk ved gjentatte anfall, men også som enkeltstående episoder.

Hjerneslag

Hjerneslag skyldes enten blodpropp i hjernen eller en blødning i hjernens blodårer. Avhengig av området som rammes, kan hjerneslag gi lammelser, talevansker, synsforstyrrelser og bevisstløshet.

Høyt blodtrykk

Hvor høyt blodtrykket bør være avhenger av hvilke risikofaktorer for hjertesykdommer du har og om du har hjerte- eller karsykdom, diabetes eller nyresykdom.

Hjerteinfarkt

En plutselig blokkering av en blodåre som ernærer hjertemuskelen (kranspulsåre) forårsaker hjerteinfarkt. Hvis hjertemuskelen ikke får blod, og dermed mangler oksygen i noen minutter, begynner den å ta skade.

Hjertesvikt

Mange forskjellige hjerte- og karsykdommer kan gi hjertesvikt. Hjertesvikt innebærer at hjertet ikke klarer å pumpe så mye blod som kroppen trenger, og forekommer oftest i venstre hjertekammer.

Hjertestans

Ved hjertestans vil blodsirkulasjonen brått avta. Man mister bevisstheten og slutter å puste. Ring med én gang 113, rop etter hjelp og start hjerte-lunge-redning (HLR).

Hjerterehabilitering

Rehabilitering av hjertepasienter bygger på en helhetlig forståelse, hvor ulike komponenter virker sammen. Hjerterehabilitering er et lagarbeid, hvor ulike profesjoner har sine roller.

Nasjonal kompetansetjeneste Trening som medisin

Trening som medisin er en nasjonal kompetansetjeneste ved St. Olavs Hospital og NTNU i Trondheim, som har mål om at trening skal bli en like naturlig del av behandlingen som medikamenter ved hjerteinfarkt og angina, hjertesvikt, kols og røykebein.

Europeiske guidelines

Retningslinjer utviklet av European Society of Cardiology.

Nasjonal faglig retningslinje

Helsedirektoratet har utviklet en nasjonal faglig retningslinje for primær- og sekundærforbygging av hjerte- og karsykdom.