Sunne levevaner knyttes til bedre overlevelse etter hjerteinfarkt
At livsstilsfaktorer er forbundet med risiko for hjerte- og karsykdom er godt kjent. Men hvilken rolle har livsstil etter at man har hatt et hjerteinfarkt, og hvilke livsstilsfaktorer har størst betydning?
En ny studie indikerer at særlig tre levevaner: å være i fysisk aktivitet fire ganger i uken eller mer, å være røykfri og å spise i tråd med et middelhavskosthold, har stor betydning i rehabiliteringsfasen etter hjerteinfarkt.
Å delta i fysisk aktivitet minst fire ganger i uken var vesentlig.
4000 amerikanere med hjertesykdom
Studien analyserte over 4000 amerikanere som tidligere hadde hatt koronar hjertesykdom (hjerteinfarkt, behandling av forsnevrede kransarterier eller bypassoperasjon av karforsnevringer). Disse fikk målt midjeomkrets og blodtrykk, og tok blod- og urinprøver.
I tillegg svarte deltakerne på en rekke spørsmål om sin helse, hva de spiste, hvor ofte de drev med hard fysisk aktivitet og om de røykte eller hadde røykt.
Følgende ble vurdert som ideelle livsstilsfaktorer:
- Ha en livvidde under 102 cm for menn og 88 cm for kvinner
- Delta i fysisk aktivitet minst fire ganger i uken
- Spise et kosthold tilsvarende middelhavskostholdet (mye grønnsaker, bønner og linser, poteter, frukt og nøtter, grove kornprodukter og fisk, moderat med alkohol og lite mettet fett, rødt kjøtt og kjøttprodukter)
- Være ikke-røyker
Jo flere ideelle livsstilsfaktorer deltakerne hadde, jo lavere var blodtrykket, livvidden, kolesterol- og CRP-nivåene (CRP er et mål på betennelser i kroppen) hadde de. Deltakere med flere ideelle livsstilsfaktorer hadde også lavere sannsynlighet for diabetes.
Etter i snitt 4,3 års oppfølging var det færre nye hendelser av hjertesykdom blant de som var mye fysisk aktive, fulgte et middelhavslignende kosthold og var ikke-røykere. Disse tre livsstilsfaktorene var også forbundet med mindre dødelighet i løpet av perioden.
60 prosent lavere risiko for nytt hjerteinfarkt
De som hadde tre ideelle livsstilsfaktorer hadde omtrent 60 prosent lavere sannsynlighet for å få et nytt hjerteinfarkt eller dø sammenliknet med de med ingen ideelle livsstilsfaktorer.
Bare 8,5 prosent av deltakerne fulgte alle de tre sunne levevanene, men det å følge kun én eller to ideelle livsstilsfaktorer var bedre enn å ha ingen.
Dette tyder på at “alle monner drar”!
En sunn livsstil bør altså prioriteres for personer med etablert hjertesykdom. Selv om de fleste deltakerne i studien tok kolesterol- og blodtrykkssenkende medisiner, hadde også livsstil en stor betydning for overlevelsen.
Hjertevennlig middelhavskosthold
Dette er langt fra den første studien som viser en sammenheng mellom kosthold og dødelighet etter hjerteinfarkt.
Paul Leren viste for eksempel allerede i 1966, med den såkalte “Oslo-studien” med 412 menn som hadde hatt hjerteinfarkt, at en kolesterolsenkende diett (med blant annet mer umettet fett) reduserte risikoen for nye hjerteinfarkt med over 30 prosent etter fem år sammenliknet med et vanlig kosthold, og reduserte også dødeligheten med 26 prosent etter fem år.
Den gunstige sammenhengen mellom middelhavskostholdet og hjerterisikoen er godt dokumentert, og kan trolig forklares med at det er gunstig for blant annet blodtrykk og kolesterolnivåer.
På 1990-tallet viste en studie fra Frankrike at et middelhavskosthold med lite animalske produkter og mettet fett, men mye belgvekster, frukt, grønnsaker og fisk, brød og rapsolje, reduserte dødeligheten av hjerteinfarkt med hele 65 prosent etter fire år.
Les mer om forebyggende kosthold her.
Gunstig med mer fiber
En annen studie som nylig ble publisert i British Medical Journal, viser også at et høyere inntak av kostfiber etter hjerteinfarkt er forbundet med mindre dødelighet.
De som økte fiberinntaket mest etter hjerteinfarktet hadde over 30 prosent lavere dødelighet i løpet av omtrent ni år.
I to store livsstilsundersøkelser av kvinner og menn som overlevde et hjerteinfarkt, var et høyt fiberinntak etter første hjerteinfarkt forbundet med lavere dødelighet, uavhengig av hvor mye fiber de spiste før de fikk hjerteinfarkt.
De som økte fiberinntaket mest etter hjerteinfarktet hadde over 30 prosent lavere dødelighet i løpet av omtrent ni år. Den gunstige sammenhengen var sterkest for fiber fra kornvarer.
Anbefalt inntak av kostfiber er mellom 25-35 gram per dag.