LHL

Hopp direkte til innhold

Migrene – mer enn bare hodepine

Migrene er en hyppig lidelse. Omtrent 900 000 nordmenn er rammet av migrene og de som har kronisk migrene utgjør 0,5-0,1% av disse.

Hvorfor får man migrene?

Det er enda ikke fastslått hvorfor man får migrene og hva som er årsaken. Det vi vet er at migrene er en hjerneorganisk anfallslidelse. Under et migreneanfall skjer det en kjemisk forstyrrelse i visse områder av hjernen. Det fører til en utvidelse av blodkar i hjernen og frigivelse av smertefremkallende stoffer omkring blodkarene som igjen fremkaller migrenehodepinen. Migrene kan trigges av mange ulike faktorer og betydning av de enkelte faktorene varierer mye fra person til person. De hyppigste årsakene er alkohol, stress og hormonelle svingninger.

Beskrivelse av anfall

  • Migrene uten aura er den hyppigste formen. Smertene er normalt kraftig dunkende i takt med pulsen og kan vare fra få timer til flere dager. Smertene sitter oftest på den ene siden av hodet og forverres typisk når du anstrenger deg. Smertene ledsages ofte av kvalme og/eller oppkast og/eller betydelig overfølsomhet for lys og lyd. Migreneanfall påvirker også kognitiv funksjon. 

  • Migrene med aura som viser såkalte aurasymptomer som typisk forvarsel før selve hodepinen. De mest alminnelige forvarslene er synsforstyrrelser og føleforstyrrelser (parestesier). Auraen varer typisk 15-30 minutter og etterfølges som oftest av migrenehodepine.

Behandling av migrene

Ved en kombinasjon av ikke-medisinsk behandling, korrekt anfallsbehandling og forebyggende behandling kan man for mange klare å oppnå mer kontroll på migrenen.

Migrene er en lidelse som for mange er svært invalidiserende og er den vanligste årsaken til uføretrygd i Norge hos personer under 50 år. Migrene rangeres blant de vanligste årsakene til nedsatt funksjonsnivå i befolkningen både i Norge og internasjonalt. Sykdommen rammer spesielt mange mennesker i yrkesaktiv alder og kan ha store konsekvenser for ens familie, sosiale nettverk, arbeid etc.

Disse faktorene er viktig for deg å akseptere sammen med det faktum at det kan ta tid å finne den rette behandlingen. Gevinsten blir at du kan få mer lindring for din migrene og forhåpentligvis forbedre funksjon og livskvalitet i hverdagen slik at du kan klare å jobbe og være mer aktiv sammen med familie og venner.

Ikke-medisinsk behandling

Spesifikke råd om ikke-medikamentelle tiltak kan gi bedre anfallskontroll. Trening, kosthold, normalisering av vekt og jevnt søvnmønster, med verken for lite eller for mye søvn kan bedre hodepineplagene. Stressmestring med ulike typer avspenningstrening og kognitiv atferdsterapi kan være nyttig. Akupunktur har vist dokumentert effekt

Medisinsk behandling

Anfallsbehandling

Omfatter alminnelige smertestillende midler som kan kjøpes reseptfritt og spesifikke migrenemidler som krever resept fra lege såkalte triptaner. For detaljer se eget skriv om triptaner. Andre anfallsmedisiner som også krever resept er kvalmestillende. 

Man skal være oppmerksom på at man ikke bør ta for mye anfallsmedisiner. Det kan forverre hodepinen og gi såkalt medikamentindusert hodepine, MOH (medikamentoverforbrukshodepine). Det er ikke lett å skille medisinhodepinen fra annen hodepine og den er faktisk kjent for å etterligne den hodepinen du allerede har. Dette skjer gradvis, men man merker ofte at man må ta medisin oftere og oftere for å klare å fungere i hverdagen. Selv om den virker like godt som før kommer hodepinen tilbake så snart virkningen går ut. 

Kriteriene for å stille denne diagnosen er at man har overforbrukt anfallsmedisiner i mer enn 3 måneder som da inkluderer vanlig smertestillende og kombinasjonspreparater (f.eks. Paralgin forte), triptaner, koffeinholdige legemidler og opioider (morfinpreparater).  For triptaner skal man forsøke å holde forbruket under 10 dager i måneden og enkle smertestillende under 15 dager i måneden. 

Forebyggende behandling

Man skal huske at denne sykdommen ikke oppstår over natten, men utvikles gradvis og underbehandling (underdiagnostisering) er den vanligste årsaken til at tilstanden kronifiseres. Det bør være en lav terskel for å starte forebyggende behandling av migrene og bør vurderes allerede ved to-tre migreneanfall per måned. 

Forebyggende behandling kan redusere anfallshyppigheten og smerteintensitet og gi bedre effekt av anfallsmedikamenter, men svært sjelden gjøre en hodepinefri. 

Ulempen er bivirkninger. Hva slags bivirkninger er avhengig av hvilket medikament det er snakk om. Til forskjell fra anfallsmedisin skal forebyggende medisiner tas fast, altså hver dag. 

De tradisjonelle forebyggende medisinene er blodtrykkssenkende, medisiner for depresjon og epilepsi i tillegg til injeksjonsbehandling med botulinumtoksin A som er blitt brukt og fremdeles brukes. Nå er det imidlertid også kommet nye migrenespesifikke, forebyggende medisiner, såkalte CGRP hemmere og antistoffer.

Ingen forebyggende medisiner virker for alle. Statistisk gir hver enkelt forebyggende medisin ca 50% sjanse for en minst 50% reduksjon av hodepinen.

Det er også vanlig å prøve flere forebyggende medisiner etter hverandre, hvis man ikke har lykkes med den/de første, idet de virker på forskjellige måter. 

Kontakt oss

Telefon: 67 52 20 80

Mandag–fredag, kl. 8–15

E-post: Kontaktskjema

Vi svarer deg så fort vi kan i våre åpningstider.

Besøksadresse:

Sandvika Storsenter, 5 etasje (Helsebygget). Reise hit

Sandvika Nevrosenter AS
Sandviksveien 178
1337 Sandvika

Postadresse:
Sandvika Nevrosenter AS 
Postboks 223
1300 Sandvika