Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Kosthold

Info om høyt blodtrykk

Hei!

Jeg studerer master i folkehelsevitenskap.

Hva sier forskning og tall ift alder og utvikling av hypertensjon?

Kan man se en tendens til at hypertensjon diagnostiseres hos stadig yngre mennesker?

Har dere forslag til noen interessante forkningsartikler på dette området?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 15. januar 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei.

For å finne ut av det du lurer på, anbefaler jeg deg å søke i databaser for medisinske tidsskrifter, hvor du sannsynligvis vil finne veldig mye informasjon. Det beste tipset er pubmed.gov, som inneholder oversikter over millioner av artikler. Søkeordene kan f.eks. være hypertension AND prevalence eller hypertension AND epidemiology. Du kan også ta en titt på det norske Helsebiblioteket.no, og søke på f.eks. hypertension der.

Den engelske side Up To Date har oppsummert forskning på høyt blodtrykk (hypertensjon) hos voksne bl.a. her

Det er estimert at omtrent 1 milliard mennesker på jorden har høyt blodtrykk. Men det er vanskelig å vite eksakt hvor mange som har høyt blodtrykk, ettersom veldig mange med høyt blodtrykk ikke vet at de har det. En studie i Journal of the American Medical Association fant at 90 % av alle friske 55-åringer hadde risiko for å utvikle blodtrykk i løpet av resten av livet.

Når det gjelder forekomst av høyt blodtrykk i Norge, er Tidsskrift for Den norske legeforening et godt sted å starte. De har f.eks. en artikkel om bruk av blodtrykssenkende medikamenter fra 2012, som kan være relevant: Forskrivning av antihypertensive legemidler 1975 – 2010. Den viser at andelen i befolkningen som bruker slike medisiner øker kraftig med økende alder frem til ca. 80 års alder. Folkehelseinstituttet har også fakta om utbredelse på sine nettsider

 Lykke til!

Hjerte/kar

Anfall med veldig hurtig puls

Hei! Jeg er en kvinne på 36 år som nå i det siste året får anfall av kraftige, ganske hurtige hjertebank. Det starter med at det kjennes ut som jeg skal til å besvime også begynner hjertet å oppføre seg slik. Jeg blir også veldig tungpustet og får kuldeskjelvinger. Et slikt anfall varer alt fra et kvarter til flere timer. Første gangen dette skjedde ringte jeg 113 og ble hentet med ambulanse. Ambulansepersonalet prøvde å ta en ekg der og da men jeg skalv for mye til at det ble vellykket, men de klarte å måle pulsen min og den var på ca 170. Når jeg kom til sykehuset ble det ikke foretatt noen ekg fordi legen dukket aldri opp og etterhvert gidde anfallet seg så jeg ble sendt hjem igjen. Tok opp dette med fastlegen min og han mente det bare dreide seg om et angstanfall. Jeg har levd et ganske turbulent liv før men jeg føler at jeg har det ganske bra nå. Mulig det er angst men det er hvertfall forferdelig skremmende når det skjer og selvfølgelig blir jeg redd for at det feiler hjertet mitt noe. Relevante sykdommer: medisinert lavt stoffskifte (levaxin) og hashimotos.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 28. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg synes dette på utredes nærmere før man kan si at det dreier seg om angst. Angst kan gi hjertebank, men sjeldent så høy puls som 170. Så høy puls ser vi som regel ved anfall med en eller annen hjerterytmeforstyrrelse. For å finne ut av nøyaktig hvilken type det er snakk om, er det viktig å få tatt et EKG akkurat mens du har anfallet med den høye pulsen. Derfor er det viktig at du kommer deg til legekontoret, legevakt eller sykehus neste gang du opplever noe lignende. Det kan også bli aktuelt for legen din å henvise til langtids-EKG på sykehus. 

Mvh

Wasim Zahid

Lunge

Tips til røykeslutt

Hei Jeg har fått diagnosen emfysem og astma og i den sammenheng sliter jeg med å klare å slutte å røyke, har prøvet det meste, men ser ikke ut til an noe virker på meg. Lurer litt på om dere kan ha noen gode råd som kan hjelpe meg med dette slik at jeg får en bedre hverdag?

Les svaret

Vår ekspert, Grethe Amdal, Sykepleier svarer

Besvart 30. august 2018
Grethe Amdal, Sykepleier

Hei!

Så flott at du er motivert for røykekutt! Det er absolutt det viktigste tiltake du kan gjøre selv når du har fått en lungediagnose.
Jeg synes helsenorge.no har gode råd for hvordan man kan ta tak i røykeslutt.

Legemidler gjør det lettere å slutte med snus og røyk. Du kan bruke nikotinlegemidler uten resept eller snakke med fastlegen om legemidler på resept. Veiledning kombinert med legemidler øker sjansen for å lykkes med å slutte å røyke. Sjekk om frisklivssentralen i din kommune har veiledningskurs i røykeslutt.
Om ikke noe av dette fungerer, kan alternativet være at legen din søker deg inn på et lungerehabiliteringsopphold.

Lykke til!

Vennlig hilsen Grethe

 

 

Hjerte/kar

Kalsiumscore på 18

Kva tydar det at kalsium score er 18? Har ein slik person høy, middels eller lav risiko for arteriestenosar?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Kalsiumscore sier noe om mengden kalk i åreveggene dine, som igjen sier noe om risikoen for å utvikle hjertesykdom. Merk, kalsiumscore sier ikke noe om du har sykdom eller ikke, kun noe om din risiko. En score på 18 betyr liten risiko for hjertesykdom. En score mellom 100 og 400 betyr økt forkalkning, mens over 400 betyr betydelig risiko. 

Jeg gjør oppmerksom på at en calsium i seg selv aldri er nok til å ta en beslutning om hvilke tiltak som skal iverksettes. Dette avgjøres etter en helhetlig vurdering fra legen din. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høyt undertrykk

Hei. Går på medisiner mot høyt blodtrykk. Ser ut til at ovrttrykket har stabilitet seg. Men undertrykket har godt betraktelig opp. Hvordan forholder man deg da?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ved blodtrykksbehandling må man ta hensyn til både overtrykket og undertrykket. Hvis undertrykket er unormalt høyt, må man revurdere medisineringen. Snakk med legen din om dette. 

Mvh

Wasim Zahid

Lunge

Dårlig lungekapasitet i kulda

Jeg dropper 30 % i lungekapasitet på under 5 minutter på metacholintesten. Når jeg går ut i temperaturer under +4 dropper lungekapasitetet 50-60 % (altså merkbart kraftig) på kortere tid. Jonasmaske gjør lufta fuktig, og jeg tåler heller ikke varm, fuktig luft. Dessuten er maska vanskelig å puste igjennom. Har samtidig polypper/kronisk sinusitt/ikke-allergisk rhinitt. Blir også dårlig lenge etter at jeg kommer inn fra kulda. Hva gjør jeg om vinteren? Rekker knapt å skrape bilen før det svimler for meg. Og jeg må jo på jobb, handle mat og lignende (har ikke andre som kan gjøre dette for meg). Blir litt trist når jeg leser informasjon om kulde fra astma- og allergiforbundet og lignende. Jeg kunne aldri trent ute i temperaturer ned til -10.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 31. august 2018
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Jeg forstår at dette hemmer deg mye, og det er en ikke helt uvanlig reaksjon på irritanter og kulde. Grunnbehandlingen med inhalasjonssteroider kombinert med beta-agonist (kombinasjonspreparat) er viktig å dosere regelmessig og i riktig/høy nok dose. Noen har tilleggseffekt av inhalator med muskarinantagonist (ex. ipratropin eller tiotropium). Samtidig bruk av montelukast (tablett) kan også bidra positivt hos flere. Forsøk på forebygging ved å inhalere hurtigvirkende astmamedisin en stund i forveien kan også bidra positivt.

Kuldemasker fins det flere typer av, og jeg vil tro du kunne finne en bedre egnet maske på apoteket.

Jeg vil ikke påstå at dette vil ta problemene helt vekk, men det er ment som en generell informasjon som kan bidra til å redusere problemene mest mulig.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar

Bilyd, lekkasjer og utposning på aorta

Etter bilyd på hjertet, har jeg fått påvist lekkasje i to hjerteklaffer, samt utposning på aorta ca. 4 cm. Har ikke smerter i brystet, men kan føle trykk/ubehag, og en følelse av at det slår litt uregelmessig innimellom. Litt vondt under venstre brystbein. Har blitt henvist til Ct for å se om det kan være flere utposninger på hovedpulsåren. I følge sykehuslegen skulle jeg ikke engste meg for lekkasjene, men komme igjen til kontroll om 2 år. Jeg holder meg aktiv med daglige turer med hunden, men føler meg ofte litt sliten, men er ikke tungpustet. Kan av og til føle at jeg ikke får fylt lungene helt med luft. Blodtrykket har lett for å være litt høyt om morgenen, men stabiliserer seg utover dagen.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg synes du har fått meget god utredning og vurdering. Som kardiolog ville jeg tenkt på nøyaktig samme måte og igangsatt de samme tiltakene. Lekkasjer i klaffer kan være ganske vanlige. Så lenge disse lekkasjene er små eller moderate er de ikke et problem. Hvis lekkasjen blir større kan det gå utover effektiviteten til hjertet. Da kan du bli sliten og andpusten ved anstrengelser. Da kan det bli nødvendig med operasjon på klaffene. Dette er grunnen til at du innkalles til kontroll om to år. Da kan legene følge med på lekkasjene og sette inn behandling når det blir nødvendig. 

Mvh

Wasim Zahid

Rettigheter

Uføretrygd fra offentlig tjenestepensjon

Hei. Lurer på hva man får av klp dersom man blir 20% ufør. Regnes beløpet prosentvis ut fra grunnlønn eller regnes det ifra hvor mye en mister i lønn? Synes ikke jeg får noe konkret svar på dette.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 30. august 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Grunnlaget for beregningen er din lønn. Du får omlag 69 % av denne i uføretrygd. Men uføretrygden kan bli lavere om du ikke får godskrevet 30 års opptjening i en offentlig tjenestepensjonsordning. Innvilges du uføretrygd godskrives opptjening som om du hadde vært medlem frem til du fylte 67 år. Har du i perioder jobbet deltid, kan en gjennomsnittsberegning av stillingsbrøk også bety lavere uføretrygd.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Lunge

Vil en spirometritest avdekke både kols og astma?

Hei .
Jeg har tatt sånn spirometri test ,den var helt perfekt, ikke kols eller astma. Men jeg har hosta en del i det siste, tørr hoste, og sår hals. De testene er vel ganske sikre? På astma og sånn?

Les svaret

Vår ekspert, Grethe Amdal, Sykepleier svarer

Besvart 30. august 2018
Grethe Amdal, Sykepleier

Hei!

En spirometritest vil avdekke en kolsdiagnose men ikke nødvendigvis en astma.
Typiske symptomer på astma er gjentatte episoder med hoste, piping og tetthet i bryst, tung pust eller surkling, særlig om natten, tidlig om morgenen eller under/etter fysisk aktivitet, trøtthet og utmattelse.
Hva som gir mest plager varierer fra person til person, men tung pust vil alltid være mest fremtredende. Pusten kan være normal mellom episoder med forverring. Du kan lese alt om astma og diagnostisering her
Hvis du bare har de symptomene du beskriver, kan det også være andre ting, som en vanlig forkjølelse. Oftest er det virusinfeksjoner som går over av seg selv og innen en uke. Blir du verre, får feber over 39 og redusert allmenntilstand, eventuelt også tung pust, bør du oppsøke legen din.

God bedring!

Vennlig hilsen Grethe

 

Hjerte/kar

Eliquis, antitrombotisk?

Tilhører Eliquis gruppen for et antitrombotisk legemiddel?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 03. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ja, Eliquis er et blodfortynnende medikament som brukes for å forebygge hjerneslag ved atrieflimmer, samt for å behandle og forebygge blodpropper.

Mvh

Wasim Zahid

Lunge

Akutte smerter i brystkassen

Hei! Min mann som aldri er syk eller klager over noe, kom tidlig hjem i går, han var ikke i form. Store smerter i venstreside, oppe, under ribbebena, smertene ble noe mindre når han tok smertestillende. Han sliter med å sitte, og nå er han kvalm, og svimmel, han kaldsvetter også. Hva kan dette være?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 31. august 2018
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Det er nok lurt å sjekke dette nærmere hos legen, og eventuelt på sykehuset. Det må avklares om det kan være hjertesykdom, affeksjon av lungen eller organer i buken. Dette bør nok gjøres raskt!

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar

Albyl og blodtrykksmedisin

Hei, Kvinne 65 år Har fått medisiner mot høyt blodtrykk ( Candesartan / hydrochlorothiazide 16 MG . Har tatt albyl-e en til , dette for å forebygge da det er mye hjerte/ kar i familien . Kan jeg fortsette med Albyl-e ? Skal inn til hofteoperasjon , så tar også litt Pinex forte .

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 03. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er vanlig å bruke Albyl-E sammen med den medisinen du tar mot blodtrykket, så det kan du trygt gjøre. Hva du skal gjøre med Albyl i forbindelse med operasjonen, må du snakke med kirurgen om. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Ekstraslag hos ung kvinne

Hei! Jeg er en jente på 24 år som er plaget med hyppige ekstraslag. Desse ekstraslagene kommer i varierende grad, og mest når jeg er sammen med kjæresten min og slapper av. Det kan også komme i situasjoner hvor jeg stresser - på kjøpesenter med masse folk o.l. Desse ekstraslagene kan kjennes to ganger om dagen, men også opp til 15. Jeg ble utredet hos hjertespesialist for 4 år siden, og alt viste til at hjertet mitt var friskt. De hyppige ekstraslagene gikk over en stund senere, men har siste halvåret kommet mer og mer tilbake - spesielt siste vekene. Jeg får ofte panikkangst i disse tilfellene, da jeg blir redd for at det skal være noe galt med hjertet/helsen min. Jeg er veldig oppmerksom på hjerterytmen, kan ofte være tungpustet/kortpustet, og blir svimmel. Plages med stiv muskulatur i rygg, nakke og bryst - noe som også gir meg angst. Smertene jeg kjenner kan lede til at jeg tror det er noe galt med hjertet (smerte i bryst og armer), eller at det er noe galt med hodet (smerte i hodet og nakke). Her bør jeg nevne at jeg har flyttet siste halvåret, akkurat startet i ny jobb, og hatt mye å takle i det personlige livet! Bør jeg utrede dette på nytt, eller kan jeg fortsatt stole på at undersøkelsene som ble tatt for noen år tilbake er riktige? Jeg har også tatt utredelse av hodet for noen år tilbake, pga smerte i hodet - her ble heller ingenting funnet. Takk for svar!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 03. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i atriene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i ventriklene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter.  De forekommer ofte i hvilefasen etter trening. Hos kvinner kan de sees ved endringer i hormonnivåene under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder. Stress og angst er en annen viktig årsak til ekstraslag. Når kroppens fylles med stresshormoner, pisker disse på hjertet, noe som kan føre til litt ekstraslag. 


Siden ekstraslag kommer litt før det neste slaget egentlig skulle, tar hjertet en liten pause før det neste slaget, noe pasienten opplever som at hjertet stopper opp en stund.


Iblant kan ekstrasystoler være et tegn på underliggende hjertesykdom. Hvis 24-timers-EKG-et viser at pasienten har mange ekstrasystoler, er det naturlig å utrede videre med flere undersøkelser for å identifisere eventuell underliggende sykdom. I første omgang gjøres arbeids-EKG for å se hva slags hjertekapasitet pasienten har ved anstrengelse og om det er mulig å provosere frem andre symptomer som brystsmerter, tungpustenhet eller svimmelhet. Det er også av interesse å se om mengden av ekstraslag øker med økende belastning, noe som kan være tegn på en mer alvorlig tilstand. Videre må pasienten undersøkes med ultralyd av hjertet, ekkokardiografi, for å se om pumpekraften er normal eller nedsatt, og om det er andre strukturelle feil i hjertet som kan forklare ekstraslagene. Hvis undersøkelsene avdekker ulike hjertefeil eller sykdommer, må legen selvsagt gå videre og behandle dem.


Hvis utredningen viser normale funn er det svært lite sannsynlig at ekstraslagene har noen alvorlige årsaker. Da er det viktig å berolige pasienten. Alle har ekstraslag, men noen har bare flere enn andre, og noen har flere i enkelte perioder. De kan være ubehagelige men er ikke farlige. For de fleste personene er en kort utredning og beroligende ord nok til at de slår seg til ro og aksepterer plagene. For andre kan plagene i seg selv være så ubehagelige at de trenger medisinering for å minke på ekstraslagene.

Den vanligste medisinske behandlingen mot ekstrasystoler er bruk betablokkere (metoprolol, bisoprolol). Fungerer ikke disse bruker vi iblant flekainid (men dette må gjøres av en kardiolog). Kalsiumkanalblokkere som isoptin brukes også. For enkelte som er svært plaget, kan ablasjon (brenning inni hjertet) iblant være et alternativ. 

Siden du opplever dette som et problem igjen, synes jeg du skal be om en ny utredning.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Ny flyreise etter DVT

Hei, Befinn meg i Australia og har fått påvist DVT etter flyturen hit for ei veke sidan. Går no på blodfortynnande tablettar. Retur til norge er om tre veker. Er det trygt for meg å fly heim igjen så lenge eg tek blodfortynnande eller bør eg utsetje heimreisa?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 03. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ja, så lenge du har kommet i gang med blodfortynnende behandling, er det trygt for deg å fly. Når du kommer tilbake er det viktig at du oppsøker fastlegen din, slik at du kommer inn i riktig kontrollregime. 

Mvh

Wasim Zahid

Lunge

Ritalin og lungefunksjon.

Hei, er en mann på 44 med langtkommen kols og emfysem, ingen hjerteproblemer,blodtrykk ol, har høy hvilepuls mellom 100-120 men har hatt dette i minst 15 år så legene konkluderer med at for meg er dette normalt. Har vært tung narkoman i over 25 år men har nå vært rusfri i 3 år og 4 mnd, men bruker ritalin
fast. Inntil 5-6 mnd siden merket jeg også at ved å ta ritalin som injeksjon oppnådde en større grad av lungeeffekt, bedre pust. Dette har nå begynt å forandre seg, men for ca 6 mnd siden merket jeg at jeg i over 50% av tilfellene fikk en betydelig forverring enn motsatt. Skal nå på rhabilitering for lungene og har da tatt valget å utelukkende ta ritalin oralt, for å se om dette vil være positivt for meg, noe jeg tror det garantert vil ha. Må også nevnes at siden jeg fikk diagnosen har gått ned 13 kg, betydelig muskelsvinn.
Spørsmålet mitt er om jeg har rett i at injisering av ritalin forverrer lungefunksjon, men ved oralt inntak og normal dosering vil jeg oppleve en bedring igjen.
Mvh redd, dum men optimist

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 02. september 2018
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Jeg kan ikke finne noe spesifikt om denne problemstillingen i den litteraturen jeg har søkt i. Jeg kjenner heller ikke til at det er gjort noen undersøkelser for å avklare dette nærmere. Effekter på lungene omtales ikke i Felleskatalogen, men det angis fare for hjerteproblemer og pusteproblemer. Vanlig oppfatning er at effekten av injisert middel er mer akutt og kraftigere enn tabletter. Hvis man må velge er nok tabletter å foretrekke. Forverringer eller bedringer i pusten vil trolig være mer avhengig av variasjonen i din kols, og det kan påvirkes av mange ting.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Trakeomalasi

Trakeomalasi hos voksne. Det er lite informasjon å finne på internett. Jeg lurer på hva som kan være årsaken når det oppstår hos voksne, og om det er like alvorlig som det oppfattes når luftvegene klapper sammen? Vil tilstanden bli påvirket av astma, eller motsatt?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 03. september 2018
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Trakeomalasi er en tilstand hvor det er svake partier i bruskringene som holder åpent luftrøret fra stemmebåndene til der hovedbronkiene starter. De fleste tilfellene er medfødt, men noen ganger kan det oppstå senere i livet ved skade på bruskringene, for eksempel i forbindelse med langvarig narkose hvor tuben presser mot veggen i luftrøret, eller ved kraftig infeksjon eller anne kraftig betennelsesreaksjon. Tilstanden er plagsom fordi luftrøret kan klappe mer eller mindre sammen ved kraftig utpust, og vil kunne virke begrensende ved fysiske anstrengelser. Tilstanden kan føles verre ved astma, men det er nok mest fordi pusten da allerede er tyngre i perioder. Astma og trakeomalasi kan opptre samtidig og kan noen ganger være vanskelig å skille fra hverandre. De påvirker hverandre ikke på annen måte.

Allergi

Allergi mot egg

Eggallergi. Min sønn hadde en allergisk reaksjon da han var 11 måneder gammel. Han hadde da smakt på hjemmelaget is, maks en spiseskje totalt. Reaksjonen var halvsidig elveblest i ansikt og nakke 10 minutter etter inntak av mat og kraftig oppkast 10 minutter etter dette igjen. 10 minutter senere var elveblesten vekke. Han har smakt kokt egg og har fått varmebehandlet egg i mat uten reaksjon. (Han har også atopisk eksem, men har ikke merket oppbluss i forbindelse med varmebehandlet egg). Helsestasjonslegen mener at vi hjemme skal forsøke å gi rått egg igjen nå 3-4 måneder etter forrige forsøk for å se om han nå tåler det. Det er ikke tatt noen blodprøver eller tester for å påvise allergi. Etter å ha lest om eggallergi blir jeg bekymret for hvilken reaksjon han kan få denne gangen. Jeg har bestilt time hos fastlegen for å få råd, men ønsker å høre fra dere hva dere synes bør gjøres. Var hans reaksjon på egg alvorlig? Bør han testes med blodprøve? Prikketest?

Les svaret

Vår ekspert, Helle S. Grøttum, Sykepleier svarer

Besvart 04. september 2018
Helle S. Grøttum, Sykepleier

Hei

Takk for spørsmålet.

Eggallergi er vanligst mens barna er små og mange utvikler toleranse rundt 2-3 års alder. Først mot egg i maten deretter mot rått egg.

Blodprøve og prikktest tas for å bekrefte eller avkrefte mistanke om allergi når man har en sykdomshistorie som eksempelvis din sønns. Det er ikke så vanlig å ta disse testene i fobindelse med gjenninnføring av det man reagerer på. Din sønn tåler egg i maten og har fått de ten stund. Dette tyder på at toleranseutviklingen er i gang. Neste skritt nå er rått egg.

Avhengig av om man forventer en alvorlig allergisk reaksjon eller ikke, gi en liten mengde egg hjemme. Med alvorlig reaksjon menes er reaksjon som krever behandling med adrenalin.

Dersom du er engstelig for å gi ham det hjemme kan du be om å få teste det ut med helsepersonell til stede, enten hos fastlegen eller på helsestasjonen der de har adrenalin.

Skal du gjøre det hjemme blir du enig med legen hvor mye du skal gi. En mulighet er å legge litt eggedosis eller rå eggehvite på leppa. Går det bra kan man trappe opp mengden gradvis fra dag til dag.

Lykke til, hilsen Helle

 

Hjerte/kar

Lav måling av oksygenmetning grunnet neglelakk

Verdørende oksygenmetning ; Kan neglelakk påvirke et resultat? Min lege sa dette da mitt resultat av forrige test lå på 69-71. Har hørt ar man da nesten hører hjemme på sykehus. Jeg har veldig lavt jernlager ( anemi ?) samt astma , men hadde tatt astma spray ved måling . Blir lott urolig av dette svaret hos lege. Grunn til bekymring ? Blir fulgt opp ift jern osv. Mvh E

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ja, neglelakk vil forkludre målingen og gi en altfor lav verdi. På sykehus pleier vi alltid å fjerne neglelakk før vi måler oksygenmetning. Du bør gå tilbake til legen og gjenta målingen, denne gangen uten neglelakk, for å få en skikkelig vurdering av hvor nivået egentlig ligger.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Tidlig operasjon på mitrallekkasje

Klaffeoperasjon Fikk påvist moderat mitralklaffinsuffiens for to år siden,kardiologen mener at den ikke er alvorlig nok til å henvise til utredning for reparasjon/evnt bytte klaff. Har også kronisk atrieflimmer og pacemaker pga taky-bradysyndrom. Foreløbig er jeg til undersøkelse med ekkodoppler en gang årlig. Utdrag ekkodoppler: "Ekkocardiografi: Grense dilatert venstre ventrikkel endediastolisk diameter 5,9 cm veggtykkelse 11 mm. Systolisk funksjon i nedre normalområde, EF anslås til ca. 50 o . E' 9 cm/s, P-bølge 0,8 m/s. Tricuspid velfungerende aortaklaff. Lett fortykket mitralseil med en sannsynlig middels insufficiens som går til etter dilatert venstre alrium, 34 cm2. Høyre atrium også dilatert 26 cm2. Upåfallende høyre ventrikkel med en liten tricuspidalinsufficiens med gradient 25 mmHg som indikerer normalt trykk lille krets. Vurdering: Kronisk/persisterende atrieflirnmer med dilaterte atrier. Middels mitralinsufficiens. Grense dilatert systolisk normalt fungerende venstre ventrikkel. Settes opp til kontroll for sin mitralinsufficiens om et år." Føler meg ofte sliten og groggy,blir fort tungpusten og den fysiske kapasiteten er nedadgående. Har lest at tidlig operasjon og reparasjon av hjerteklaff, fremfor aktiv overvåking ved lekkasje i mitralklaffen, gir bedre langtidsoverlevelse og redusert risiko for hjertesvikt. www.dagensmedisin.no/artikler/2013/08/15/venter-for-lenge-med-a-hjerteoperere/ Vurderer defor å betale selv for operasjon privat og har spørsmål om dere gjør det på LHL sykehusene? Evnt. hvem i norge som utfører klaffekiurgi privat?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Både i Norge og i resten av verden tilsier de faglige retningslinjene at operasjon på mitral-lekkasje skal utføres først når lekkasjen har blitt stor, og at pasienten har plager. Disse retningslinjene følges både av offentlige sykehus og av LHL.

Det stemmer at studien du viser til har vist at tidlig operasjon i enkelte tilfeller kan være en fordel. Men det er endel begrensninger i denne studien, og funnene kan ikke automatisk overføres til vanlig praksis. Om dette endrer seg i fremtiden når vi får enda mer kunnskap, gjenstår å se.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Stikninger rundt brystet og venstre arm

Hei, har i 7-10 dager slitet med ubehag i området rundt hjertet, med stikninger i venstre arm! Ubehaget har gitt seg litt og litt hver dag, men kan kjenne det ganske mye etter å ha spilt fotballkamp f.eks. De siste dagene føltes det nesten ut som hjertet stoppa i 2 sekunder hver gang jeg prøvde å lukke øynene for å sove, det var litt som om hjertebanket hoppa over ett par bank. Har tatt EKG 2 ganger, og blodprøve like mange med helsjekk av helsa uten å finne noe feil. Har ikke spilt fotball par dager nå og vært hjemme fra jobb så da har jeg ikke kjent noe! Men tør ikke drive med fysisk aktivitet for er så redd for å få det igjen. De siste 3-4 dagene da jeg hadde ubehaget klarte jeg ikke å sove på natta pga pustevansker og de rare følelsene rundt hjertet. Kan det være noe som EKG/blodprøver ikke viser, eller kan det være f.eks angst? Kan angst vise så grove symptomer? Medisiner jeg bruker: Brukt somac i ett par år nå!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Smerter forårsaket av hjertet har som regel ikke en stikkende karakter. Du har dessuten fått en viss undersøkelse av hjertet uten at noe galt er funnet. Det er bra.

Det at hjertet stopper opp, eller hopper over et slag, høres litt ut som såkalte ekstrasystoler.

Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i atriene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i ventriklene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter.  De forekommer ofte i hvilefasen etter trening. Hos kvinner kan de sees ved endringer i hormonnivåene under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder. Stress og angst er en annen viktig årsak til ekstraslag. Når kroppens fylles med stresshormoner, pisker disse på hjertet, noe som kan føre til litt ekstraslag. 


Siden ekstraslag kommer litt før det neste slaget egentlig skulle, tar hjertet en liten pause før det neste slaget, noe pasienten opplever som at hjertet stopper opp en stund.


Iblant kan ekstrasystoler være et tegn på underliggende hjertesykdom. Hvis 24-timers-EKG-et viser at pasienten har mange ekstrasystoler, er det naturlig å utrede videre med flere undersøkelser for å identifisere eventuell underliggende sykdom. I første omgang gjøres arbeids-EKG for å se hva slags hjertekapasitet pasienten har ved anstrengelse og om det er mulig å provosere frem andre symptomer som brystsmerter, tungpustenhet eller svimmelhet. Det er også av interesse å se om mengden av ekstraslag øker med økende belastning, noe som kan være tegn på en mer alvorlig tilstand. Videre må pasienten undersøkes med ultralyd av hjertet, ekkokardiografi, for å se om pumpekraften er normal eller nedsatt, og om det er andre strukturelle feil i hjertet som kan forklare ekstraslagene. Hvis undersøkelsene avdekker ulike hjertefeil eller sykdommer, må legen selvsagt gå videre og behandle dem.


Hvis utredningen viser normale funn er det svært lite sannsynlig at ekstraslagene har noen alvorlige årsaker. Da er det viktig å berolige pasienten. Alle har ekstraslag, men noen har bare flere enn andre, og noen har flere i enkelte perioder. De kan være ubehagelige men er ikke farlige. For de fleste personene er en kort utredning og beroligende ord nok til at de slår seg til ro og aksepterer plagene. For andre kan plagene i seg selv være så ubehagelige at de trenger medisinering for å minke på ekstraslagene.

Siden dette bekymrer deg og hindrer dagliglivet ditt, synes jeg du skal snakke med legen din om dette.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Plagsomme ekstraslag og kondisjonstrening.

Hei. Jeg er en 26 år gammel kvinne som nå har vært plaget av ekstraslag på hjertet i rundt 9 måneder nå. Var hos fastlegen da det startet, hvor det ble tatt EKG (alt normalt), i tillegg til ar jeg ble sendt til spesialist. Da gikk jeg 3 dager med en holter monitor som registrerte litt over 2000 VES over 3 døgn. Ble også undersøkt med både vanlig EKG og ultralyd, og fikk da beskjed om at det ikke var noe farlig. I starten hadde jeg ekstraslag stort sett hele dagen og syntes dette var utrolig skremmende. Etter jeg var hos kardiolog hadde jeg noen måneder hvor det var relativt rolig, ikke særlig mye ekstraslag, kanskje et og annet og små «anfall» av ekstraslag ett par ganger i uken. Nå har jeg imidlertid hatt det lignende som det var i starten, og synes det begynner å bli ekkelt igjen. Jeg klarer på en måte ikke å slå meg til ro med at dette ikke er noe farlig. Jeg er veldig treningsglad, men har nesten ikke trent kondisjonstrening siden jeg fikk dette problemet, da jeg er redd for at det skal skje noe. Driver en del med styrketrening, noe som går greit. Som regel går ekstraslagene bort når under trening når jeg får høyere puls, men kan komme igjen når pulsen senkes igjen mellom øvelser. Jeg har ingen andre symptomer, får ikke rask puls eller blir svimmel og sånn når jeg får disse ekstraslagene. Spørsmålet mitt er om jeg trygt kan trene kondisjonen uten å være redd? Har alltid vært glad i å trene intervaller med høy intensitet, men tørr liksom ikke å gjøre det så ofte lengre, synes det er veldig ukomfortabelt. Kan også nevne at flere i familien min har hatt hjerteproblemer, blant annet min far, har hjerteflimmer (går på medisiner men ikke hatt flimmer på flere år).

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. september 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg synes du har fått god utredning, og som kardiolog ville jeg ha gjort det samme. Når undersøkelsene har vært normale er det et tegn på at det ikke er noe farlig med hjertet ditt. Du skal derfor kunne trene fritt. Både kondisjon og styrke. Hvis du likevel er bekymret, kan du be om et arbeids-EKG. Da kan man se under kontrollerte former hvordan hjertet ditt reagerer på hard kondisjonstrening. 

Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i atriene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i ventriklene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter.  De forekommer ofte i hvilefasen etter trening. Hos kvinner kan de sees ved endringer i hormonnivåene under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder. Stress og angst er en annen viktig årsak til ekstraslag. Når kroppens fylles med stresshormoner, pisker disse på hjertet, noe som kan føre til litt ekstraslag. 


Siden ekstraslag kommer litt før det neste slaget egentlig skulle, tar hjertet en liten pause før det neste slaget, noe pasienten opplever som at hjertet stopper opp en stund.


Iblant kan ekstrasystoler være et tegn på underliggende hjertesykdom. Hvis 24-timers-EKG-et viser at pasienten har mange ekstrasystoler, er det naturlig å utrede videre med flere undersøkelser for å identifisere eventuell underliggende sykdom. I første omgang gjøres arbeids-EKG for å se hva slags hjertekapasitet pasienten har ved anstrengelse og om det er mulig å provosere frem andre symptomer som brystsmerter, tungpustenhet eller svimmelhet. Det er også av interesse å se om mengden av ekstraslag øker med økende belastning, noe som kan være tegn på en mer alvorlig tilstand. Videre må pasienten undersøkes med ultralyd av hjertet, ekkokardiografi, for å se om pumpekraften er normal eller nedsatt, og om det er andre strukturelle feil i hjertet som kan forklare ekstraslagene. Hvis undersøkelsene avdekker ulike hjertefeil eller sykdommer, må legen selvsagt gå videre og behandle dem.


Hvis utredningen viser normale funn er det svært lite sannsynlig at ekstraslagene har noen alvorlige årsaker. Da er det viktig å berolige pasienten. Alle har ekstraslag, men noen har bare flere enn andre, og noen har flere i enkelte perioder. De kan være ubehagelige men er ikke farlige. For de fleste personene er en kort utredning og beroligende ord nok til at de slår seg til ro og aksepterer plagene. For andre kan plagene i seg selv være så ubehagelige at de trenger medisinering for å minke på ekstraslagene.

Den vanligste medisinske behandlingen mot ekstrasystoler er bruk betablokkere (metoprolol, bisoprolol). Fungerer ikke disse bruker vi iblant flekainid (men dette må gjøres av en kardiolog). Kalsiumkanalblokkere som isoptin brukes også. For enkelte som er svært plaget, kan ablasjon (brenning inni hjertet) iblant være et alternativ. 

Hvis det viser seg at du fortsetter å få mye ekstraslag, kan du diskutere evt medisinsk behandling med legen din. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Kols og røyking 14 år siden

Hei. Jeg har 2 autoimmune sykdommer. Ankyloserende spondylitt og morbus still. Fikk hjertepose betennelse og væske i lungene og rundt hjerte. Etter at dette var ordnet på sykehuset tok de en test av pusten min som var ekstremt dårlig. 33 i puste frekvens. Kols 3 var konklusjon. Du skal ikke ha så dårlig pust nå lenger. Sa de. Spørsmål: er det logisk å skylde på røyking 14 år siden? Kan det være betennelsene. Aorta utvider seg rask nå. Fra 3.7 til 4,7. Hvorfor det? Vet jeg er kompleks/vanskelig.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Du har en sammensatt situasjon, og jeg kan ikke kommentere helheten uten å kjenne alle detaljene. Svarer derfor på det jeg klarer:

Røyking for 14 år siden kan ha gitt en skade på lungene, som nå viser seg som kols. Alle reagerer ulikt på røyking, og for noen skal det ikke så mye til før lungene svekkes.

Så bør man selvfølgelig vurdere andre årsaker til den dårlige pusten også. Hjertesykdom gir også ofte pustevansker. Jeg vil anta at legene dine har vurdert dette.

Hvis aorta utvider seg raskt, er det viktig at du er under tett oppfølging fra hjertelegene dine, slik at en evt. operasjon kan planlegges til rett tid. Dårlig kontroll på blodtrykket kan være en årsak til at den plutselig vokser. Derfor er det viktig at blodtrykket er godt regulert. Iblant kan autoimmune sykdommer også ramme aorta og gi utvidelse.

Mvh

Wasim Zahid

Rettigheter

Rett til uføretrygd?

Hei jeg lurer på om du har rett på uføretrygd når du har godkjent Yrkeskade somatiske plager angst hukkomlseptoblematikk konsentrasjonvansker nervesykdommer nedsatt funksjonsevne resept seroquel paralgin venlafaxin p forte og ingen medisin hjelper blir bare dårligere hele tiden fikk skade på jobb alminiumslemma på stillaset traff meg rett i timingen har ikke blitt noe bedre siden ulykken har vert på Aap i 4år. Har jeg krav på uføret da?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 27. januar 2019
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Er inntektsevnen din varig nedsatt med 40 % eller mer, har det ingen betydning at du har godkjent yrkesskade når Nav vurderer om vilkårene for uføretrygd er oppfylt. Nav skal foreta en grundig vurdering av din arbeidsevne/inntektsevne. Dette innebærer utredning av helsemessige forhold av betydning for inntektsevne. I tillegg en arbeidsevnevurdering og muligens arbeidsutprøving. Er Nav av den oppfatning at medsinske tiltak eller arbeidsrettede tiltak ikke vil bedre inntektsevnen din, kan de innvilge uføretrygd uten at du må igjennom en lengre vurderingsperiode.

Når du har vært 4 år på AAP er det betimelig at Nav raskt avklarer om vilkårene for uføretrygd er oppfylt. Skal du gå lengre på AAP må Nav mene at det fortsatt er utsikt til at du kan komme tilbake i arbeid helt eller delvis.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Klikking med mekanisk ventil

Er det vanlig at man ikke hører regelmessig tikking av innsatt mekanisk hjerteklaff? Ofte hører jeg dobbelt-klikk, slik jeg hørte fra hjertet før jeg opererte inn mekanisk klaff.?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

En mekanisk hjerteklaff er laget av metall. Når den åpner og lukker seg, lager det en klikkelyd. En klar og fin klikkelyd er tegn på en velfungerende hjerteklaff. Men dette gjelder altså når en lege lytter med stetoskop. Det er først da man kan bedømme klikkelydene, og bruke dem til noe klinisk nyttig. For pasienten selv, eller andre som bare er i nærheten, er det vanskelig å vurdere klikkelyder. Iblant kan de høres, andre ganger ikke. Det trenger ikke å bety noe. At en ventil lager dobbellyd kan være tegn på at hjertet akkurat da har ekstraslag, noe som er helt vanlig.

For pasienter med mekaniske ventiler er det viktig å følge opp den medisinske behandlingen skikkelig. Spesielt den blodfortynnende behandlingen. Du bør også følge med på formen din. Hvis du føler deg dårlig eller merker at formen er verre enn før, må du kontakte legen din.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar, Rettigheter

Kan man selv velge rehabiliteringssted?

Hei. Min samboer som jeg er hovedpårørende til fikk hjerneslag i oktober-18. Han bodde da og bor fortsatt i Nord-Norge der han skulle ivareta våre barn mens jeg arbeidet på Østlandet. Jeg arbeider og bor fortsatt på Østlandet i nærheten av Sunnaas sykehus. Kan han ha noen rett til å komme å få behandling på Sunnaas?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 27. januar 2019
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Sunnaas er omfattet av fritt behandlingsvalg. Det betyr at er han tildelt rett til den type rehabilitering som de tilbyr, kan han søke seg ditt.

Her finner du mer informsjon om fritt behandlingsvalg: behandling

Med vennlig hilsen Atle Larsen