Hopp direkte til innhold
logo

Naturlig ventilasjon

En stor andel av boligene i Norge har ventilasjon som er basert på naturlig ventilasjon. Naturlig ventilasjon er det eldste prinsippet for ventilasjon i bygninger.

 

Prinsippet med naturlig ventilasjon er basert på naturlige drivkrefter for å få luften til å sirkulere inn og ut av bygningen. Varm luft er lettere enn kald luft og vil derfor stige. Når varm luft trekkes inn i bygningen via ventiler i ytterveggene, spalter i vinduene eller lekkasjeåpninger i yttervegger og gulv, varmes den opp og begynner å stige. Dette gjør at vi får en strøm av luft stigende oppover inne i bygningen. En bolig med flere etasjer eller med stor romhøyde, vil få bedre oppdrift av luft enn en lav 1-etasjes bolig med normal takhøyde (2,4 meter) fordi luften har mer volum å stige på. Når den varme luften stiger skapes et undertrykk nede, og ny uteluft trekkes inn via ventilasjonsåpningene.

I tillegg til oppdrift på grunn av oppvarming av luft, har vi også trykkforholdene ute som drivkrefter. Når vinden treffer bygningen og kastes oppover, dannes en oppdrift som lager et sug i avtrekkskanaler som er plassert høyt på bygningen eller ført over tak.

Naturlig ventilasjon kan slutte å virke

I og med at kreftene som skaper sirkulasjon på luften inn og ut av bygningen er basert på temperaturforskjeller og trykkforskjeller, vil også dette kunne føre til dårlig eller ingen ventilasjon når forholdene blir negative for hvilken vei kreftene virker.

Dersom uteluften er varmere enn inneluften, vil ikke inneluften stige på grunn av oppvarming inne. Luften som kommer inn via ventilasjonsåpninger er allerede varm. Da får vi ikke sirkulasjon inne i bygningen. Dette oppstår gjerne når vi har sommervarme ute.

Når de naturlige kreftene ikke virker og ventilasjonssirkulasjonen stopper, får vi ikke fjernet forurensninger og fukt fra inneluften eller tilført ny frisk luft.

Ventilasjon via ventiler i ytterveggene, spalter i vinduene tilfører ufiltrert luft inn i boligen. Dette gjør at vi får alle forurensninger som er i uteluften rett inn.

For de som har luftveisplager og/eller som reagerer på forurensninger i uteluften som for eksempel pollen, bråtebrenning, jord og partikler fra jordbruk eller veiforurensning, kan dette være et stort problem.

Det kan være vanskelig å finne løsninger som hindrer forurensningene å komme inn via ventiler og luftespalter. Det å montere et luftfilter på ventilene kan hindre luften i å sirkulere fordi de naturlige drivkreftene er for svake til å drive luften igjennom filteret. Et ventilasjonsfilter som fjerner små partikler har stor motstand for luften som skal igjennom.

I tillegg til at ufiltrert uteluft kommer rett inn i boligen vil man også kunne oppleve kald trekk når uteluften blir kald. Når vi får flere kuldegrader ute trekkes den kalde luften inn i boligen. Den kalde luften er tyngre enn den varme inneluften slik at den synker raskt ned og kan oppleves som kald trekk. Dette er ofte årsaken til at mange stenger ventilasjonslukene om vinteren eller tetter dem igjen for å unngå den kalde trekken. Da stopper ventilasjonen helt opp og vi kan få andre inneklimaproblemer som økt luftforurensning og fukt innendørs.

Hva du bør tenke på for at naturlig ventilasjon skal fungere best mulig

Luften skal strømme gjennom åpninger i yttervegger, vinduer og ut via kanaler i tak. Åpningene må være så store at tilstrekkelig mengder luft kommer igjennom ved hjelp av naturlige drivkrefter. Det er viktig at alle rom i boligen har lufteluker. Lukene må være åpne hele tiden for at luften skal sirkulere. Om vinteren kan man ha litt mindre åpning for å unngå mye kald trekk.

Det kan være lurt å «sjokklufte» ved å åpne vinduer på vidt gap i noen minutter flere ganger om dagen for å kompensere for manglende ventilasjon via ventiler, spesielt hvis man merker at det blir tett og fuktig luft inne. I perioder med mye uteforurensning og pollen, kan «sjokklufting» gjennomføres på tider av døgnet når spredningen er minst, for eksempel kveldstid eller etter at det har regnet.

Som regel har boligventilasjonen utluftingskanal eller luke på bad eller vaskerom. Det betyr at luften må sirkulere fra de andre rommene i huset og inn på bad/vaskerom, for derifra å føres ut av boligen via avtrekkskanal eller luke. Det er viktig at luften har fri bane hele denne veien. For at luften skal sirkulere inn til badet må det derfor være en luke nede på veggen inn til badet eller en spalte under døren som slipper luften inn. Spalten skal typisk være 1 cm. eller mer for å gi nok åpning for all luften fra boligen å slippe igjennom. I en større bolig må spalten kanskje være 1,5 cm for å gi stor nok åpning.

For at alle luker og spalter skal slippe luften igjennom må de være fri for støv og skitt. Ofte samler løv og større partikler fra vegetasjonen seg på risten på utsiden og veistøv og pollen seg inne i lukene i ytterveggene. Dette tetter igjen for luften og skaper mindre åpning slik at mindre luft slipper inn i boligen. I tillegg ønsker man ikke at dette støvet og disse partiklene som kan inneholde både allergener og forbrenningspartikler fra veitrafikk inn i boligen. Godt og regelmessig renhold sikrer at luften får fri flyt og fjerner skitt og støv. Renholdet kan utføres ved å åpne spjeld og støvsuge inne i luken samt å tørke rundt med en mikrofiberklut.

Oppgradering av ventilasjon via ventiler i ytterveggene

I mange eldre boliger sliter man med at naturlig ventilasjon via ventiler i ytterveggene ikke sikrer tilstrekkelig ventilasjon, tilfører boligen ufiltrert uteluft og slipper ut varmen om vinteren.

Flere leverandører har derfor utviklet en ytterveggsventil som har filter, vifte og varmegjenvinner i ett. Hele viften er komplett og alt er plassert inne i en rørkanal, i en enhet. Dette kan sikre at man får bedre kontroll på ventilasjonen i de ulike rommene i boligen.

Veggviftene med varmegjenvinning krever ofte at man monterer to i par. De to viftene plasseres enten i hver ende av rommet eller i hvert sitt rom og fungerer ved at de vekselvis trekker inn og suger ut luft. Dette gjør at inneluften hele tiden passerer varmegjenvinningselementet inn i viftekanalen, som ofte består av et keramisk element. Luften varmer opp elementet. Så snur luften og den kalde uteluften passerer gjennom det keramiske elementet og varmes opp før det kommer inn i boligen.

Viftene har vanligvis et luftfilter, men de kan ofte bli levert med et enkelt grovfilter. Her er det viktig å spørre om hva slags luftfilter som leveres med viften, eventuelt hva slags filter man kan bestille ekstra. Det er filteret i enheten som skal stoppe forurensninger i uteluften fra å komme inn i boligen.

Det er viktig at man sjekker med leverandører om kvalitet og egenskaper før man går til innkjøp eller avtaler montering. Viften må i tillegg til et godt luftfilter ha tilstrekkelig kapasitet til å levere de luftmengdene som kreves i forhold til rommets størrelse.

De fleste viftene krever fast tilkobling til strøm. Viftekanalen har ofte større dimensjon enn de eksisterende luftelukene slik at man må lage større hull gjennom ytterveggen.

Dette vil være et enklere alternativ til å installere full balansert ventilasjon, som i mange tilfeller blir omfattende, kostbart og praktisk vanskelig i en mindre bolig.