Sandvika nevrosenter

Hopp direkte til innhold

Rastløse bein – Restless legs

Tilstanden restless legs, også kjent som kiling i beina/urolige bein, rammer mellom 400 000 og 500 000 nordmenn. Hyppigheten av tilstanden økes med alderen og forekommer som oftest hos kvinner. Oppleves ubehagelig kiling, kribling eller dirring i beina, spesielt om kvelden og på natten, kan det være Restless Legs Syndrome (RLS).

Definisjon

Ca 10% av den norske befolkningen lider av rastløse bein. Forekomsten hos barn er trolig 2 – 4%. Barn som lider av rastløse bein har symptomer som kan forveksles med voksesmerter eller ADHD. De har ofte problemer med søvnvansker og konsentrasjonsproblemer. Rastløse bein er trolig underdiagnostisert og ikke sjeldent feildiagnostisert.

Årsak

Det kan være flere årsaker til at restless legs kan oppstå. Noen av årsakene kan være ved nyresykdom, jern- og vitaminmangel, graviditet, skader på nervesystemet, revmatiske sykdommer, medisinbruk, samt inntak av alkohol, koffein eller røyk. Tilstanden kan også arves slik at årsaken sitter i genene.

Symptomer

Det er typisk fire symptomer som kjennetegner tilstanden ved kiling i beina. Dersom alle disse symptomene er tilstede, er restless legs sannsynlig.

  • En trang til å bevege beina, eventuelt armene, grunnet kriblende fornemmelser.
  • En trang til å bevege seg grunnet kriblende fornemmelser ved hviling eller inaktivitet.
  • Kriblingen lindres ved bevegelse som gåing og strekking på kroppen.
  • Fornemmelsene skaper en søvnmangel som gjør at man er trett på dagtid.

Behandling

Tilstanden kan behandles både ikke-medikamentelt og medikamentelt, avhengig av hvor alvorlig tilstanden er. Ikke-medikamentell behandling innebærer bevegelse og massasje av musklene i beina. God søvnhygiene og døgnrytme, og unngå koffein på kveldstid vil også hjelpe. Alkohol og nikotin bør også unngås, samt medikamenter som antidepressiva.

Medikamentell behandling benyttes i de tilfellene hvor plagene er alvorlige. Det kan innebære jerntilskudd ved ferritin-nivå under 50, medikamenter som stimulerer dopamin i hjernen, såkalte dopamin-agonister. Det finnes også alternativer til dette, som gabapentin og pregabalin.