Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Lav hvilepuls

Normalt trent kvinne, 31 år. Har en hvilepuls på normalt 55 slag. I perioder kan pulsen komme ned i ca 45 slag i minuttet under hvile. Jeg merker dette godt da hvert hjerteslag føles hardere. Disse periodene med lav puls kan komme hver kveld og vare i noen timer i kortere eller lengre perioder for så å normalisere seg til ca 55 slag i minuttet. Går med pulsklokke, så nokså sikker at dette stemmer.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. juni 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hjertet ditt har et eget elektrisk anlegg. En egen kabling. Det er dette elektriske systemet som gjør at hjertet ditt banker og slår døgnet rundt, og at du har en hjerterytme tilpasset den situasjonen du er i. Sitter du avslappet på sofaen med en bok på fanget, eller ligger og sover, har du en lav og rolig puls. Er du derimot stresset, redd eller opprømt, går pulsen opp. Det samme skjer når du løper, svømmer eller trener. Det elektriske anlegget ditt holder orden på hjerterytmen.

Hvilepuls er den frekvensen hjertet ditt banker med når du er avslappet og i ro. For de fleste av oss ligger den rundt 60 til 70 i minuttet, men normalspekteret går hele veien fra 40 til 100. Hvilepulsen din kan faktisk si noe om helsen din, og lav hvilepuls er generelt forbundet med bedre kondisjon og form. Det er mye som påvirker hvilepulsen. Trening, og da spesielt kondisjonstrening som løping og sykling, senker hvilepulsen. Et veltrent hjerte med lav puls jobber mer effektivt, og bruker færre slag i minuttet for å pumpe blodet rundt i kroppen. Enkelt sagt kan vi si at et godt trent hjerte sparer krefter og får mindre slitasje gjennom årenes løp. På en annen side kan også sykdom og medisiner senke pulsen. Hvis du for eksempel lider av hypotyreose, har du for lite av hormonene fra skjoldbrukskjertelen. Da går forbrenningen din ned, du kan legge på deg, fryse, bli deprimert – og få lav hvilepuls. En del hjertepasienter har også lav hvilepuls fordi de går på hjertemedisiner. Og noen har bare lav puls, uten verken å trene eller bruke medisiner. Hvilepulsen er nemlig også påvirket arv og gener.

Den normale og regelmessige hjerterytmen din kalles for sinusrytmen. Navnet kommer fra sinusknuten, en spesialisert samling av celler som ligger i veggen til høyre forkammer. Sinusknuten er en bananformet struktur på et par centimeter, og ligger like ved innmunningen til den store hulvenen. Dette området heter sinus venarum (sinus betyr hulrom) og derav navnet sinusknuten.

Vi kan godt betrakte sinusknuten som starten på det elektriske systemet i hjertet, og den kalles ofte for hjertets naturlige pacemaker. Cellene i sinusknuten har den unike egenskapen at de på egenhånd kan skape en elektrisk impuls (eller fyre seg opp), som så brer seg nedover resten av el-systemet og får hjertet til å trekke seg sammen i en ordnet og regelmessig rekkefølge. Dette gjør sinusknuten hele tiden, ved hvert eneste hjerteslag. Døgnet rundt, hele året, fra fosterlivet til døden.


Hos de fleste av oss oppstår denne spontane elektriske impulsen i sinusknuten rundt 60 ganger i minuttet og det er også derfor du akkurat nå sannsynligvis har en hvilepuls på 60. Frekvensen til sinusknuten, hvor hyppig den skal fyre, reguleres av det nervesystemet ditt, nærmere bestemt det autonome nervesystmet. Nervesystemet vårt består nemlig av flere deler. Blant annet det viljestyrte nervestystemet – det du bruker for å gjøre aktive handlinger – og det ikke-viljestyrte. Det er det sistnevnte som kalles det autonome nervesystemet. Denne delen har sin egen «vilje» og jobber automatisk. Den sørger for å regulere prosesser som puls, blodtrykk, pust, tarmfunksjon og vannlating slik at du skal slippe å tenke på sånt. Hadde slike prosesser heller vært underlagt det viljestyrte nervesystemet, ville vi enten hatt enormer hjerner, eller ikke kunne hjernekapasiteten vår til noe annet enn å bare regulere de ulike kroppsfunksjonene.

Det autonome systemet består igjen av det parasympatiske og det sympatiske nervesystemet, og en balanse mellom disse to sørger for at vi har adekvat puls og blodtrykk etter de rådende forholdene. Disse to nervesystemene har ofte motsatt effekt på målorganet. Dette fordi alle organer må ha en viss fleksibiliet i funksjonen sin, og kunne tilpasse ulike situasjoner i hverdagen. Normaltilstanden til organet er som regel et resultat av en balanse mellom de to systemene. Det sympatiske nervesystemet jobber mest når kroppen er i en aktivert tilstand, for eksempel når du trenger ekstra krefter, eller når du er engstelig eller redd. Dette systemet er vennen din når du er i «fight or flight»-modus. Enten klar til å slåss, eller stikke av. I begge situasjonene må du være på vakt og skjerpet. Du trenger åpne pupiller for å bedre synet, og åpne luftveier for å puste lettere. Blodet kanaliseres til musklene dine slik at de får nødvendig næring under anstrengelsen. Og du trenger høyere puls og blodtrykk. Alt dette sørger det sympatiske nervesystemet for. Nerveendene til dette systemet frigjør stoffer som tas opp av reseptorer på sinusknuten og får den til å øke takten, noe som igjen gjør at hjertet pumper raskere.

Det parasympatiske systemet er mest aktivt i de omvendte situasjonene. Når du skal slappe av og hvile, når du er salig og rolig. Da trenger du ikke å være i an alarmert tilstand lenger. Kroppen skal slappe av og hvile seg. Du trenger ikke adrenalinet, den høye pulsen og det høye blodtrykket. Signalstoffer fra det parasympatiske systemet sørger for å roe systemet ned igjen. De får sinusknuten til å fyre sjeldnere og pulsen din går den.

Den normale pulsen din kalles altså for sinusrytme. Er farten på denne under 60 i minuttet, kalles det sinusbradykardi. Er den over hundre i minuttet kalles det sinustakykardi. På natten når du sover har du gjerne sinusbradykardi, men mens du er ute og jogger har du sinustakykardi. Merk at disse to formene for sinusrytme er normale rytmer, ikke hjerterytmeforstyrrelser.

Men iblant kan det autonome nervesystemet skape trøbbel. Den ene delen kan være uforholdsmessig mer aktiv enn den andre og pulsen kan bli for høy eller for lav. At den varierer mellom 45 og 55 er ikke unormalt.

Grunnen til at du kjenner hardere pulsslag når den er nede på 45 kan være at hjertet da pumper litt mer blod ut per slag (siden jobben må gjøres med 45 kontra 55 slag).

Hvis du er engstelig for at det skal være noe mer enn bare vanlig variasjon i hvilepuls du har, bør du få deg henvist til et 24 timers EKG. Da blir hjerterytmen din registerert over et helt døgn, og legen kan etterpå se nøyaktig hva som skjedde da du hadde den laveste pulsen.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Lavt stoffskifte

Hei .Jeg er ei dame på 59 år med fibro og atrose .Var hos legen min for noe uker siden og tok blodprøver å lurte litt på dette resultate S fosfatase 159 ? Og S ferretin på 4 fikk beskjed å ta jern 4 er da vel veldig laft .Lurer veldig på stoffskifte mmitt tror det er laft hva skal det stå på ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. juni 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Lavt stoffskifte (hypotyreose) diagnostiseres på grunnlag av blodprøver. Det er spesielt prøven TSH som er viktig. Hvis du har lavt stoffskifte vil TSH være høyere enn normalt. Etterhvert blir en annen prøve FT4 lavere enn normalt. Disse to prøvene sammen brukes gjerne for å stille diagnosen.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Alternativ til atorvastatin

Hei, er 39 pr gml, har FH, høyeste totalkol målt på ca 9, LDL på over 6. Start medikementer først når 25. Siden da i liten grad brukt medisiner (under 50% av tiden), men forsøkt flere ganger med atorvastatin, eller atorvastatin + ezetrol. Hver gang ved bruk av atorvastatin påvirkes jeg kognitivt - tregere i arbeid, glemmer ting, føler jeg har bomull i hodet/tett. Vanskelig å beskrive symptomer godt;-) Har testet med å begynne og slutte uten at de rundt meg vet om det, for å blindteste mht påvirkning eller ei ;-) - de merker tydelig forskjell.... Jobber selv som lege, og slutter hver gang på medikamentet innen gått fra 3mnd til 1 år grunnet at det påvirker jobbprestasjon (og selvsagt også privat, der jeg oppleves fjern og treg når står på medikamentet). Hvilket medikament vil dere anbefale at jeg forsøker i stedet for overnevnte? På forhånd takk for svar :-)

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. juni 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Som du vet så er kolesterolbehandling svært viktig ved familiær hyperkolesterolemi (FH). Ubehandlet er risikoen for hjerteinfarkt og død i tidlig alder betydelig forhøyet. Det finnes mange kolesterolsenkende midler på markedet nå. Statiner er de vanligste. Det finnes også mange ulike tryper statiner. Tåler man ikke en type, bør man prøve en annen. Atorvastatin er mest brukt, men får man bivirkninger av dette kan simvastatin og rovustatin være alternativer. Spesielt sistnevnte oppleves som mer potent enn de andre.

De siste årene har vi fått de nye PCSK9-hemmerne. Disse medikamentene har vist seg å være svært effektive for å få kolesterolet ned. Familiær hyperkolesterolemi er faktisk en av indikasjonene for PCSK9-hemmere. Per i dag har vi to slike på markedet. Repatha og Praluent. Kanskje en av disse er løsningen for deg?

Mvh

Wasim Zahid

Lunge

Underbehandlet astma

Hei!
Jeg har følgende allergier: atopisk eksem, pollen, timotei, burot, hund og mite. Jeg har også hatt astma tidligere, men vokst dette av meg. Har tatt spirometri test som påviser normale verdier. Jeg har i det siste spesielt nå siden midten av mai opplevd at jeg blir svært tungpustet og piping i brystet. Jeg må nærmest gispe etter luft, og må bruke ventoline som hjelper. Allikevel må jeg ha denne med meg og det hender jeg må bruke den 4-6 ganger. Jeg mistenker dette er allergisk astma, men ingen av legene klarer å gi meg den riktige behandlingen mot dette? Har fått aerius, zyrtec, allergi nesespray men disse hjelper kun mot rennende nese og nysing, Hva kan jeg gjøre? Er til vanlig en aktiv person som liker å trene, men har ikke kunne gjort dette i det siste pga pusten som plutselig blir tung. Takk på forhånd!

Les svaret

Vår ekspert, Grethe Amdal, Sykepleier svarer

Besvart 13. juni 2018
Grethe Amdal, Sykepleier

Hei!

Det kan se ut som om din astma har kommet tilbake.
Astma er en sykdom med:

  • kronisk, men variabel betennelse/irritasjon i slimhinnene
  • varierende grader av kramper i musklene rundt luftrørene
  • mer slimdannelse på grunn av betennelsen

Siden astma er en betennelsestilstand eller irritasjon i luftveiene, er det viktig å behandle selve betennelsen. Det gjøres ved regelmessig bruk av betennelsesdempende medisiner som pustes inn, som kortison til inhalasjon.
Her kan du lese om astmamedisiner

Ventoline virker kun på muskelkrampene rundt luftrørene og vil ikke være tilstrekkelig alene ved de symptomene du beskriver.
Du bør be legen din se på din astmabehandling på nytt og eventuelt henvise deg videre.

Lykke til!

Vennlig hilsen Grethe

Rettigheter

Rett til sykepenger

Hei, det var jeg som skrev spørsmålet med referansenr. 33460. Jeg skjønte ikke helt svaret, så trenger et litt mer utdypende svar. Situasjonen: Jeg har jobba i hjemmetjenesten i min kommune fra 02.05.18 som vikar. Fra og med 06.06.18 begynte jeg i en sommerturnus på et sykehjem i samme kommune. Altså samme arbeidsgiver, men to forskjellig instutisjoner. Har skjønt at man har krav på sykepenger så lenge man har jobbet i 4 uker før sykemeldingen begynner. Det jeg lurer på er om de 4 ukene jeg har jobbet for kommunen i hjemmetjenesten har noe å si for at jeg har rett på sykepenger uten å ha jobbet i 4 uker på sykehjemmet? For det er samme arbeidsgiver, men jeg har jo to ulike kontrakter. Har jeg da rett på "fullt" med sykepenger? Eller må jeg kun ta utgangspunkt i sommerturnus kontrakten på sykehjemmet og det har ikke noe å si at det er samme arbeidsgiver på de to kontraktene? Med "fullt" sykepenger så mener jeg i arbeidsgiver perioden, samt for de vaktene jeg skulle hatt etter arbeidsgiver perioden, og ikke det minste sykepenger grunnlaget fra NAV. Du nevnte at jeg må se på ansettelsesdatoen. Vil det si kontrakten med sykehjemmet hvor jeg har sommerturnusen? Og er ansettelsesdato første dagen jeg har vakt, eller den datoen som kontrakten er skrevet under på dokumentet?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 12. juni 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Opptjeningstiden for rett til sykepenger er fire uker. Nav`s rundskriv presiserer dette slik:

Et arbeidsforhold må derfor anses som påbegynt fra og med ansettelsesdatoen, dvs. fra det tidspunkt lønn beregnes.

Jeg forstår det slik at du har to arbeidskontrakter, inngått på ulike tidspunkt. Jeg antar da at opptjeningstiden beregnes fra hver av datoene. Men dette bør du sjekke med Nav.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Lav hvilepuls

Hei. Jeg er en kvinne på 33 år. Jeg har normalt hvilepuls på mellom 48-55 slag. I perioder er den på ca 49-50 slag også når jeg står rett opp og ned. Er dette normalt? Den stiger dersom jeg begynner å bevege meg, og jeg er ikke svimmel.. Syns bare den er urovekkende lav siden jeg står og ikke er i ro..

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 11. juni 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvilepuls er frekvensen hjertet ditt banker når du er avslappet og i ro. For de fleste av oss ligger den rundt 60 til 70 i minuttet, men normalspekteret går hele veien fra 40 til 100. Hvilepulsen kan faktisk si noe om helsen din, og lav hvilepuls er generelt forbundet med bedre kondisjon og form. Det er mye som påvirker hvilepulsen. Trening, og da spesielt kondisjonstrening som løping og sykling, senker hvilepulsen. Et veltrent hjerte med lav puls jobber mer effektivt, og bruker færre slag i minuttet for å pumpe blodet rundt i kroppen. Enkelt sagt kan vi si at et godt trent hjerte sparer krefter og får mindre slitasje gjennom årenes løp. På en annen side kan også sykdom og medisiner senke pulsen. Hvis du for eksempel lider av hypotyreose, har du for lite av hormonene fra skjoldbrukskjertelen. Da går forbrenningen din ned, du kan legge på deg, fryse, bli deprimert – og få lav hvilepuls. En del hjertepasienter har også lav hvilepuls fordi de går på hjertemedisiner. Og noen har bare lav puls, uten verken å trene eller bruke medisiner. Hvilepulsen er nemlig også påvirket arv og gener.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hva skyldes bilyden?

Grad 2 bilyd påsvist i 2015, lege glemte og henvise meg videre, nå høres samme bilyd, sendt til utredning, har Addison og flerne aneurismer, 1 i milt og 1 i nyre på 17 mm, milt 6 mm, har coilet 1 i hode i tillegg, hva kan dette være. Har mange i familien med pacemaker og tidlige dødsfall pga hjerte.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 11. juni 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

En bilyd er en ekstra lyd fra hjertet som høres i tillegg til de vanlige hjerteslagene. Bilyder likner gjerne på en svosj-lyd.

En bilyd oppstår når blodet beveger seg raskt eller tubulent forbi en struktur i hjertet. Dette kan skyldes en trang hjerteklaff, et hull i hjerteskilleveggen eller en lekkende hjerteklaff.

En bilyd kan forekomme i helt normalt hjerte også, og er da ikke tegn på noe galt.  

Årsaken til bilyden avklares med ultralyd av hjertet.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hva er normalt blodtrykk?

Er 69 år gammel mann. Hva er normalt blodtrykk?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 11. juni 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hva som er normalt BT, og når BT regnes som for høyt avgjøres alltid utifra en helhetlig vurdering av pasientens generelle helse. Som en tommelfingerregel er dog blodtrykk opp til 140/90 normalt for deg.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Elquis, Medox og Sedix

Kan Jeg ta Sedix Som sovemedisin og en ss Tran hver dag når jeg går på ELIQUIS? Bør jeg slutte ned Medox?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 11. juni 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Såvidt jeg kan se, går det greit å bruke Eliquis, Sedix og Medox samtidig.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Lav puls og hjertesykdom

Hei! Jeg er 30 år og har i det siste oppdaga at jeg har ganske lav puls. Går med aktivitetsklokke på armen, og den sier at jeg nå ligger på 54 i hvilepuls. Jeg sliter psykisk, og tenker at den gjerne burde være høyere...? Jeg er litt trent, men har mer en gjennomsnittlig kondisjon.. Det jeg lurer på er at de fleste i mammas familie dør før de er 60. Mamma døde brått av hjerteinfarkt når hun var 41 år. Tror de sa at det var et massivt infarkt og at det ikke var så mye å gjøre. Hun var alkoholiker og åt ikke sånn veldig godt, men.. Kan denne pulsen ha noe å si der, med historien? Mormor og morfar døde av hjerneslag, men veldig tidlig, så det er jo noe annet. Jeg var i 2011 veldig overvektig (BMI 34) og da merka de dobbeltslag og veldig høy hvilepuls. Da var jeg utrent og dårlig, men de satte raskt igang med døgnmåling av puls og ultralyd osv, med mammas historie som kjent, og jeg fikk Verakard en periode for å prøve roe ned. Gikk på de en stund, så et opphold, før jeg nå ble satt på Atacand, men denne gangen for å minske migrenen (fungerer veldig bra). Kun 4mg, veit ikke om den har noe å si sånn? Nå har jeg BMI på 21 og går litt tur og trener litt korte økter innimellom, men altså ikke den godt trente lave pulsen vil jeg tro. På nettene er den nede i 45, jeg selv merker ikke egentlig at pulsen er lav før jeg ser på klokka, men er i de periodene her ganske svimmel når jeg reiser meg fort opp feks. Leser at det ikke nødvendigvis er farlig, men om det er noe viktig å ta opp med legen? Jeg står på Microgynon, men han mener at det er trygt mtp blodpropp, så ja, om de tingene her gir noe slags indikator på at det bør sjekkes?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 11. juni 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Du skriver at du har lav hvilepuls på rundt 50 og gjerne lavere på natten. Du er slank (tidligere overvekt), har grei kondisjon, men forekomst av hjerte- og karsykdom i familien. Du lurer på om pulsen din er indikator på hjertesykdom.

Det er den nok ikke. Det er snarere sånn av lav hvilepuls er forbundet med bedre hjertehelse. Det at du er slank og greit trent gjør også at din hjerterisiko er lav. Du hadde en mor som fikk infarkt tidlig, og det kan bety at du har en viss arvelig belastning. Men det er dog ikke sikkert og kanskje skyldes din mors død mest hennes livsstil.

Utifra det du skriver her, blir jeg ikke veldig bekymret. Men jeg synes det er greit at du tar en tur til legen din og får beregnet din hjerterisiko skikkelig. Legen vil gjøre en helhetlig vurdering og fortelle deg om det er grunn til å iverksette tiltak eller ikke.

 

Mvh

Wasim Zahid