Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Ereksjonssvikt

Hei. når jeg skal ha samleie så pleier jeg å få stressrelatert ereksjons svikt. hva kan jeg gjøre mot dette?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 15. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ereksjonssvikt - eller erektil dysfunksjon - kan være et sammensatt og komplisert problem. Hjerte- og karsykdom kan ligge bak, men ikke nødvendigvis. Du bør utredes hos fastlegen din for å finne underliggende årsak. Det finnes gode medisiner mot ereksjonssvikt.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Blodtrykksmedisiner, interaksjoner.

Har fått påvist lett forhøyet blodtrykk og blitt satt på medisiner. Prøvde først Ramipril, men fikk voldsom hoste både dag og natt. Har nå startet på Diovan. Felles for begge disse er at man ikke må bruke Ibumetin. Jeg sliter med slitasje i skuldre og et ødelagt kne og det eneste som har gitt meg god nattesøvn er Ibux kombinert med Paracet, men har ikke turt å ta dette pga interaksjoner. Finnes det andre alternativer jeg kan ta va BT-medisin som kan kombineres med de nevnte smertestillende? Har diabetes type 1 og bruker insulin, samt Albyl-e, Crestor og Tambocor

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 15. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er uheldig å kombinere ibumetin/ibux med Diovan (og ramipril) fordi det øker risikoen for nyresvikt. Effekten av blodtrykksmedisinen kan også bli dårligere.

Hvis du tar et annet blodtrykksmiddel, feks en såkalt kalsium-kanal-blokker) kan man omgå den uheldige kombinasjonen med feks Diovan.

Men slik jeg ser det har du et annet problem også. Du bruker Albyl-E og i kombinasjon med ibumetin/ibux øker det faren for magesår og blødning. Jeg vet ikke hvorfor du bruker Albyl-E. Det er en blodfortynnende medisin som ofte brukes ved hjerte- og karsykdom. Hvis du har hjertesykdom er det sikkert en god grunn til å bruke Albyl-E. Du kan derfor ikke uten videre sløyfe Albyl-E for å kunne ta ibumetin/ibux.

Dette er komplisert og legen må gjøre nøye vurderinger. På en side er det viktig å lindre leddplagene dine, men på en annen side må også de andre tiltandene behandles. Dette får fastlegen din vurdere.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høye kolesterolverdier - bruke medisiner?

Hei. Jeg er en 58 år gammel kvinne som har vært hos fastlegen og målt kolesterolverdier. Totalkolesterol: 8,9. HDL: 3,2. LDL: 4,9. Jeg er ellers helt frisk, ikke røyker, normalvektig, ikke høyt blodtrykk eller andre risikofaktorer. Fastlegen min mener at det er en klar indikasjon for behandling med kolesterolsenkende medisiner noe jeg ikke har lyst til hvis jeg ikke må. Så det jeg lurer på er om bare høye kolesterolverdier i seg selv er en klar indikasjon for medisinering med kolesterolsenkende tabletter når det ikke er andre risikofaktorer til stede? Jeg har forøvrig tatt genetisk test på Ullevål Sykehus med negativt resultat – dette er ikke genetisk hos meg. Forøvrig er det verken hjerteinfarkt eller diabetes i familien. På NORRISK2 får jeg beregnet risiko lav 2 %.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 15. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for et veldig interessant spørsmål. Her følger et litt lengre svar:

Kolelsterol er et fettstoff som er helt essensielt for flere prosesser i kroppen. Spesielt gjelder det strukturen og funksjonen til celleveggene. Kolesterol brukes også i produksjon av D-vitamin, som er viktig for skjelettet, og i produksjon av kjønnshormoner. Kroppen din får kolesterol på to måter: 1) Produksjon i leveren og 2) Gjennom kostholdet. Animalske kilder som ost, eggeplomme og kjøtt, samt industriell transfett er rike på kolesterol. Kolesterolnivåene dine avhenger av balansen mellom det du inntar gjennom maten, og produksjonen i leveren din. Genetikk spiller en viktig rolle i denne balansen. Røyking, overvekt, diabetes og høyt blodtrykk kan også gi høyere kolesterolverdier.


I blodbanen fraktes kolesterol rundt på såkalte lipoproteiner. De fungerer som kolesterolets drosjer. Vi har to hovedtyper av lipoproteiener: Høytetthets-lipoproteiner (HDL) og lavtetthets-lipoproteiner (LDL). Kolesterol som fraktes rundt på HDL kalles for HDL-kolesterol, mens det som er bundet til LDL kalles for LDL-kolseterol. For enkelhets skyld kan du tenkte deg at HDL og LDL kjører i motsatte filer. HDL frakter overskuddskolesterol vekk fra cellene i kroppen og tilbake til leveren hvor det kan brytes ned til avfall. HDL-kolesterolet kalles derfor for det "gode kolesterolet". LDL frakter kolesterol ut til cellene hvor det brukes i ulike prosesser. Dette er i utgangspunktet bra og slik det skal være. Men har man for høye nivåer av kolesterol vil LDL deponere overskuddet i åreveggene og lage avleiringer og forsnevringer. Resultatet etter mange år med dette kan bli et fatalt hjerteinfarkt. LDL-kolesterolet kalles derfor det "dårlige kolesterolet". Du forstår nå sikkert at det lønner seg å ha høye nivåer av HDL-kolesterol og lave nivåer av LDL-kolesterol for å holde blodårene åpne og sunne.

Bør friske mennsker kjenne til, og være opptatt av, kolesterolet sitt? Svaret avhenger nok av hvem du spør og hvor i verden du er. Amerikanske hjerteeksperter anbefaler at alle over 20 år bør få sjekket kolesterolet sitt hvert femte år, mens her i Europa har vi en mer avmålt holdning. Vi anbefaler at friske personer får sjekket kolesterolet sitt dersom det er grunn til å mistenke at det er forhøyet. En slik mistanke kan vekkes hvis andre i familien din har høyt kolesterol eller hjerte- og karsykdom. Overvekt og høyt blodtrykk er også grunner til å sjekke kolesterolet. Retningslinjene tilsier også at dersom du bare er bekymret for høyt kolesterol, skal du også tilbys undersøkelse. Hvis du aldri har sjekket kolesterolet ditt, bør en orienterende test tas uansett rundt 40-årsalder.

Grunnen til at man sjekker kolesterolet sitt er selvfølgelig for å iverksette tiltak dersom det er forhøyet. For mye av det dårlige LDL-kolesterolet vil over årenes løp skade arteriene dine og gjøre dem trange og stive, en prosess som kalles for aterosklerose.
 
Innsiden av en blodåre er dekket med et lag av spesielle celler som kalles endotelceller. Disse cellene har to viktige funksjoner. Den ene er at de fungerer som en barriere mellom åreveggen og blodbanen, nesten som et beskyttende lag med beis. Den andre viktige funksjonen til endotelcellene er at de skyller ut stoffer som hindrer blodet i åren i å levre seg. Dette sikrer at blodet flyter gjennom åren på en smidig måte.
 
Hvis disse endotelcellene utsettes for stress eller skade, eksempelvis fra røyking, høyt nivå av fettstoffer i blodet eller høyt blodtrykk, blir de irriterte og setter i gang en betennelsesreaksjon som over årenes løp vil føre avleiringer på innsiden av arteriene. 

Høye LDL-nivåer over mange år fører til fettavleiringer i blodårene og gjør dem trange og fører til hjertesykdom. Dette kalles for lipid-teorien, og det er bred faglig oppslutning om den. Det er denne teorien som danner grunnlaget for rådene og behandlingen legen din gir for å hindre hjertesykdom.

Men legen vil som regel ikke sette i gang behandling kun basert på kolesterolverdiene dine. Hun vil alltid gjøre en helhetlig vurdering og først beregne din totale risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom. Er risikoen tilstrekkelig høy, vil ulike tiltak bli iverksatt. I risikovurderingen inngår alder, røykestatus, blodtrykk, kjønn og familiehistorikk i tillegg til kolesterolverdier.

For å senke kolesterolnivåene brukes både livstilsendringer og medisiner. Hvis du reduserer på inntaket av kjøttbaserte matvarer til fordel for plantebaserte matvarer, får du i deg mindre kolesterol. Det samme gjelder om du bytter ut smør med planteoljer fra oliven og raps. Spis mindre rødt kjøtt og heller mer hvitt kjøtt og fisk. Skal du ha snacks og kos, bør du heller gå for nøtter, frukt, grønnsaker og belgvekster enn chips og sjokolade. Eggeplommer og fete meieriprodukter er andre kilder til kolesterol som må reduseres hvis du har et kolesterolproblem.

Hvis endringene i levevanene ikke fører frem, eller hvis kolesterolet er betydelig forhøyet allerede til å begynne med (LDL over 5 millimol per liter, forkortet til mmol/l), vil legen gi deg resept på et kolesterolsenkende medikament. Populært kalles disse medisinene for statiner. Disse medisinene er svært effektive og det foreligger tung vitenskapelig dokumentasjon som viser at bruken av dem forebygger hjertesykdom. Hos friske personer med høyt LDL-kolesterol bør det senkes til et nivå under 2,5 mmol/l. Hos de som allerede har hjertesykdom er det gode holdepunkter for at LDL bør reduseres ytterligere til under 1,8 mmol/l.

Så til spørsmålet om du skal ha kolesterolsenkende behandling eller ikke. Retningslinjene tilsier at man skal bruke NORRISK2-kalkulatoren for å vurdere om det skal gis medinsisk behandling eller ikke. For en person på 58 år bør kolesterolsenkende behandling gis hvis risikoen er 5-10%. Med dine 2% havner du under denne grensen. Men så sier retningslinjene også at dersom totalkolesterolet er over 7 skal kolesterolsenkende behandling vurderes gitt uavhenging av risikoskåren. Men også her er det et unntak, nemlig kvinner over 50 år. Slik jeg ser det havner du i grenseland for om du skal ha medisiner eller ikke. Hva man skal gjøre i en slik situasjon blir en individuell vurdering hvor både legens subjektive forståelse/vurdering, samt pasientens egne ønsker og verdier blir avgjørende. Medisinske retningslinjer er dessverre ikke alltid helt klare i sine anbefalinger. Hadde du vært min pasient hadde jeg nok landet på ja til kolesterolsenkende medisinering, men jeg kan ikke begrunne det med noe annet enn at jeg utifra en total vurdering lander på at det sannsynligvis er det lureste.

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom/seksjon?Tittel=risikovurdering-og-grense-for-20014704#risikovurdering-og-grense-for-legemiddelbehandling-ved-forebygging-av-hjerte--og-karsykdomsterk-anbefaling

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Eldre kvinne med høy puls

Min mor er 80 år gammel og har følgende diagnoser: angina pectoris og lav stoffskifte. Av faste medisiner står hun på blodtrykksenkende en tabl. daglig. og levaxin . For fire dager siden oppdaget vi unormal høy puls på 143 ureg. Hun ble satt på blodfortynnende Eliquis . På morgenen har hun fortsatt høy puls opptil 146 og den gir seg utover dagen, da ligger hun rundt 75. Problemet nå er tungpusten, hovne ankler og knytting i brystet. Hvor lav terskel skal være her for å ringe 113? Moren min beroer meg hele tida at alt går bra med henne. Fortvilet datter

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 15. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg synes hun bør vurderes av lege. Kanskje ikke det er behov for å ringe 113, men en tur til legevakten kan være på sin plass. Det kan hende at moren din trenger nærmere undersøkelser på sykehus. Ut i fra besvirkelsen din virker det som om hun har fått atrieflimmer. Hvis denne får stå ubehandlet i lengre tid kan det føre til svekkelse av hjertets pumpekraft. Det gir tretthet, tungpust og hevelser i kroppen. Behandling av dette er ofte en sykehusoppgave. Jeg synes derfor dere skal kontakte lege for å få vurdert om det er behov for innleggelse eller ikke.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Besvimelse og svimmelhet hos jente på 18 år

Hei! Jeg er en jente på 18 år. Det starter med at jeg var på jobb (jeg sto oppreist, noe jeg må i jobben), jeg ble svært svimmel, deretter mistet jeg synet og fallt plutselig ned på gulvet. I det siste føler jeg meg ofte svimmel når jeg reiser meg (fra sittende/liggende stilling). Jeg er ofte tørst og dehydrert, og drikker ofte vann. Jeg veier ca 60kg og er 169 cm, så ca normalvektig. Burde jeg oppsøke lege? Og er det noe jeg kan spise/drikke, for å forbedre, noe jeg tror er lavt blodtrykk?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 15. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ja, jeg synes du skal oppsøke legen din.

Ut i fra beskrivelsen av plagene dine kan det dreie seg om lavt blodtrykk. Spesielt i situasjoner hvor du står eller reiser deg opp. Da kan enkelte få et fall i blodtrykket. Dette kalles for ortostatisk hypotensjon på fagspråket og kan gi svimmelhet og i noen tilfeller besvimelse.

Før man kan gi deg råd om behandling, må det først slås fast hva som er årsaken til plagene. Derfor bør du starte en liten utredning hos fastlegen din. Det kan evt. bli behov for videre undersøkelser på sykehus.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Svie ved hjertet...

Hei. Jeg får en slags kald svie ved hjerte flere ganger daglig. Hjerte pumper ekstra fort eller så pumper det hardere. Vanskelig å si. Det er ganske ubehagelig. Hva kan det skylles?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 15. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er vanskelig å si nøyaktig hva dette skyldes, men det bør utredes videre. Trange årer på hjertet kan gi følelse av svie i brystet, spesielt i forbindelse med fysiske anstrengelser. Men slik sykdom er uvanlig hos en ung person som deg. At hjertet banker hardt eller fort kan skyldes noe galt med hjerterytmen, såkalt hjerterytmeforstyrrelse eller arytmi. For å få sjekket dette må du til legen og få tatt et EKG. Det kan også hende at det blir behov for å gjøre 24 timers EKG på sykehus for å se om det dreier seg om en arytmi som kun kommer innimellom.

Så må det også sies at plagene dine jo kan skyldes helt andre ting og ikke ha noe med hjertet å gjøre i det hele tatt. Halsbrann eller sure oppstøt vil feks også kunne gi svie i brystet. Snakk med fastlegen din først. Lykke til.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Følelse av besvimelse etter fjellturer

Dame 77 år. I god form, men føler at jeg vil besvime etter lange fjellturer. ca 2 timer etter dagens tur opp i 900 m høyde, målte jeg bt til 110 over 60, mens pulsen var 93. Hvilepulsen har alltid vert høy. Synes ikke det er greit med den besvimelsesfølelsen. Kan jeg få et svar på dette så ville jeg bli glad.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 15. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Svimmelhet eller nesten-besvimelse må tas på alvor. Spesielt hvis plagene kommer i forbindelse med fysiske aktiviteter. Det kan tyde på underliggende hjertesykdom og må derfor avklares.

Det første du bør gjøre er å oppsøke fastlegen din og forklare plagene. Legen vil gjøre noen innledende tester, men det kan bli aktuelt med videre utredning på sykehus. Det kan være aktuelt å belaste hjertet ditt på en ergometersykkel for å se hvordan du reagerer på anstrengelsen. Det kan også bli behov for langtids-EKG eller ultralyd av hjertet.

Hvis man finner noe feil, kan det hende at du kan bli mye bedre med skikkelig behandling.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Sarkoidose, pulmonal hypertensjon, dårlig form og hjerteflimmer

Jeg er en kvinne på 64 med sarkoidose (4. grad), omfattende fibrose og lungekapasitet nå på 29%. Har fått påvist pulmonal hypertensjon (trykket målt til 29 i 2016) Den gangen hadde jeg ingen symptomer knyttet til dette. I dag fungerer jeg svært dårlig i det daglige og det er vanskelig å vite hva som kommer av hva.

Jeg har vært plaget med periodevis svært rask puls, spesielt det siste året, og med episoder med trykk for brystet. I tillegg har jeg blitt stadig mer tungpustet til tross for at spirometriprøver har vært uendret det siste året. I hele sommer har jeg vært så dårlig (tungpustet og utmattet) at jeg mange dager knapt orker å gå over gulvet. Husarbeid orker jeg i ekstremt liten grad og jeg orker ikke å dra ut verken for å gå tur eller noe annet. Har prioritert en kort økt på treningsstudio 2 ganger i uka der jeg gjør noen få styrkeøvelser og da prioriterer jeg beinmuskler.

Hverken EKG eller Holter måling har vist noe annet enn ufarlig hjerterytme frem til nå i sommer da jeg fikk påvist flimmer. Om jeg også tidligere har hatt flimmer er vanskelig å si. Men situasjonen hvor flimmeret oppstod var litt spesiell. Jeg hadde fått målt litt lavt saltnivå i kroppen og hadde noe hevelse i anklene. Fastlegen min satte meg på vanndrivende og bare timer etter første inntak av medisinen ble jeg skikkelig uvel og svimmel og så startet hjerte å gå i kanonfart. Denne episoden skilte seg klart fra andre ganger hvor jeg har hatt episoder med svært rask puls fordi jeg nå ble så fysisk uvel samtidig.

Jeg plages også av en uro i kroppen samtidig som jeg har tung pust og søvnen har vært svært dårlig. Da jeg fikk målt flimmer sa de at jeg kunne starte på betablokker og eventuelt også blodfortynnende. Men i og med at flimmeret ikke varte i så mange timer var dette ikke helt nødvendig. Jeg valgte å la være, men nå har jeg bestilt time til fastlegen og vil da be om å få prøve ut medisiner for å se om det kan hjelpe. Men jeg er redd for at betablokkerne skal forstyrre søvnen mer.

Jeg har vært i jobb frem til nå og jobben har betydd mye for meg. Jeg vet at jeg har hatt mye å bidra med på mitt felt og det er en god følelse når helsa skranter som nå. Men det har ikke vært mulig for meg å være i jobb i de siste 2-3 månedene, og nå innser jeg at denne delen av livet mitt er et avsluttet kapittel. Men å bli sitte i en stol eller vandre hvileløst rundt i rommet dag ut og dag inn er ikke noe til liv. Mannen min blir fortvilt over å se hvordan jeg sliter og han føler seg også veldig rådvill. Så situasjonen påvirker dessverre også resten av familien.

I 2016 var jeg til utredning for å vurdere om det var aktuelt med lungetransplantasjon. Jeg var ikke det mente legen på Rikshospitalet. Jeg fungerte for godt.

Oksygenopptaket mitt har vært godt hele veien, men ved siste kontroll hadde jeg et stort fall i metning under gangtesten og det ble anbefalt oksygen i aktivitet. Jeg fikk ny time til sykepleier og opplæring i oksygenbruk. Jeg gikk ny gangtest med surstoff, men metningen falt like mye. Legen sa da at jeg skulle skrue den opp til nivå tre og bruke den hjemme under aktivitet. I og med at jeg ikke har vært noe i aktivitet særlig i sommer har det ikke vært så mye utprøving, men jeg har forsøkt den når jeg går i trappa og forsøkt litt på ergometersykkel , men synes ikke det blir så stor forskjell med og uten. Det var en stor barriere for meg å takke ja til utprøving av oksygen og jeg kommer nok aldri til å bruke den i det offentlige rom.

Jeg spurte lungelegen på siste kontroll om hun mente jeg kunne henvises til Rikshospitalet igjen, men hun mente at i og med at spirometriprøvene ikke har forverret seg siste år så har dette ikke så mye hensikt. Når jeg sier at jeg fungerer MYE dårligere i dag enn for ett- to år siden mener hun at det er en subjektiv opplevelse som en ikke kan ta hensyn til så lenge de objektive funn (spirometriprøvene er konstante).

Jeg blir så fortvilt over situasjonen og over å ikke vite hva som kommer av hva. Blir veldig glad for alle gode råd.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 15. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Først og fremst vil jeg takke deg for et svært detaljert og beskrivende innlegg. Jeg får god innsikt i plagene dine og forstår godt den fortvilelsen du opplever. Det kan være frustrerende når du stadig føler deg dårligere samtidig som testene ikke viser noen forverring. Da blir man rådvill.

Du skriver langt og godt, og jeg skal ikke kommentere alt i innlegget ditt. Det virker som om du har svært god innsikt i situasjonen din og har god forståelse for det medisinske.

Hovedproblemet ditt er tungpust og de begrensningene det gir deg i hverdagen din. Årsakene til tungpust kan være mange hos deg. Sarkoidose med lungefibrose, atrieflimmer eller pulmonal hypertensjon. Siden spirometriverdiene er uendret, virker det ikke som om det er en progresjon i sarkoidosen/lungefibrosen som er årsaken. Flimmer kan være en årsak til tungpust, spesielt hvis du har vedvarende flimmer og hjertet går fort. Men har du kun den anfallsvise typen, som heller ikke kommer så ofte, er det lite trolig at flimmeret gir tungpust. Kanskje er det en forverring av din pulmonale hypertensjon som er årsaken? Du fikk sist målt trykket til 29 i 2016. Det kan ha økt på i løpet av de siste to årene. Kanskje bør det gjøres en ny måling? I første omgang med vanlig ultralyd, og hvis behov, videre med høyresidig hjertekateterisering. Snakk med legen din om henvisning.

Hvis det viser seg at du har en forverring av pulmonal hypertensjon, finnes det litt ulike alternativer. Ofte vil man prøve vanndrivende medisin først. Blir du dårlig av en type, finnes det alternativer. Hvis vanndrivende ikke hjelper, kan det bli aktuelt med mer spesialiserte medisiner mot pulmonal hypertensjon, men disse kommer i nesteomgang. Dette er noe din hjertespesialist vil vurdere.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Litt høyt blodtrykk og triglycerid

Hei! Jeg har litt høyt blodtrykk 150/100 og forhøyet kolestrol LDL-kolesterol 1,1 HDL-kolesterol 2,6 Triglyseridene verdi på 3,5 Hva er total kolestrolet da ? og dette livsfarlig. Har tatt grep når det gjelder livstil

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 15. august 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Så flott at du har tatt grep når det gjelder livsstil. Det kommer du til å tjene på.

Kolesterolverdiene dine er egentlig veldig fine, med unntak av triglycerid som ligger litt for høyt. Når det gjelder hjertesykdom, er LDL den viktigste kolesteroltypen. Jo høyere LDL, jo høyere risiko for hjertesykdom. LDL på 1,1 er absolutt ikke høyt. Snarere er det veldig lavt (noe som er bra). Det er først når LDL beveger seg oppover mot 3 og videre at det blir farlig.

HDL er det gode kolesterolet og det gjelder derfor å ha høyt HDL. Du har 2,6, noe som igjen er veldig bra!

Triglycerid bør ligge nærmere 1. Din verdi på 3,5 er litt for høyt. Triglycerid kan du få ned ved å øke inntak av fettsyrer fra fisk. Det finnes også medisiner som reduserer triglycerid. Snakk med legen din om det kan være aktuelt for deg.

Utifra mine beregninger havner ditt totalkolesterol på ca 5,2. Det er helt normalt.

Du har litt høyt blodtrykk, hvis det virkelig ligger på rundt 150/100. For å minke din risiko for hjertesykdom ytterligere bør du redusere dette videre. Mosjon og vektreduksjon kan hjelpe, men det kan også være på plass med justering av medisinene. Igjen bør du snakke med legen din.

Lykke til videre,

Wasim Zahid