Nevrografi (nerveledningsundersøkelse) er en funksjonsundersøkelse av en eller flere nerver i en arm og/eller en fot. EMG (elektromyografi) er en tilsvarende funksjonsundersøkelse av muskler og utføres ofte i forbindelse med nevrografi-undersøkelsen.
Nevrografi utføres under mistanke om sykdom og skader i nerver i armer eller bein, for eksempel polynevropathi (generell sykdom i disse nervene). Det utføres også ved mer lokalisert nerveskade/sykdom som eksempelvis carpal tunnel syndrom (nerveklem i håndledd). EMG gir tilleggsinformasjon om nervene, og utføres ofte i samme forbindelse. EMG kan også gi informasjon om muskelsykdommer.
Ved nevrografi festes elektroder på huden der det gis små strømstøt over en eller flere nerver. Dette for å måle hastigheten fra et punkt til et annet. Dette gir mulighet for å avsløre om nerven eller nervene er syke elle i klem. Noen kan oppleve dette som ubehagelig, men undersøkelsen er ufarlig.
Ved EMG settes en tynn nål med elektroder rett i muskelen som undersøkes. Resultatene gir opplysninger om skade/sykdom i muskler og nervesystemet ellers. Underveis i testen vil du variere mellom å slappe av eller stramme muskelen som undersøkes. Dette for at en bedre kan kartlegge spenningene og signalene som oppstår. Nålen flyttes deretter rundt til andre steder i muskelen for å måle nøyaktig. Antall stikk vil variere, og nålen flyttes dersom det skulle oppleves smertefullt. Etter undersøkelsen kan du være litt øm i de undersøkte musklene, men dette forsvinner av seg selv.
En EMG-undersøkelse er helt ufarlig, men kan oppleves ubehagelig for enkelte pasienter, og på enkelte muskelområder.
Testene krever ingen spesielle forberedelser. Likevel anbefales det at du holder området som skal testes (armer eller ben) så varmt som mulig før du kommer på undersøkelsen, da dette gir best resultat. Bruk gjerne varme hansker eller sokker om du er kald på undersøkelsesdagen. Unngå også hudkremer og salver på undersøkelsesdagen.
Går du på blodfortynnende medisiner, er gravid eller har pacemaker, bør du gi beskjed til legen om dette før undersøkelsen.
Dr. med, spesialist i nevrologi og nevrofysiologi
Utdanning: Cand. med. 1983, Kaunas i Litauen
Spesialist i nevrologi 1991 i Litauen, 2005 i Norge
Spesialist i klinisk nevrofysiologi 2006
Dr. med. nevrologi 2000, NTNU
Yrkeserfaring: Nevrologisk avdeling for intensiv overvåking innen nevrokirurgi, Litauen
Nevrologisk avdeling, Trondheim Universitetssykehus
Nevrofysiologisk seksjon, nevrologisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus
Sandvika Nevrosenter.
Faglig profil: Nevrografi/EMG – sykdommer og skader i det perifere nervesystem.
Spesialist i nevrologi og i klinisk nevrofysiologi
Utdanning: Cand. med. 1996, Universitetet i Oslo. Spesialist i nevrologi 2006.
Spesialist i klinisk nevrofysiologi 2012.
Yrkeserfaring: Nevrologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Nevrologisk avdeling, Sykehuset Buskerud HF (Vestre Viken, Drammen sykehus).
Klinisk nevrofysiologisk seksjon, nevrologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus Ullevål. Klinisk nevrofysiologisk seksjon, nevroklinikken, Akershus Universitetssykehus.
Faglig profil: Nevrografi/EMG (elektromyografi) ved utredning av sykdommer i det perifere nervesystemet. EEG (elektroencefalografi) ved bl.a. epilepsi-utredning.
Søvntolkning PSG/MSLT (Polysomnografi-Multippel Søvnlatens test).