Hopp direkte til innhold
Foto: Shutterstock

LHL – en ideell aktør

LHL har siden etableringen av THO i 1943 tilpasset sin virksomhet til samfunnets behov. Nå utvikler LHL tjenestetilbud der privatbetalende er en del av bildet. Det forandrer ikke at LHL er en demokratisk organisasjon som eies av medlemmene. For LHL er pasientene viktigere enn pengene.

Hva kjennetegner en ideell aktør?

Det er flere forhold som kjennetegner en ideell aktør. Blant disse er at virksomheten er organisert og har en viss varighet og regelmessighet. Videre at virksomheten er privat og ikke formelt underlagt offentlig styring. Sentralt er også at virksomheten ikke videreformidler fortjeneste (at det ikke tas ut utbytte) men at overskuddet brukes i tråd med organisasjonens hovedformål som ikke er kommersielt.

Virksomheten må dessuten være selvstyrt ved at den har en egen styringsstruktur, kan nedlegges på eget initiativ og står ansvarlig for sine aktiviteter. Medlemskap må være frivillig og ikke lovpålagt eller obligatorisk.

Dette gjør LHL til en ideell organisasjon

LHL er en medlemsorganisasjon med demokratisk styringsstruktur. Det er LHLs nærmere 54 000 medlemmer som eier LHL. LHL har ingen private eiere som tar ut utbytte. Overskudd som følge av LHLs virksomhet kommer medlemmene og pasientene til gode i form av fortsatt drift og videreutvikling av nye tilbud.

LHL har et ideelt formål som er nedfelt i vedtektene. I henhold til LHLs vedtekter § 2 er LHL en interesseorganisasjon for mennesker med hjerte-, kar-, og lungesykdom, hjerneslagspasienter og deres pårørende. Vedtektene er besluttet av landsmøtet som er LHLs høyeste beslutningsorgan. Landsmøtet består av utsendinger fra hvert lag samt landsstyret, kontrollkomiteen og valgkomiteen.

LHL har 250 lokallag spredt over hele landet. Hver dag arrangerer lokallagene aktiviteter som oppfyller LHLs formål, det være seg trimgrupper, likepersonstjenester, kurs eller medlemsmøter. Andre eksempler på aktiviteter som tjener LHLs formål er politisk påvirkningsarbeid, sykehusdrift og drift av rehabiliteringsinstitusjoner.

Ideell versus kommersiell

LHL finansierer sin virksomhet gjennom loddsalg, testamentariske gaver, faste givere, aksjoner, medlemskontingent, tippemidler og støtte fra det offentlige. Helsetjenestetilbudet finansieres gjennom kontrakter med det offentlige, helseforsikring og privatbetalende pasienter.

I den pågående helsedebatten om et todelt helsevesen har private kommersielle aktører stilt spørsmål ved om LHL er en ideell aktør når vi nå tilbyr helsetjenester til helseforsikringsmarkedet og privatbetalende. Da er det viktig å ha klart for seg at ingen ting er forandret når det gjelder LHLs eierstruktur og formål. LHL er fortsatt en demokratisk medlemsorganisasjon med et ideelt formål som eies av medlemmene og der overskuddet av driften i sin helhet kommer medlemmene og pasientene til gode.

Det er ingen logikk i at inntekter fra pasientbehandling skal betraktes som kommersielt, mens inntekter fra lotteri er ideelt. Det finnes mange eksempler rundt oss på hvordan ideelle aktører finansierer sin virksomhet uten at dette rører ved deres status som ideell. Et eksempel er Røde Kors som har store midler plassert i aksjemarkedet og som eier eiendommen der Aleris har sin virksomhet på Frogner. Røde Kors er likefult ideelle, fordi de er en demokratisk medlemsorganisasjon med et ideelt formål og der overskudd kommer formålet til gode.

Virksomheter drevet av ideelle er i hovedsak fritatt for skatt. Ideelle tilbydere av helsetjenester kan også ha en særskilt posisjon i anbudskonkurranser. Det viktigste ved å holde fast ved LHLs posisjon som ideell aktør er likevel dette – LHL må ikke sidestilles med aktører som driver sin virksomhet for å tjene penger til pengefond eller investeringsselskaper. LHL er til for medlemmene og eid av medlemmene. For LHL er pasienten viktigere enn pengene.