Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Trening etter stenting

Hei. Jeg var på en elektiv koronar angiografi i desember. Det viser seg at alle 3 kransarteriene er ca 75 % tette. Og det blir der og da vurdert bypass. Men på grunn av min unge alder (49). Velger de PCI. De klarer to av kransarteriene, og fikk satt inn fire stent. Men det ble noe komplikasjoner inngrepet, bl.a. hjerteinfarkt og disseksjon. Kransarterien på høyre side må tas senere, pga at hjerte var så "slitent". Jeg blir sent til lokal sykehuset, hvor jeg får beskjed om strengt sengeleie. Jeg har da fortsatt noe anginasmerter og stentsmerter. Etter en uke velger legene å sende meg tilbake til Rikshospitalet, hvor det ble gjort en ny pci og en stent i høyre kransarterie. Altså til sammen 5 stenter. Jeg ble etter det sykemeldt i to uker. Med beskjed om vanlg aktivitet første uke, deretter høyere fysisk aktivitet etter andre uke, og så i full jobb 3. uke. ( Jeg har en en fysisk krevende jobb i høyt tempo). Og her kommer spørsmålet. Hva var indikasjonen på sengeleie etter det første inngrepet, mens etter det andre inngrepet, kun en uke etter det første inngrepet, skal jeg raskt komme i gang med fysisk aktivitet, bl.a skigåing og løping. Og full jobb etter 14 dager etter siste inngrep, og 3 uker etter det først hvor det ble en del komplikasjoner.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 14. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmålet

Du spør om hvorfor rådene angående fysisk aktivitet varierte etter de ulike stentingene. Jeg tror en årsak kan være at kunnskapen rundt dette har vært mangelfull. Det er rett og slett ikke gjort nok forskning på fysisk aktivitet raskt etter stenting. 

Man har hatt erfaring med at kraftige fysiske anstrengelser etter stenting kan øke risikoen for at stenten går tett igjen. Men kanskje er dette problemet redusert med de nye type stentene som brukes i dag. Jeg fant en fersk studie som så nettopp denne problemstillingen, og forskerne fant at tidlig fysisk aktivitet etter stenting ikke økte risikoen for komplikasjoner. 

Jeg tror likevel det kan være lurt med sunn fornuft her. Ta det litt med ro i begynnelsen, og øk på aktitivetsnivået gradvis. Hvis du ikke merker noen plager, kan du gradvis øke mer. Kjenner du smerter i brystet eller andre plager, ta raskt kontakt med lege. 

 

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Lege.

Lunge, Fysisk aktivitet

Arrdannelse på lungene og uklare symptomer

Hei, har arrvev på lungene. Kan man få utslett, svette ved mye anstrengelse pga dette?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 17. februar 2016
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Arrvev på lungene kan ha mange forskjellige årsaker. Vanligvis er det begrensningene i lungefunksjonen som følge av arrdannelse (fibrose) som bestemmer symptomene. Disse vil være mindre pust og eventuelt hoste ved anstrengelser. Man kan da også bli mer svett fordi man anstrenger seg mer. Men jeg kjenner ikke igjen utslett og svette som egne symptomer på dette. Det kan eventuelt ha sammenheng med årsaken til lungeforandringene, eller være noe helt annet.

Lunge, Kosthold, Fysisk aktivitet

Hva er årsaken til slappheten?

Jeg er en 53 år gammel kvinne med KOLS grad II, som jeg fikk diagnostisert for 11 år siden. Jeg hadde da , heldigvis – sluttet å røyke like før. I tillegg har jeg høyt blodtrykk, dette har jeg blitt behandlet for i ca 15 år. Også øsofagitt og hiatushernie. I 1998 snorkeoperert og samtidig tonsillectomert. 2006 cholesystectomert. Også fått påvist Alfa-1 antitrypsinmangel, etter at en søster fikk dette påvist (hun har aldri røkt).

Jeg har de siste 2-3 årene (etter ”tilbake til arbeid”-opphold på Røros Rehab.), forsøkt å være i aktivitet og har også gjort noen endringer i kostholdet. Nå i vinter har jeg gått til en dyktig kiropraktor som har gjort underverker med meg. Han har rettet på mye hva gjelder bevegelse og stivhet, så mange ”vondter” jeg har gått med er blitt betydelig bedre.

Så i vår ville jeg øke aktiviteten for gjerne å gå ned noen kilo (163 cm, 82 kg), men da skjedde det samme som før – kroppen vil liksom ikke. Jeg kan være i god form en periode, og tror at nå – NÅ blir alt bra, for så å våkne den neste morgenen med en kropp som er helt tømt for energi. Da nytter det bare ikke å trene – eller så mye annet. Jeg gjør mine daglige gjøremål, det jeg er nødt til – men ikke mer. Dette innebefatter også å gå på jobb, da jeg jobber 50 % som sekretær. Så sover jeg litt ekstra og må ”ta igjen” alle andre ting senere.

Det virker som om hele kroppen er betent på et vis. Den virker væskefylt (får litt hovne føtter utover dagen), og innimellom virker det som om væsken ”stopper opp” og det verker der det føles som et hinder. Slik er jeg noen dager, også slipper det liksom taket – og da begynner rundgangen på nytt.

Når jeg kontakter fastlegen min – og sier jeg sliten, så går han direkte på psyken. Ja, jeg er sliten mentalt, men det forhindrer vel ikke andre ting? De siste to-tre årene har han aldri spurt meg om mine sykdommer eller målt blodtrykk. Jeg har blodtrykksmåler selv, så jeg vet det har gått litt ned det siste halvåret, men likevel. Jeg har, for eksempel forsøkt å si at jeg får tilbakemeldinger på at jeg snorker noe fryktelig, men får ikke inntrykk av at det er noe å bry seg om. Siste gangen jeg var der fikk jeg beskjed om at jeg ikke ville få noe uføretrygd på dette(psykiske?) siden det ikke var noen ordentlig sykdom………………

Vel, spørsmålet mitt er om KOLS kan gi slike utfall som jeg beskriver? Totalt uten energi i perioder?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 26. juni 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei og takk for spørsmålet!

Det er flott at du sluttet å røyke. Da vil du bevare lungefunksjonen bedre. Det er mange årsaker til følelse av nedsatt energi. Kols kan være en forklaring, men man bør nok tenke på blant annet blodtrykk og stoffskifte. Det er også medisiner som kan gi de samme problemer, så det kan være lurt å starte med gjennomgang av disse.

Tretthet om morgenen og ut over dagen kan også skyldes søvnapnoe. Det er økt sjanse for dette hvis du snorker mye, men det er de lange pustestoppene som avgjør om det er normalt eller ikke. Dette kan man eventuelt utrede, og særlig hvis det er blitt observert at du tar lange pauser i pustingen når du sover. 

Hvis du er overvektig kan dette virke negativt på blodtrykk og pust, inkludert snorking og eventuelt søvnapnoe. Det er uansett viktig å prøve å trene noe regelmessig.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

 

 

Hjerte/kar, Kosthold, Fysisk aktivitet

Blodtrykksmedisiner

Hei, jeg er en kvinne på 45 år som har startet behandling mot høyt blodtrykk. Det høye trykket ble oppdaget da jeg tok kontakt med lege etter synsforstyrrelser, samtidig som jeg følte meg uvel og opplevde et trykk i hodet. Lege mistenkte TIA og sendte meg til sykehus. Blodtrykk ble målt til ca. 210/110. På sykehus ble det tatt flere blodprøver, EKG, CT av hjerne, røntgen av lunger og ultralyd av nyrer. Ingen unormale funn avdekket. Jeg ble satt på Triatec 2,5 og tar nå en tablett hver morgen og kveld. Etter et døgn med hvile og medisin så ble trykket målt til 159/98. Om en uke skal jeg til fastlege for kontroll av blodtrykk, samt ta stilling til videre behandling. Jeg er i utgangspunktet skeptisk til sterke medisiner - preparatomtalen til Triatec er jo egnet til å skremme vannet av hver og en.... Min innstilling er å behandle blodtrykket med lavest mulig doser og med medisiner som gir minst mulig bivirkninger. For meg er livskvalitet av vesentlig større betydning enn "evig liv" med plager som følge av bivirkninger. Har dere noen anbefalinger i forhold til behandling og hvilke medisiner som kan være verdt å prøve ut? Kan nevne at jeg er normalvektig, røyker ikke, trimmer jevnlig, jobber mye, formen oppleves som god. Har sannsynligvis hatt høyt blodtrykk over en lengre periode. Muligens genetisk disponert for hjerte- og karsykdommer.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 24. november 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei

Triatec er blant de mest brukte blodtrykkssenkende medikamentene vi har. Behandlingen er veldokumentert og min erfaring er at de aller fleste tolererer denne medisinen godt og har lite eller ingen bivirkninger. Så min vurdering er at du har fått bra behandling så langt for ditt høye blodtrykk. Dosen av ethvert medikament vil justeres i forhold til behandlingsrespons og man har et behandlingsmål man styrer etter. Målet for blodtrykksbehandlingen er hos ellers friske < 140/90 mmHg. Dersom man får bivirkninger av ett medikament er det mange andre mulige man kan bytte til. Noen ganger når man ikke behandlingsmålet med bare ett medikament, og det kan være bedre å behandle med to eller flere i middels dose framfor ett i maksimal dose. Flere blodtrykksmedisiner finnes av den grunn også sammen i kombinasjonspreparater slik at man kan få to blodtrykksmedisiner i en tablett. Du har middels dose av Triatec. Håper du kan slippe mer eller flere medikamenter og at du tåler medisinen bra. Dersom legen mener du bør ha mer medisin skal det ligge en god vurdering bak den avgjørelsen.

I tillegg er det flere ting man kan gjøre selv for å bidra til lavere BT og bedre blodtrykksregulering. Du nevner at du allerede gjør flere av disse tingene, fortsette med det! Det er viktig å ikke røyke eller snuse, trene regelmessig, holde seg normalvektig, ikke overdrive alkoholinntak, sunt kosthold med mye frukt og grønt og helst lavt saltinntak og begrense stress. Vi har alle ulik sårbarhet for å utvikle risikotilstander og sykdomstilstander. Dersom du har flere i nærmeste familie med høyt blodtrykk og/eller hjerte-/karsykdom, særlig i ung alder, er det desto viktigere å komme tidlig i gang med behandling av et høyt blodtrykk, både livsstil og medikamenter. Dette for å forebygge komplikasjoner av et høyt blodtrykk over tid.

Lykke til!

Vennlig hilsen Ellen H. Julsrud

 

Hjerte/kar, Lunge, Fysisk aktivitet

Ergospirometri, hva måler vi?

Hatt en cpet eller ergospirometriundersøkelse nå. Legen svarte ikke mye på spørsmål, men fikk et kondisjonstall på 32, som var litt nedsatt. Noe han stusset på var fall i oksygenmetningen. Før testen var oksygenmetningen 97% men falt til 90%. Ellers var vel verdiene innenfor normalen. Faller vanligvis oksygenmetningen under trening? Er fall til 90% mye? Hvordan vil dette oppleves for meg. Det viktigste er jo selvsagt om denne verdien er trenbar og mulig å trene denne opp til normal verdi?

Ellers andre verdier fra testen som jeg ikke vet hva er: Pustereserve 36% spo2 90% Blodgass rett etter belastning ph 7,22 pco2 5,36 p02 9,12

Ellers er jeg en mann på 37 år. 192 høy og veier 100kg

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 10. februar 2016
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Du forteller ikke om bakgrunnen for undersøkelsen, og om du har kjent redusert lunge- eller hjertekapasitet. Svarene blir derfor generelle.

Kondisjonstallet eller oksygenopptaket er definert som antall milliliter oksygen som kroppen maksimalt greier å ta opp per minutt og per kilo kroppsvekt. (VO2 ml/min/kg). Normalt vil det ligge på godt over 40-45 for en mann med normalvekt. Normalverdien avtar med 7% for hver 10 år man blir eldre.

Oksygenmetningen skal normalt ikke synke merkbart under normal belastning. Et fall til 90% er ikke forventet hvis det ikke foreligger begrensninger i fysisk kapasitet, vanligvis pga hjerte- eller lungefunksjonsnedsettelse. Det forutsetter imidlertid at målingen er til å stole på. Noen ganger kan et vanlig oksymeter som måler på huden gi falske verdier under test. Det aller sikreste er måling av blodgasser i arterielt blod, men det forutsetter et avansert utstyr med blodgassapparat tilgjengelig.

Oksygenopptaket i kroppen kan trenes ganske mye hos ellers friske personer og derved økes betraktelig. Vektreduksjon vil også ha en effekt på målt oksygenopptak hvis vekten er høy. Redusert hjerte- og/eller lungefunksjon kan imidlertid være en begrensende faktor.

Pustereserve betyr at mengden luft som pustes kan økes under fysisk belastning. SpO2 er uttrykk for oksygenmetning, vanligvis målt med pulsoksymeter gjennom huden. Normalt vil SpO2 ligge rundt 96-98%. Blodgass etter belastning med pH 7,22 er en ganske lav verdi, mens pCO2 5,36 er normalt (dvs. lungene greier å puste ut kullsyren fra blodet). pO2 9,12 er noe lav verdi for målt oksygen i blodet.

Jeg håper dette var svar på dine spørsmål.

 

 

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Trening med artostenose

Hei! Jeg fikk påvist aorta stenose etter en strepptokokk infeksjon for 6 mnd siden. Jeg lurer på om det ligger noe begrensninger i forhold til trening. Er ingen treningsnarkoman men liker å sykle, gå på ski, svømme osv. Stiller gjerne opp på et sykkelritt i ny og ne. Har blitt litt bekymret for å presse hjerte for mye etter dette. Har ikke merket noe når jeg har vært ute og trent så langt. I følge lege som satte diagnosen, var innsnevringen minimal og jeg fikk beskjed om å komme tilbake om ett til to år for å ta en ny ultralyd for å sikre at det ikke er blitt verre.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. august 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Aortastenose er den vanligste formen for klaffefeil. Det er klaffen mellom venstre hovedkammer og hovedpulsåren som rammes. Den graderes fra mild, via moderat, til alvorlig, avhengig av hvor trang klaffen er. Tilstanden er som regel progressiv, og klaffen blir gradvis trangere. Men denne prossessen kan ta mange år. De fleste merker verken symptomer eller begrensninger i sin fysiske yteevne før den har blitt svært trang (alvorlig grad). Den endelige behandlingen er operasjon, hvor den ødelagte klaffen skjæres ut og erstattes med en klaffeprotese. 

Du trenger ikke å være redd for å presse deg i treningen. Det vil ikke forverre tilstanden din. Du bør leve så normalt som mulig, følge rådene til legene dine angående kontroller og videre behandling. 

Mvh

Wasim Zahid

Lunge, Fysisk aktivitet

Sarkoidose og lungefunksjon. Hjelper det å trene?

Hei Mann på 36 år. Fått en del fibrose av sarkoidose og har en dlco på ca 70% ved bra målinger på spirometridelen. Vil dlco verdien vare livet ut eller kan denne ved trening økes? Vil jo bedre formen med trening, men ses da dette på dlco målingen? Hvor mye er det da realistisk å trene opp denne verdien? Hvor ille er disse verdiene? eller hvor gamle kan man si lungene er?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 05. november 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

DLCO er et mål for hvor effektivt lungen greier å ta opp oksygen fra luften som pustes inn. Verdien 70% er ikke så galt, men noe redusert i forhold til det optimale. Ved sarkoidose er DLCO ikke vanligvis så sterkt påvirket som ved vanlig lungefibrose. Videre utvikling vil være avhengig av hvor aktiv sarkoidosen er fortsatt, men det er slett ikke sikkert at den vil synke vesentlig. DLCO-verdien er ikke noe du kan påvirke ved trening. Men fysisk trening påvirker hjertet og annen muskulatur gunstig, slik at kroppen utnytter oksygenet fra lungene mer effektivt. Det vil du merke på at pusten blir mindre besværet ved anstrengelser. Fornuftig tilpasset fysisk trening/aktivitet vil uansett være av det gode. Ofte vil nok en type intervalltrening være det mest effektive.

Lunge, Fysisk aktivitet

Astma og trening.

Hei! Er ei Jente på 19 år og har hatt astma i 5 år. Jeg trener regelmessig og presser meg en del på trening. Det hender jeg presser meg for mye og jeg får da veldig vondt i lunge eller bak i ryggen samt vanskeligheter med å puste. Dette går som regel over ved hvile. Men denne gangen har smerter i høyre lunge kommet hver dag ved små anstrengelser og av og til svakt ved hvile. Hva kan dette være?

Tar symbicort 2 ganger daglig.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 19. november 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Ved trening øker luftgjennomstrømningen i lungene. Ved meget sterk trening med lange økter, slik som hos aktive bidrettsutøvere, kan dette noen ganger medføre økt irritasjon i bronkiene. Det er vanskelig å si sikkert om det du opplever kommer fra bronkiene eller brystvegg/bronkier, eventuelt begge deler. Det kan være lurt å redusere på intensiteten i treningen en periode, da det forekommer at hard trening kan forverre astmaen, mens lavere intensitet derimot er bra for tilstanden. Ellers kan det være smerter fra brystveggen eller brysthinnen. Muskelspenninger eller strekk i muskulatur i brystveggen kan gi ubehag over tid, men kanskje kan utstrekningsøvelser være lurt å prøve.

Når det gjelder medisiner gir denne typen mulighet for å både øke og redusere dosen i forhold til planlagte anstrengelser og i forhold til dagsformen. Det bør du eventuelt samtale med din lege om.

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Pulmonal arteriell hypertensjon og trening

Jeg har fått påvist excercise indused arterial pulmunary hypertention. Har ikke fått satt meg så veldig inn i dette, men jeg ønsker jo å kunne klare å trene og gå ned i vekt. Hvordan kan jeg gjøre det på best mulig måte med den?

Les svaret

Vår ekspert, Margrethe Sellæg, fysioterapeut svarer

Besvart 24. februar 2014
Margrethe Sellæg, fysioterapeut

Hei, og takk for spørsmål.

Så flott at du ønsker å være fysisk aktiv! PAH (pulmonal arteriell hypertensjon)- pasienter ble tidligere frarådet å drive fysisk aktivitet. Men heldigvis er det de senere år blitt publisert forskningsresultater som tyder på at trening kan være verdifullt for din pasientgruppe både når det gjelder livskvalitet og gangdistanse. Dette baserer seg på forskning som er gjort over en tiårsperiode ved thoraxklinikken i Heidelberg. I konklusjonen i disse forskningsresultatene ble det understreket at PAH-pasienter bør trene under veiledning av kvalifisert personell.

Det er selvfølgeldig ikke noe problem å gå turer og være moderat aktiv på egen hånd, men ønsker du å trene med høyere intensitet, bør du få veiledning hos kvalifisert personell. Jeg vil anbefale at du kontakter din behandlende lege, både for å få mer informasjon om din tilstand og for å få henvisning til fysioterapeut for videre oppfølging. Siden du ønsker å gå ned i vekt bør du samtidig få satt opp en fornuftig kostholdsplan.  

Siden det virker som du ganske nylig har fått diagnosen, kan det være nyttig å utveksle erfaringer med andre som er i samme situasjon som deg. Det kan du enten gjøre ved å kontakte Pulmonary Hypertension Association, Norge eller Interessegruppen for PAH i LHL.

Jeg håper dette gav svar på noe av det du lurte på.

Vennlig hilsen Margrethe

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Hjerterytmeforstyrrelse

Hei.
Jeg er 38 år, har trent siden jeg var 13år, mer eller mindre. Nå er jeg nok litt i overvekt, veier 90kg og er 180cm høy. For tiden trener jeg med løpeturer 2-3 ganger ukentlig på 50 min og etter nyttår også trening med vekter 3 ganger ukentlig. Anser meg som i god form.
I 2011 merket jeg noen endringer i hjerterytme. Hva jeg opplevde var følgende:
- Hjertet går fra normal hvilepuls på ca 55 opp til mellom 60 og 70, spesielt på kvelder i perioder.
- Hjerteslag føles kraftige. Kjenner pulsen kraftigere, også dette på kveldstid. Kan være vanskelig å sovne.
- Merker at hjertet slår ekstraslag, får noen kraftige og ubehagelige slag. Dette forekommer inn i mellom, noen ganger ofte, andre ganger sjeldent. Merker også litt av dette dersom jeg starter hardt på en løpetur.

Jeg har vært til utredning for dette gjennom forsikringsordningen jeg har og fastlegen. Deriblant har jeg blitt sjekket hos hjertespesialist med ultralyd av hjertet og EKG test. Dette viser et sterkt og bra hjerte og at jeg er i god form. Jeg har også gått med måleutstyr i perioder på 3 døgn og 1 døgn. Her kunne de ikke se noen utslag som ville kreve mer sjekk (alt så ut til å være normalt på de ting som de sjekket).

Resultatet er at de har anbefalt meg å gå på betablokkere 25mg noe som jeg nå bruker. Dette er helt greit og reduserer plagene mine en del. Likevel kjenner jeg symptomene til tider.
Jeg har i perioden fra 2010 og fremover sannsynligvis hatt det litt stressende i jobben, og har også opplevd kreftsykdom i nær familie som endte med dødsfall i 2012. Alt dette påvirker nok kroppen min.

Jeg føler meg ung og sprek og synes det er svært irriterende å måtte gå på betablokkere. Jeg blir også bekymret når jeg merker disse symptomene, både med og uten betablokkere.

Har du noen anbefalinger på hva jeg bør gjøre?
Må jeg fortsette å leve på betablokkere og begrense trening?
Bør jeg ta noe mer utredning for å utelukke om det kan være noe mer som bør behandles, og i tilfelle hva?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 19. februar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål

Ut i fra beskrivelsen din, virker du som en frisk og sprek mann. Du nevner ikke noe om hjertesykdom i familien, så jeg antar det ikke finnes noen tilfeller.

Du har vært grundig utredet og det er ikke funnet noe feil. Det er derfor betryggende for deg å vite at symptomene du opplever ikke er tegn på noe alvorlig galt. Ut i fra det jeg kan tolke av brevet ditt, har legene konkludert med ekstraslag som årsak. Slike slag kan være plagsomme, men er svært sjeldent farlige. I hvert fall ikke hos hjertefriske personer. Behandlingen med betablokker er således kun for å dempe symptomene.

Hvis du ikke opplever noen bivirkninger og samtidig føler at du har fått redusert plagene, kan det være greit å fortsette med medisinen. Hvis du derimot opplever bivirkninger, eller synes det er irriterende å måtte gå på medisiner, kan du i samråd med din fastlege, prøve en periode uten og se hvordan det går. Opplever du ikke økte plager av å ta en pause i medisineringen, kan du jo høre med legen din om du kan kutte ut helt.

Med vennlig hilsen

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Trening etter klaffebytte

Hei

Jeg er en mann på 32år, som snart skal gjennomgå hjerteklaffoperasjon. Skal da skifte ut aortaklaffen med mekanisk klaff. Jeg er glad i å trene, gjerne høyintensitet intervalltrening hvor jeg ligger tett opp under makspuls i korte perioder. Vil jeg kunne gå tilbake til dette på sikt etter operasjonen, eller må jeg holde meg til trening med lavere intensitet resten av livet.

Takk

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 25. mars 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Etter en slik operasjon vil det naturligvis være en fase med rehabilitering og opptrening hvor du må ta det litt med ro. Men når du har kommet deg gjennom denne fasen kan du gradvis trene det oppover igjen. Hvis alt går greit etter operasjonen, er det ingen grunn til at du ikke skal kunne trene for fullt igjen med høy intensitet og makspuls. Lykke til!

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Høyt blodtrykk ved sykkeltest

Var på sykkeltest og måtte gi meg etter ca. 5 min. Hadde da et blodtrykk på 210/120. Får da beskjed om jeg skal på en 24 timers-registrering av blodtrykket. Venter nå på denne. Er plaget med svimmelhet/hodepine ved fysisk anstrengelse og blir tungpustet når jeg starter å trene. Har ikke fått noen spesifikk beskjed om hvordan jeg skal forholde meg.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 20. mars 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for spørsmålet ditt

Målet med en 24 timers blodtrykksregistrering er å se hvor høyt blodtrykket ligger og hvordan reguleringen av det er i løpet av døgnet. Overtrykket stiger normalt under trening, men skal ikke stige for høyt, og undertrykket skal holde seg ganske stabilt. Hos deg var undertrykket forhøyet. Høyt blodtrykk, enten overtrykket og/eller undertrykket, kan gi symptomer som du beskriver under trening. Det kan også være andre årsaker til denne type symptomer. Du oppgir ikke om det var andre funn under sykkeltesten som evt kan ha betydning for hvordan el om du kan trene. I forhold til blodtrykket vil jeg anbefale deg kun å drive med lavgradig fysisk aktivitet/trening som ikke fører til at du får ubehagelige symptomer, inntil du har fått gjort døgnmålingen. Dersom du skulle få symptomer i hvile bør du kontakte fastlegen for nærmere undersøkelse og evt fremskyndig av døgnmålingen.

Så lenge man har et velregulert blodtrykk med eller uten medisiner er fysisk aktivitet og trening bare sunt. Det bidrar til å bedre blodtrykksreguleringen og kan gi noe senkning av blodtrykket hos personer som har forhøyet blodtrykk. Å ha et velregulert blodtrykk er viktig for å forebygge flere sykdommer, blant annet hjertesykdom og hjerneslag.

Lykke til!

Lunge, Fysisk aktivitet

Bronkiektasier og trening

Hei, jeg fikk for få år siden påvist bronkiektasier. Prøver å leve aktivt og trene en del. Jeg lurer på hva som er den beste treningsintensiteten og treningen i forhold til diagnosen min. Jeg er 41 år.

Les svaret

Vår ekspert, Margrethe Sellæg, fysioterapeut svarer

Besvart 24. februar 2014
Margrethe Sellæg, fysioterapeut

Hei, og takk for spørsmålet!

Så flott at du allerede lever aktivt og trener jevnlig! Det er en av de viktigste tingene du kan gjøre for din egen helse. Du forteller at du har fått påvist bronkiektasier. Men du sier ikke om du har noen annen underliggende lungesykdom, eller hvilken lungefunksjon du har. Så mitt svar vil nok derfor bli noe generelt.

Alle, men særlig de som blir begrenset av lungekapasiteten under trening, bør legge inn en lang og god oppvaming før "hovedøkten". Da vil opplevelsen av åndenød bli mindre, og en kan yte mer og dermed få bedre treningseffekt under selve treningsøkten. Oppvarmingen kan gjerne vare så lenge som 10 - 15 minutter.

Det finnes mange måter å trene på, men de generelle rådene går ut på at man bør trene allsidig, og da gjerne både utholdenhetstrening (kondisjonstrening) og styrketrening. Utholdenhetstrening kan gjøres enten som langkjøring eller etter intervallprinsippet. Mange lungesyke opplever at det ved langkjøring kan være vanskelig å opprettholde høy nok intensitet over en lengre periode. Så derfor vil mange ha bedre nytte av å trene kondisjon etter intervallprinsippet; 1 - 4 minutters arbeid med relativ høy intensitet, med innlagte pauser på 30 sekunder - 2 minutter. Intervalltrening kan gjøres gående, løpende, syklende, svømmende etc.

Styrketrening kan gjøres på mange forskjellige måter. Et grunnprinsipp ved funksjonell styrketrening er å ha såpass tung belastning at en orker 6-10 repetisjoner X 3 runder med korte pauser mellom. Når en trener styrke en gang per uke opprettholdes styrken. Skal en øke muskelstyrken bør en trene minst 2-3 ganger per uke.

Jeg vil også anbefale deg å trene bevegelighet i kombinasjon med pusteøvelser, for eksempel Yoga eller Qi-gong. God bevegelighet i brystkassen kombinert med dyp og god pust, vil hjelpe deg med å fjerne eventuelt sekret som hoper seg opp i luftveiene. Dermed vil du også kunne forebygge infeksjoner i luftveiene.

Håper fikk noen tips og kanskje litt inspirasjon i forhold til videre trening. Lykke til!

Vennlig hilsen Margrethe

Fysisk aktivitet, Kols

Kols og trening hos fysioterapeut

Jeg har kols. Har jeg rett til gratis trening hos fysioterapeut? Og hva slags trening går det ut på?

Les svaret

Vår ekspert, Margrethe Sellæg, fysioterapeut svarer

Besvart 05. desember 2013
Margrethe Sellæg, fysioterapeut

Hei, og takk for spørsmål.

For det første: med tanke på din diagnose er det kjempebra at du ønsker å trene. Dette er noe av det viktigste du kan gjøre for din egen helse når du har kols. Forskjellige typer tisltander og diagnoser kan gi rett til fri behandling hos fysioterapeut.

I ditt tilfelle kan du få det fordi du har en "kronisk lungelidelse med nedsatt respirasjonskapasitet". Da må du først få en rekvisisjon til fysioterapi hos din fastlege, dernest oppsøke en fysioterapeut som har avtale med kommunen. Hvilken trening eller behandling du får der blir basert på en totalvurdering av ditt funksjonsnivå og eventuelle plager.

Lykke til med treningen! Hilsen Margrethe

Lunge, Fysisk aktivitet

Tyngre pust etter lungeoperasjon

Jeg er kvinne, 63 år gammel- aldri røykt. Et tilfeldig funn avslørte en svulst i lungen, og jeg ble operert for lungekreft for 5 uker siden. Jeg var i god fysisk form før operasjonen, og 2-3 uker etter operasjonen var jeg ute og gikk stadig lengre turer- nå ca 10000 skritt daglig i godt tempo. Men jeg puster tungt i bakker/trapper. På etterkontroll igår fikk jeg høre at jeg slipper cellegift, og det var fritt frem for tøffere trening. Men pusteprøvene viste at jeg hadde fått litt kols etter operasjonen, sa legen. Er dette noe som vil forsvinne etter som tiden går og formen blir bedre? ( For meg ble det litt uklart hva legen sa/mente). Jeg hadde ingen symtomer fra lungene før operasjonen Takk for svar!

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 02. september 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Det er heldigvis sjelden at det oppstår lungekreft uten at man har røkt. Og det er jo veldig positivt at dette ser så bra ut etter operasjonen. Når det gjelder kols blir jeg også usikker, ettersom du ikke hadde noen symptomer før operasjonen. Imidlertid er det vanlig å fjerne en del av en lunge når man fjerner en svulst. Ikke sjelden fjerner man en hel lungelapp for å sikre at alt sykt vev blir fjernet. Da vil pusten også bli dårligere, men dette vil merkes spesielt i forbindelse med fysiske anstrengelser. Særlig i form av kort pust. I tillegg vil lungefunksjonen normalt også reduseres gradvis litt etterhvert som man blir eldre. Dette fallet blir tydeligere når man dessuten fjerner en del av lungen.

På denne bakgrunnen er det nok en viss begrensning på hvor sprek du kan bli, men det er grunn til å tro at det vil gå langsomt fremover etterhvert som muskulaturen blir sterkere og bedre trent, slik at de benytter seg mest mulig effektivt av surstoffet som kommer inn gjennom lungene.

Håper dette svaret var til litt nytte!

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Spesialist lungesykdommer/ indremedisin

Lunge, Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet ved kolsforverring

Hei. Jeg har kols og er en mann på 56 år. Har hatt kols i ca. 20 år. Jeg er godt medisinert, men har nå en forverring og er på min tredje antibiotikakur, sammenhengende. Når jeg bruker antibiotika føler jeg meg fin (men litt sliten) og er i full jobb. Jeg har ikke feber.

Jeg lurer på om det er ok å trene moderat på SATS slik jeg pleier når jeg ikke går på antibiotika. Jeg har hørt at det beste er å være i bevegelse hvis man orker. Gjør det noe om jeg blir svett og går i badstue?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 14. desember 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege
Hei. og takk for spørsmålet! Det er fornuftig å være i fysisk aktivitet, men i en periode med infeksjon kan det være lurt å ikke presse seg. Det er ikke farlig å bli svett, bare du unngår å fryse. Badstue uten å overdrive intensitet og lengde på oppholdet er nok heller ikke noe problem så lenge du ikke har feber. Håper du kommer deg raskt!

Lunge, Fysisk aktivitet

VO2-maks og lungesykdom

Hei. Var på ergospirometri denne uken og lurer litt på resultatene som var en del dårligere enn jeg og lege hadde regnet med.

Tok en vanlig spirometri test i hvile først. Denne viste resultat som har vært likt gjennom flere år. Fikk da forventet resultat på 40. Etter testen fikk jeg 31 i vo2 max. Legen sa da at jeg hadde begrensinger i lunger. Hvor dårlig er dette egentlig?

Hvordan er det med trening for å øke vo2max? Har hørt at lunger ikke er noen begrensing for friske, men hvis lunger har begrensninger har det vel ingenting å si hvor effektivt hjertet er? Et godt trent hjertet pumper vel ikke noe mer oksygen fra dårlige lunger? Hva kan jeg forvente av trening egentlig? Er det mulig å trene seg opp til normal funksjon? eller hvor ca. er grensen her?

Sammenligner meg ofte med andre. Ved f.eks. overvekt vil dette redusere vo2max. Går det an å si noe om hvor mange kilo jeg bærer på ekstra? Eller hvor mange år eldre jeg er? Er 188 høy og veier 94 kilo. Det er 3 mnd til legetime og hadde vært fint å få noen svar før dette.

Les svaret

Vår ekspert, Margrethe Sellæg, fysioterapeut svarer

Besvart 25. januar 2016
Margrethe Sellæg, fysioterapeut

Hei, og takk for spørsmålene.

VO2- maks er definert som maksimalt oksygenopptak per minutt under tilnærmet maksimal fysisk anstrengelse. Når vi tester VO2-maks gir testresultatene oss informasjon om fysisk kondisjon (utholdenehet). Litt forenklet kan vi si at fysisk kondisjon sier noe om kroppens evne til både å transportere (hjertet/blodårer) og nyttiggjøre (muskulaturen) seg oksygen.

Det er helt riktig som du sier, at normalt er ikke lungene en begrensende faktor i denne sammenhengen, men at det ved lungesykdom kan være det. Lungesykdom kan medføre begrensinger i oksygenopptaket til blodet. Det betyr ikke at VO2-maks ikke kan forbedres selv om du er lungesyk, siden resultatet påvirkes både av hjertets pumpekapasitet og musklenes evne til å nyttiggjøre seg oksygenet. Begge disse variablene er påvirkbare gjennom trening.

Du spør om en kan trene seg opp til normal funksjon. Det er ikke påvist at lungefunksjonen som sådan kan påvirkes av trening, men hjertefunksjonen og musklenes evne til energiomsetning er definitivt påvirkbare ved trening. Og det er også påvist at personer med redusert lungefunksjon som er fysisk aktive og trener, opplever mindre grad av pustebesvær som følge av at kroppen transporterer og omsetter oksygenet mer effektivt.

Ved lungesykdom vil det ofte være lurt å velge trening etter intervallprinsippet når en skal forbedre kondisjonen, særlig dersom du merker at lungene legger begrensning for "tradisjonell" utholdenhetstrening. 

Håper dette gav svar på noen av dine spørsmål. Lykke til!

Vennlig hilsen Margrethe  

 

 

Fysisk aktivitet

Kalde føtter og fingre

Jeg er 57 år og aktiv innen idrett. Jeg plages med at jeg fryser lett og har ofte kalde føtter, fingrer og knær. Jeg har ved flere anledninger målt blodtrykk og har verdier rundt 110/70 - 105/65 når jeg slapper av. Målt gjerne på morgenen før jeg står opp. Blir ikke sliten eller føler meg utmattet når jeg trener. Jeg trener regelmessig og løper fint en økt på 8 km eller en studiotrening på 1,5 timer. Hvilepulsen ligger i gjennomsnitt på ca 50 s/m, har en pulsklokke som gir meg gjennomsnittsdataene. Noen gode råd eller anbefalinger. Hva bør jeg gjøre?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 04. mars 2018
Helge Istad, Overlege

Det er dessverre ikke noen spesifikk behandling som hjelper mot kalde hender og føtter. Enkelte medisiner(såkalte uspesifikke betablokkere) kan forverre dette, men du skriver ikke at du bruker noen medisiner. Du må nok bare ta de genrelle forholdsregler i forhold til å holde varmen på hender og føtter. Der er jo på markedet blant annet små varmeputer man kan legge inne i votter og sokker.

Fysisk aktivitet

Pulsklokke, skritt og langrenn

Hei, er en gutt på 14 år som trener hver dag, for å bli best. Har en treningsklokke, garmin. I dag sjekka jeg gjennomsnittlige skritt og det lå på bare 12 000 om dagen. Syntes dette var lite, men trener mye, snitt 10 timer i uka. Lurer på om det kan være pulsklokka som er feil når jeg trener langrenn (veldig ofte) eller hvorfor jeg er så lavt. Går til skolen og noen ganger til trening.

Les svaret

Vår ekspert, Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut svarer

Besvart 20. mars 2018
Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut

Hei

Takk for spørsmål.

Nå kommer det litt ann på hva slags type garmin klokke du har og om den har langrennsfunksjon. Hvis den ikke har det og du feks registrere øktene som vanlig kondisjonstrening, løping eller lignende vil skrittantallet du får opp slå ut feil. Kanskje har du en smarttelefon med helsedata? Eventuellt fungerer appen Runkeeper bra på langrennsøkt måling. Da kan du eventuellt sammenligne med denne og sannsynligvis få et mer riktig estimat, ihvertfall når det gjelder antall skritt. Det er sånn at 10.000 skritt er ca 6,7 tilbakelagte kilometer, så det er noe du kan ta utgangspunkt i generellt.

Har selv Garmin pulsklokke og vet det kan være feilaktig estimat på den i forhold til langrenn. Polar M400 klokkene og nyere modeller har lagt inn langrenn som aktivitet og er ganske nøyaktig på målingene sine.

Flott at du når de 10.000 anbefalte skrittene hver dag, det er bra jobba.

God trening videre.

Vennlig hilsern, Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut

 

Fysisk aktivitet

Brystsmerter

Hei! Er en snart 20 år gammel jente med diabetes type 1 og cøliaki. Har de siste 5 dagene hatt en god del brystsmerter på høyre side, som går «rundt» og bak til høyre side av ryggen også. Er en blanding av trykkende og stikkende smerte, er konstant, men er ekstra vondt jo mer jeg gjør, også til tider vondere ved innpust. Jeg jobber på et sykehjem så er jo i aktivitet hele dagen, men har ikke merker at jeg har gjort noe spesielt som kan være årsaken til smertene. Har også hatt en del vondt i hodet de siste 6-10 dagene. Noen peiling på hva dette kan være? Og burde jeg bestilt en time hos fastlegen for en sjekk?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 24. januar 2018
Helge Istad, Overlege

Jeg synes du skal be om en time hos fastlegen for å gjøre en undersøkelse i forhold til smertene du har kjent.Smerter i brystet kan jo komme fra flere organer, som lunger og hjerte, men slik du beskriver hvordan du kjenner dette så høres det mest sannsynlig ut at det kommer fra muskulaturen. Jeg tror ikke disse plagene har noen sammenheng med at du har type 1 diabetes eller cøliaki.

Fysisk aktivitet

Trening og skoliose

Hei. Hvilken trening er å foretrekke ved scoliose ? Mvh kerstin

Les svaret

Vår ekspert, Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut svarer

Besvart 20. mars 2018
Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut

Hei Kerstin

Takk for relevant spørsmål.

Skoliose er noe som finnes hos opptil 10% av befolkningen i Norge.

Nå skriver du ikke noe om skoliosen er strukturell eller ikke-strukturell, men jeg kan svare deg på generellt grunnlag. Feks ved ikke-strukturell skoliose er det ikke selve ryggraden som er skjev, men årsaken kan være benlengde forskjell. Noe som kan forårsake noe forskjell på hvordan man respondere på trening.

Det er desverre ikke mulig å korrigere tilstanden ved hjelp av fysisk aktivitet og treningsøvelser. Slik egentrening er likevel fornuftig for å motvirke plager som smerter el lignende. Det vil si at den type trening som er mest lystbetont samt ikke fører til for store smerter er å foretrekke. Når det er sagt har vi noen små muskler som går mellom hver enkelt ryggvirvel og disse er vesentlig når det kommer til skoliose. Fokus på ryggmuskulatur samt kjernemuskulatur (mage/rygg) vil derfor være viktig å trene opp. Typiske øvelser for dette vil være; Rygghev, diagonal hev, planken, sideplanke samt monstergange med strikk som kan bidra til økt stabilitet i hofte og bekken og dermed gi bedre "støtte" til ryggraden. Er du usikker på hvordan øvelsene utføres vil du kunne få opp video av de fleste ved å søke etter de på youtube feks. Eventuelt kan en time hos fysioterapeut, hvor dere går igjennom denne type øvelser være til god hjelp.

Masse lykke til med treningen:)

Vennlig hilsen, Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut

 

 

 

Lunge, Fysisk aktivitet

Astma, trening og manglende energi

Hei. En god stund har jeg sliti med tung pust, sår hals, slim, svimmelhet og økene varme . Slitne armer osv . Dette forværres ved all trening / aktivitet. Har ikke følt det sånn før ved anstrengelser. Jeg har moderat astma, allergi , osteogenesis imperfecta type 1 ( fatique er også noe som følger med. Noen råd for trening , ikke trening. Føler alt er veldig tungt om dagen . Legen sier det evt er astma og sykdommen min . Har tatt crp og mange prøver er fine . Har ikke sjekket hjerte . Skal jeg presse meg selv til trening , jobb osv .. hva kan dette være for noe ?

Les svaret

Vår ekspert, Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut svarer

Besvart 22. november 2017
Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut

 

Hei og tusen takk for spørsmål.

Med tanke på at du har osteogenesis imperfecta er det ekstra viktig å holde seg i aktivitet. Det er viktig å være i bevegelse for å minske tap av benvev, samt forhindre feilstilling i leddene. Når det gjelder trening vil jeg anbefale deg å starte på et lavt nivå for å se hvordan du responderer på det og så gradvis bygge opp kapasiteten.

Med tanke på bedring av kondisjon, kan det å gå en tur i litt ulend terreng 3 ganger i uken være en fin start. Du kan godt starte rolig ut med korte turer på 10-15.minutter i første omgang. Og heller øke gradvis.

 

Nå vet jeg ikke i hvor stor grad du er rammet av astma,og om den er anstrengelsesutløst eller ikke. Uansett bør du varme opp i et rolig tempo, spesiellt nå som det er kaldt ute. Det kan også hjelpe å ha en buff man puster inn i, hvis man liker å trene ute, da blir ikke luften man puster inn så kald.  Forskning viser at antall sykehusinnleggelser ble redusert og symptomene bedret hos pasienter som trente aktivt mer enn to ganger ukentlig.

Det anbefales også å prioritere en lett styrkeøkt i løpet av uken, med helt enkle øvelser som feks knebøy, utfall og lignende. Dette fordi vi vet at økt muskelstyre, kan forbedre det daglige funksjonsnivået og øke kapasiteten vår på en positiv måte.

Når det gjelder fatigue vet vi at fysisk aktivitet og trening kan være nyttig og kan gi bedre søvnkvalitet.Velg gjerne en aktivitet du kjenner fra tidligere som du synes var
lystbetont, men start på et lavt nivå og tilpass deretter. Blir du utmattet
og sliten, har du gått for hardt ut. Avslutt trening og aktivitet i god tid
før du skal legge deg.

Du skriver at du tidligere ikke har reagert slik du gjør nå ved fysisk anstrengelse, jeg vil derfor anbefale deg å ta en prat med fastlegen på ny. Lykke til med treningen!

Mvh Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut

 

 

 

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Pulsklokke og hjertestarter

Hei, jeg hadde hjertestans 2011 og fikk da satt inn en hjertestarter av typen Boston. Jeg har fått med meg at jeg da ikke kan bruke f.eks fotmassasje da dette kan forstyrre hjertestarteren. Hvordan er det med forskjellige pulsklokker, fit bit etc, kan man bruke dette uforstyrret? Bruker idag en app på telefonen når jeg trener, men kunne godt tenke meg å ha med noe enklere enn en telefon. Norn innspill på dette?

Les svaret

Vår ekspert, Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut svarer

Besvart 02. mars 2018
Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut

 

Takk for relevant spørsmål.

 

Når det gjelder pulsklokke skal dette være helt ok å bruke.

 

Jeg går ut ifra at du blir fulgt opp regelmessig med tanke på registreringer av aktiviteten til hjertestarteren. Jeg vil anbefale deg å be om en time med legen som satte inn hjertestarteren for å gå igjennom det forskjellige utstyret du ønsker å bruke. Det kan være mye ny informasjon å huske på den første tiden. Når det gjelder fitbit, vil jeg tro den kan brukes på liklinje med pulsklokke, denne typen forutsetter heller ikke bruk av pulsbelte. Men dette har jeg ikke klart å finne noe informasjon om.

 

Kjempeflott at du fortsetter å trene. Lykke til med det:)

Vennlig hilsen, spesialfysioterapeut, Iselin Løvhøiden

 

 

 

Fysisk aktivitet

Grunnstønad til dekning av akupunktur

Hei. Går på Lipitor fast grunnet familieetaten forhøyet kolesterol. Etter jeg begynte på disse har jeg blitt sterkt plaget med muskel smerter og låsninger i nakken og går dermed til akupunktur for dette. Er dette noe jeg kan få dekket med grunnstønad?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 18. april 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det innvilges ikke grunnstønad til dekning av akupunktur.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Lav puls

Hei. Jeg er en gutt på 18 år som de siste årene har vært i ganske lav aktivitet. Med unntak av skole og denår aktiviteten lange avstander gir, har jeg for det meste sittet foran dataskjermen og brukt tiden til det. Det siste året har jeg bevisst vært ganske aktiv med lengre gåturer, aktiviteter utendørs og mye mindre stillesitting. Denå siste uka har jeg begynt å gå turer på kveldene med en gjennomsnittsdistanse på 0.7 km. Jeg går i et høyt tempo. Når jeg tar pulsen digitalt med mobilen, rett etter gåturer, finner jeg ofte ut at pulsen er et stykke under gjennomsnitt i den aktiviteten jeg foretar. Dette gjelder også ved hvilepuls etter stillesittende hvile. Tok akkurat pulsen etter hvile, og nå er hjerterytmen på 52spm. Er dette normale tall for en i min alder og situasjon? Søker et hint om formen er gjennomsnittlig eller ej. Jeg håper at du har mulighet til å indikere noe utifra dette, dog selv om det kan være vanskelig. Ser frem til å høre fra deg. Takk.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 08. oktober 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Pulsfrekvensen er ikke en absolutt størrelse, men kan variere en del fra person til person. At den etter hvile går ned mot 50 per minutt er helt normalt. En annen sak er hvis du skulle være svimmel, for eksempel når du reiser deg, eller blir unormalt andpusten når du anstrenger deg. Men er du veldig i tvil kan du eventuelt be legen din om å få tatt et EKG som vil gi atskillig mer informasjon. I utgangspunktet anses det å være fordelaktig med lav hvilepuls hvis du føler deg vel ellers.