Musikk og hjertet

Virkningene av musikk på hjertehelsa er ikke store, men de kan være viktige for hjertesyke. Mange hjertesyke sliter med angst og frykt, noe som øker risikoen for komplikasjoner. Mye forskning viser at musikk klart kan redusere psykisk stress og angst hos pasienter med hjertesykdom, spesielt de som har hatt hjerteinfarkt.

I forbindelse med operasjoner kan musikk også virke beroligende og redusere angst. Ny forskning viser dessuten at pasienter liker å høre musikk før og under koronar angiografi – røntgenundersøkelse av hjertets kransårer.

Én forklaring er at musikk kan avlede oppmerksomheten fra bekymringer til mer behagelige tanker. En annen mulig mekanisme er små reduksjoner i puls og blodtrykk, som er forbundet med reduksjon av angst, ved hjelp av musikk. Beroligende musikk kan også forbedre søvnkvaliteten hos hjertepasienter etter operasjoner.

Mesteparten av forskningen som er gjort på dette har brukt innspilt musikk, ikke levende musikk eller sang og spill av pasienten selv. Musikken ser ut til å være mest angstreduserende når pasienten selv velger musikken.

Musikk og puls

Hvordan musikk tenkes å påvirke puls, pulsvariasjon (variasjon i tiden mellom hjerteslagene) og pustefrekvens:

• Energisk eller spennende musikk:
  Økt puls, redusert pulsvariasjon, økt pustefrekvens
• Gåsehud av musikk:
  Økt puls, økt pustefrekvens
• Musikk sammenliknet med stillhet:
  Økt puls, redusert pulsvariasjon, økt pustefrekvens
• Behagelig sammenliknet med ubehagelig musikk:
  Økt puls, økt pustefrekvens

Uklart om musikk reduserer smerte og depresjon

Flere studier viser at musikk har en viss smertelindrende virkning på blant annet hjertesyke. I én studie så man for eksempel at pasienter som lyttet til beroligende musikk etter hjertekirurgi fikk økte nivåer av hormonet oxytocin i blodet, noe som er forbundet med smertereduksjon.

Personer med hjertesykdom eller hjerneslag har høyere forekomst av depresjon enn andre. Det er lite dokumentasjon på hvorvidt musikk hjelper mot depresjon, men ettersom fin musikk stimulerer hjernens belønningssystem, som vekker hjernens “lystsenter”, er det mulig at det har noe for seg.

Hjerterytme og blodtrykk

Musikk vekker følelser, og påvirker dermed også både hjerterytme og blodtrykk. Puls og pustefrekvens øker mer ved å høre på energisk og rask musikk, enn på rolig musikk. Musikk som gir “gåsehud” og frysninger øker også pulsen. Motsatt kan ubehagelig musikk få pulsen til å gå ned. Dette skriver sveitsiske nevropsykologer i tidsskriftet European Heart Journal.

Emosjonelt vekkende musikk er knyttet til økt puls, men pulsen har trolig lite med tempoet i seg selv å gjøre. Når musikk får det til å gå kaldt nedover ryggen, kan pulsen også øke, noe gåsehud er et tegn på, samtidig som pustefrekvensen øker. Sammenliknet med stillhet, øker imidlertid musikk vanligvis pulsen med bare 1-2 slag i minuttet, altså ikke mye.

Selv om pulsen stiger av energisk og stressende musikk, for eksempel heavy metal, betyr ikke det at man nødvendigvis bør unngå å høre på slik musikk – en heavy metal-fan kan jo bli beroliget av å høre på det!

Kilde

1. Joke Bradt m.fl. Music for stress and anxiety reduction in coronary heart disease patients. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2013.
2. Ming Yen Ng m.fl. Randomized controlled trial of relaxation music to reduce heart rate in patients undergoing cardiac CT. European Radiology, 2016.
3. Nilsson, U. Soothing music can increase oxytocin levels during bed rest after open-heart surgery: a randomised control trial. Journal of Clinical Nursing, 2009.
4. Stefan Koelsch & Lutz Jäncke, L. Music and the heart. European Heart Journal, 2015.