Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Hjertebank og uregelmessig hjerterytme

Hjertebank uregelmessig hjerterytme

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 19. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hjertebank og uregelmessig hjerterytme kan være symptomer på en hjerterytmeforstyrrelse. Den normale hjerterytmen heter sinusrytme. Alt som avviker fra denne kalles for en hjerterytmeforstyrrelse, eller arytmi på fagspråket. Det finnes mange ulike arytmier, både banale og ufarlige, og mer kompliserte og farlige. For å stille riktig diagnose er det avgjørende at det tas et EKG mens du har arytmien. Da kan man analysere i detalj hva slags arytmi det er snakk om og deretter gi korrekt behandling. Derfor må du få tatt et EKG når du har plagene. Hvis symptomene er flyktige og bare kommer innimellom kan det være nødvendig å gjøre 24timers EKG, noe som øker sjansen for å fange opp arytmien. Snakk med legen din om dette.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Behandling av hjerteklaff via blodåre i lysken

Min mor på 81 år har fått påvist plakk på ene hjerteklaffen. Kardiolog anbefaler å fjerne via blodåre fra lysken. Kan du si noe om dette og risiko og hvor farlig dette plakket er? Hun har tidligere fått påvist lekkasje i klaffen.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 19. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg tror du kanskje mener at moren din har fått en trang hjerteklaff? Og kanskje gjelder aortaklaffen, slik at tilstanden hun har heter aortastenose.

Aortaklaffen er en ventil som sitter mellom hjertet og hovedpulsåren. Denne ventilen sørger for at blodet slipper frem i riktig retning når hjertet pumper. Med årene kan denne ventilen bli slitt. Da blir den forkalket og stiv og åpner seg dårligere. Det blir trangere for blodet å passere, noe som setter hjertet under press. Ubehandlet vil det føre til hjertesvikt.

Det finnes ikke medisiner mot aortastenose. Det er et mekanisk problem og legene må gjøre en eller annen for inngrep for å ordne opp. Tradisjonelt har slike klaffefeil blitt behandlet av kirurger med åpen hjerteopersjon. Men de siste årene har det blitt utviklet frem en ny teknikk som gjør at det kan innføres en ny klaff via lysken og settes inni hjertet på riktig sted. Dette inngrepet er mindre innvaderende og har kortere rekonvalesenstid enn tradisjonell operasjon.

Denne operasjonen heter TAVI og du kan lese mer om den her:

https://www.lhl.no/gardermoen/behandling-operasjon/tavi/

TAVI utføres på de store norske sykehusene.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Tidligere gjennomgått hjerteinfarkt?

Har i dag fått vite via Ekg at jeg har hatt et infarkt uten å vite om det. Dette etter en såkalt stresstest på sykkel. Bekymrer meg for hvilke skader som er påført hjertet og om jeg ikke skulle blitt medisinert. Nå venter jeg på å få ta ultralyd av hjertet. Etter denne beskjeden har jeg heile tida, timer, kjent på et trykk over brystet, noe som kanskje har vært tilfellet tidligere også men som jeg har avfeid med uro og stress. Nå vet jeg også at stress/sterke følelser i seg selv kan utløse et infarkt. Ved spm om aktivitet fikk jeg til svar å kunne være i fysisk. aktivitet men ikke så mye at jeg kjenner blodsmak i munnen. Jeg ble- og er redd for hva som kan skje videre. Jeg har hatt sterke smerter i 20 år og er klar over at kroppen har vært stresset i den tida og at det kan ha vært medvirkende/utløsende faktor. Noe forhøyet blodtrykk 140/85 er også målt gjennom 24t. Opplever for det meste positivt stress på jobb men om kroppen klarer å skille etter så lang tid? Mvh nylig 50 år og også på god vei inn i overgangsalderen.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 19. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

EKG kan gi mistanke om tidligere gjennomgått infarkt, ikke si det med 100 prosents sikkerhet. Ultralyd av hjertet vil kunne styrke eller svekke mistanken. Hjerteinfarkt skyldes at kransårene på hjertet har blitt trange grunnet avleiringer og at det setter seg fast en blodpropp i et trang parti. For å stille den endelige diagnosen kan det derfor også være nødvendig å gjøre en undersøkelse av kransårene, noe som heter koronarangiografi.

Som du skjønner så er diagnosen din ikke sikker ennå, det er snakk om mistanke.

Men hvis EKG har gitt mistanke, og du stadig går rundt med press i brystet, ja da mener jeg det er grunn til å fremskynde hele utredningen. Symptomene du beskriver kan minne om en tilstand som heter ustabil angina pektoris, som er en slags forløper til et hjerteinfarkt. Igjen, jeg sier ikke at du har dette, men det kan minne om det utifra beskrivelsen din her. Ved ustabil angina skal pasienten legges inn på sykehuset og få gjord de nødvendige undersøkelsene. Jeg vil derfor anbefale deg å oppsøke legevakten neste gang du har trykk i brystet. Der må du også fortelle at legene har mistanke om hjertesykdom hos deg og at du venter på utredning.

Blir du dårlig med kraftigere trykk i brystet, bør du ringe 113.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Blodtrykk på 170/103. Høyt?

Hei, jeg er en kvinne på 52 år med et blodtrykk på rundt 170/103. Iflg nevrologen er det altfor høyt, men fastlegen mener at det er normalt. Jeg er litt overvektig og sliter med døgnåpne i tillegg. Hva mener dere? Hilsen litt bekymret

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvis 170/103 er representativt for hvordan blodtrykket ditt stort sett ligger, er det nok litt for høyt for en 52-åring. Hvis det er usikkerhet rundt hvor høyt trykket ditt egentlig er, bør du få utført en 24-timers blodtrykksmåling. Denne undersøkelsen vil gi et mye bedre bilde av hva trykket ditt ligger på. Et blodtrykk på 170/103 bør behandles. Vektreduksjon kan hjelpe og medisiner kan være aktuelle.

Mvh

Wasim Zahid

Lunge

Meierismør og margarin

Hei! Jeg har hørt ar nyere amerikansk forskning mener at meierismør er sunnere enn margarin og dessuten advarer mot lettprodukter. Er dere kjent med denne forskningen?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det har i lengre tid pågått en faglig diskusjon om hvor farlig mettet fett (smør) egentlig er. Nyere studier har antydet at det kanskje ikke er så farlig som man tidligere har trodd, men det er ikke ensbetydende med at det er bedre enn margarin eller andre lettprodukter. Siste ord i denne diskusjonen er ikke sagt, og personlig mener jeg det er grunn til å innta en "føre var" holdning foreløpig.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Svulst i hjerteposen

Hei. Min mor har fått påvist en tumor som sannsynligvis ligger innenfor perikard. Det et tatt CT med radioaktiv kontrast. Fordi hun har pacemaker i bekkeregionen kan hun ikke ta MR. Hun er innlagt på et universitets sykehus, og de har understreket at det er risikofylt å ta biopsi, men ønsker å prøve. På den annen side tilbyr de henne å komme på Rikshospitalet, men det medfører mye lenger ventetid. Vi er usikker på hva man bør velge. Biopsi kan gjøres ganske snart på universitets sykehuset. Svulsten ble først tolket som infarkt og deretter som perikarditt. Min mor er 80 år, men sprek som en 40 åring.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er ikke enkelt å gi gode råd i en slik situasjon. Svulsten må sjekkes og evt. behandles. Og det gjøres på deres lokale univsersitetssykehus eller på Rikshospitalet må dere nok avgjøre selv i samråd med legene. At det er lenger ventetid på Rikshospitalet er jo et godt argument for å gjøre det lokalt slik at man får stilt diagnosen raskere. Hvis universitetssykehuset tilbyr biopsi, må man legge til grunn at de har nok kompetanse og erfaring til å utføre inngrepet. Det skal være trygt å få utført undersøkelsen på universitetssykehuset.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

"Støv" på hjerteklaff

Har blitt utredet for bi lyd på hjerte i dag og resultatet av undersøkelsen er at jeg har Støv på en hjerte klaff. Jeg har aldrig røket men legen mener at støvet kommer av mine forelder har røket inne. Altså har jeg fått dette støvet av passiv røking fra mine foreldre. Kan dette stemme? Jeg har ingen problemer med lungene. Hva skal jeg i så tilfelle si til min mor? Min far er død av Kols. Jeg er 54 år og har god kondisjon.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Som hjertespesialist har jeg aldri hørt uttrykket "støv på hjerteklaff" og vet ikke hva det betyr. Jeg mistenker at du har lite slitasje/forkalkning av en klaff som gjør at den har en litt stiv bevegelse. Dette gjør at blodet pumpes forbi med litt turbulens og dette skaper bilyden. DEtte er i seg selv ufarlig og skal ikke ha noen behandling.

Legen din mener kanskje at klaffeslitasjen skyldes passiv røykning? Jeg har ikke funnet at det kan være en årsak, så jeg tror ikke det stemmer. Slitasje av klaffene er bare noe enkelte utvikler, uten at det nødvendigvis er noen underliggende årsak. Du får fortsette å leve normalt og sunt.

Hvis moren din fortsatt røyker bør hun jo vurdere å slutte. For hennes egen skyld.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Får ikke opp pulsen

Hei! Jeg er en kvinne på 36 år som trener mye løping. Løper ca 40 km i uken. I vinter fikk jeg smerter i brystet da jeg løp, ble mye kvalm, svimmel, orket ikke løpe langt sammenhengde lengere, slep med kramper og glemsomhet m.m Fikk påvist en hb på 7,5 og ferritin på 2. Utredet, behandlet og bedre nå. Verdier innenfor det som anses som normalt.Det som er mitt spørsmål er: i etterkant av denne anemien får jeg ikke pulsen opp på fek intervalltrening og annen trening som skal ha høy intensitet. Løper til jeg ser mannen med jåen, men pulsen stopper stort sett opp på rundt 130-140... akkuratt som kroppen ikke vil mere. Ikke spesielt sliten, men det sier bare stopp. Blir av og til veldig svimmel når jeg løper, særlig ved harde økter. Jeg merker av og til at hjerte/ pulsen durer i vei på en måte med noen ekstra raske slag, for så å fortsette som vanlig. Fikk beskjed om at dette var stressrelatert, og mer en følelse, men det slår ut på pulsklokken når jeg løper. Stoffskiftet er u.a Hva kan dette være? Hadde perikarditt som barn, har bmi på 21, normalt kolesterol og røyker ikke.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Fant man ut hvorfor du hadde en så alvorlig anemi? Er underliggende tilstand behandlet? Hva ligger Hb på? Feks 11 kan være innenfor normalt, men likevel litt lavt med tanke på full fysisk ytelse.

Videre synes jeg du bør undersøkes med arbeids-EKG. Dette er en undersøkelse som utføres hos spesialist/sykehus. Du settes på ergometersykkel og belastes med økende motstand mens hjertet overvåkes med EKG. Da kan man se nøyaktig hvordan hjertet ditt oppfører seg under belastning og hva slags puls du klarer å oppnå. Ultralyd av hjertet og 24-timers EKG kan også være aktuelt. Snakk med legen din for å komme i gang med utredningen.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Brystsmerter hos kvinne 58 år

Hei kvinne på 58 år. Ikke røyker . Trener og spiser sundt. Jeg har firbromyalgi som gjør at jeg har svært mye smerter bak skulderbladene og rygg og armer. Går jevnlig til manuellterapeut som knekker låsninger 1 til 2 ganger i uken. Mandag denne uken hadde jeg vært hos han og knekket opp i rygg. På kvelden fikk jeg brystsmerter som jeg kjente godt. Jeg satt stille og var ikke i bevegelse. Men hadde nettopp vært i bevegelse. Litt strammende og rare smerter. Ikke kvalm og ingen strålinger til arm eller kjeve. Ble veldig redd . Etter en stund i hvile og jeg skulle reise meg opp igjen kom det tilbake. Ga seg da jeg satte med ned. Ble redd og dro til legevakten. Fortalte jeg hadde knekt hos manuellterapeut. Og hintet vel selv til muskulære smerter. Legen trykket meg på brystkassen som gjorde fryktelig vondt og sa at dette var muskelsmerter . Jeg ba selv om et EKG og som var helt fint. Nå har dette satt meg helt ut og jeg tør ikke være alene hjemme og tør ikke trene. Kan man virkelig få så vondt i brystveggen? Jeg er svært belastet familiært med hjerte / kar sykdommer . Og klarer ikke slå meg til ro.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg skjønner godt at du er bekymret. Brystsmerter skal tas på alvor. Det betyr selvsagt ikke at brystsmerter alltid skyldes alvorlig sykdom, men det kan gjøre det, og skal derfor avklares. Flott at du oppsøkte legevakten og fikk deg undersøkt.

Muskelsmerter kan godt gi sterke smerter. At plagene dine kom etter en behandling hos manuellterapeut passer også med muskelsmerter.

Men det kan også hende at dette var noe annet. Strammende brystsmerter hos en som er arvelig belastet for hjertesykdom bør nok utredes videre. Jeg foreslår at du bestiller time hos fastlegen snarlig og får igangsatt en utredning av hjertet. Det kan hende legen sender deg videre på mer spesialiserte undersøkelser av hjertet på sykehuset. Får du tilsvarende smerter igjen mens du er hjemme eller andre steder, bør du nok helst oppsøke legevakten med en gang.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar, Rettigheter

Hjertesykdom og yrkesskadeerstatning

Hei, Min samboer fikk hjerteinfarkt i vinter, 37 år gammel. Vi mener at det helt tydelig henger sammen med stort press og stress på jobben. Har han krav på noen form for erstatning. Han er ikke blitt arbeidsufør av dette.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 15. august 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Alle arbeidsgivere er pålagt å ha en yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Hjertesykdom er ikke av sykdommene som er omfattet av yrkesskadedekningen. Skal han få noen form for erstatning må det være etter en forsikring som dekker hjertesykdom. Det kan være en forsikring arbeidsgiver har tegnet eller en har har gjennom medlemsskap i en fagorganisasjon. I disse ordningene må det normalt foreligge en varig medisinsk invaliditet for å få noe utbetalt eller en ervervsuførhet på minst 50 %.

Med vennlig hilsen Atle Larsen