Aldri for tidlig å tenke på hjertet

Gerhard Sulo og medarbeidere ved Universitetet i Bergen har tidligere publisetrt en studie som viste at forekomsten av akutt hjerteinfarkt gikk ned i perioden 2001-2009, men ikke blant kvinner under 45 år. I denne gruppen økte derimot antall innleggelser med hjerteinfarkt som diagnose med 11 prosent (1).

Samme forskergruppe har vist at de gunstige hjerteinfarkttrendene i Norge i nyere tid først og fremst har angått pasienter fra 65 år og oppover (2).

I en studie av kvinnelige sykepleiere mellom 25 og 42 år kunne omtrent tre av fire tilfeller av hjerteinfarkt tilskrives en mindre sunn livsstil.

Dette skyldes delvis ugunstige risikoprofiler blant unge. Disse funnene understreker dermed betydningen av å kontrollere disse risikofaktorene fra tidlig i livet. Hjerteinfarkt oppstår vanligvis ikke før etter 50-årsalderen, men det er viktig å huske at prosessene som påvirker risikoen begynner allerede i barndommen.

Hjerteinfarkt er knyttet til livsstil hos unge

Unge voksne som lever en sunn livsstil har en lavere risikoprofil senere i livet (3). En ny, stor amerikansk studie av kvinnelige sykepleiere mellom 25 og 42 år har vist at omtrent tre av fire tilfeller av hjerteinfarkt kunne tilskrives en mindre sunn livsstil, og at dette igjen var knyttet til risikofaktorer som type 2-diabetes, høyt blodtrykk og høyt kolesterol. (4)

Informasjon om kvinnenes livsstil og helsestatus ble innhentet med jevne mellomrom over en periode på omtrent 20 år. Ingen av dem hadde fått påvist hjerte- og karsykdom, kreft eller diabetes da studien startet. Kvinnenes kroppsvekt og kroppsmasseindeks, røyking, fysisk aktivitet (ukentlige timer med middels til høy intensitet), TV-titting, kostholdsmønster og alkoholforbruk var livsstilsfaktorer som ble kartlagt.

Å ikke røyke var den enkeltfaktoren som reduserte risikoen for hjerteinfarkt eller dødelig hjertesykdom mest.

Etter 20 år hadde 456 av de over 70 000 kvinnene hatt et dokumentert tilfelle av hjerteinfarkt eller dødelig hjertesykdom. Kvinnene som ikke røykte, hadde et høyere aktivitetsnivå, et sunnere kosthold og en lavere kroppsmasseindeks hadde lavere risiko for å rammes. De som skåret optimalt på alle livsstilsfaktorene hadde hele 90 prosent lavere sjanse for å bli hjertesyk i løpet av studien. Å ikke røyke var den enkeltfaktoren som reduserte risikoen mest.

Selv de som utviklet diabetes, høyt blodtrykk eller høyt kolesterol – som alle er risikofaktorer for hjerte- og karsykdom – hadde en betydelig lavere risiko for hjerteinfarkt eller død dersom de fulgte mer enn fire optimale livsstilsfaktorer.  

Forskerne kunne på bakgrunn av denne studien anta at 73 prosent – eller nesten 3/4 – av alle tilfeller av hjerteinfarkt eller hjertedødsfall ville vært unngått dersom alle kvinnene i studien hadde hatt en optimal livsstil. Det ville også ha redusert over 90 prosent av tilfellene av type 2-diabetes, 57 prosent av tilfellene av høyt blodtrykk og 40 prosent av tilfellene av høyt kolesterol.

Kolesterolnivåer påvirker risiko også blant yngre voksne

Vi kan ikke gjøre noe med at vi blir eldre, men vi kan gjøre noe med vår “hjertealder”, først og fremst ved å ha en god livsstil.

Aterosklerose er knyttet til blant annet kolesterol i blodet, røyking, blodtrykk og fedme, og forebyggingen må starte tidlig – kanskje allerede fra fødselen, eller til og med fosterstadiet (5). Selv om et hjerteinfarkt kommer plutselig, varer prosessene som til slutt får fettavleiringene på innsiden av karene til å sprekke i flere tiår. 

Andre forskere rapporterte nylig om sammenhengen mellom et lettere eller middels forhøyet kolesterolnivå i ung alder (under 55 år) og senere risiko for hjerteinfarkt blant 1478 personer fra byen Framingham i USA (6).

Å leve i 11-20 år med hyperlipidemi var i denne befolkningen forbundet med en dobling i risikoen for hjertesykdom etter 15 år sammenliknet med de som hadde hatt hyperlipidemi i 1-10 år, og en firedoblet risiko sammenliknet med de som ikke hadde hyperlipidemi som unge. Hyperlipidemi var her definert som totalkolesterol minus HDL-kolesterol på 4,1 eller høyere. 

Dette innebærer at høyere kolesterol ikke bare gir økt risiko for hjertesykdom, men at også hvor lenge man har hatt høye kolesterolnivåer spiller en rolle.

Les mer om Høyt kolesterol (hyperlipidemi)

Kilder

1. Favourable trends in incidence of AMI in Norway during 2001-2009 do not include younger adults: a CVDNOR project. European Journal of Preventive Cardiology, 2014.
2. Trends in Acute Myocardial Infarction Event Rates and Risk of Recurrences After an Incident Event in Norway 1994 to 2009 (from a Cardiovascular Disease in Norway Project). American Journal of Cardiology, 2014.
3. Healthy Lifestyle Through Young Adulthood and the Presence of Low Cardiovascular Disease Risk Profile in Middle Age. Circulation, 2012.
4. Healthy Lifestyle in the Primordial Prevention of Cardiovascular Disease Among Young Women. Journal of the American College of Cardiology, 2015.
5. How Early Should Obesity Prevention Start? New England Journal of Medicine, 2013.
6. Hyperlipidemia in Early Adulthood Increases Long-Term Risk of Coronary Heart Disease. Circulation, 2015.