Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Clopidogrel eller Albyl

Erstatningspreparat for Clopidogrel? Eldre kvinne, flere autoimmune sykdommer. - En tid før planlagt åreoperajon i 2011 (stenting i bekken, ikke hjerteregionen) ble albyl-e og simvastatin foreskrevet av hjertelege på privat klinikk. Åreoperasjon pga diverse symptomer og familiehistorie, ikke høyt kolesterol. - Fikk etter et par dagers inntak av medikamentene pustevansker, et par uker deretter heftig astmaanfall. Rundt 2013 ble albyl-e erstattet med Clopidogrel fordi astmaproblemene kunne tenkes å være en slags ‘allergi’ømfintlighet for acetylsalisylsyre. Astmaen har ikke endret seg. Plagsomt i hverdagen. Lite glad for å ta medikamenter som kanskje ikke har virkning. Fastlegen var villig til å redusere dosen, Clopidogrel nå 75 mg, Simvastatin nå 40 mg. Ble imidlertid nylig operert for andre forhold - anestesilegen bemerket da uoppfordret at Clopidogrel var feil medisin for meg som ikke har hatt infarkt, dessuten hadde jeg stått alt for lenge på dette. Men han ville ikke gjøre et notat til fastlegen, det var ikke hans jobb. Ergo er det mitt ansvar å legge dette frem for fastlegen, nok en gang. Ikke enkelt fra en pasients ståsted. Sikkert heller ikke lett for ok fastlege med pasient som feiler ‘alt mulig’. Derfor - a) har du forslag til erstatningspreparat for Clopidogrel? b) kan lavdose av albyl-e likevel være mulighet? -sensitiviteten/astma kan jo like gjerne skyldes simvastatin c) finnes det holdepunkter for at en kan slutte helt med blodfortynnende og statiner? Tar i tillegg Levaxine, astmapreparater, Prednisolon i kortere perioder. Mvh.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Clopidogrel og Albyl-E er liknende medisiner som ofte brukes for samme tilstand. Ofte bruker man den ene fremfor den andre hvis pasienten er allergisk. De to er også litt ulike, og har tidvis også litt ulik bruk. Det er vanskelig for meg å si om du kan slutte med clopidogrel da jeg ikke vet nøyaktig hvorfor du fikk det til å begynne med. Er det bare som forebygging av hjertesykdom? I så fall kan det godt erstattes av Albyl-E i samråd med legen din. Statin kan også reduseres eller avsluttes dersom pasienten og legen er enige om det.

Mvh

Wasim Zahid 

Hjerte/kar

Blodfortynnende etter stenting av hovedpulsåren

Hei! Vil barn født med tranghet i hovedpulsåren, som får innlagt stent, måtte ta blodfortynnende resten av livet for å hindre at det dannes blodpropp?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det vil nok være behov for blodfortynnende behandling en stund, men varigheten av denne vil variere og vil bli bestemt av operatøren. 6-12 mnd er vanlig.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Gjentagende perikarditt

Hei Jeg er en 55år gammel dame som nå har hatt klinisk bilde på kronisk perikarditt x3 og MR/ekko viser hver gang en liten økning i væske rundt hjertet, ingen økning i CRP . Det tok nærmere et år før jeg fikk behandling ( da privat) Jeg har god effekt av Ibuprofen sammen med colchicin. Jeg begynte å trene under forrige kur, men når jeg sluttet med colchicin (1tablettx1 i 6mndr) dro det seg på igjen og jeg måtte igjen ta ultralyd privat og nå står jeg på Colchicin 1tblx2 i 2 mnd. Har 3 uker igjen av kuren og kardiologen ( privat) sa jeg skulle ha ny ultralyd ved slutten av neste kur ( juni). Det viser seg at den kan jeg ikke få før i ca september ved offentlig sykehus. Jeg føler meg ikke symptomfri på dette tidspunktet. Jeg har brukt privat klinikk hver gang da sykehuset ikke ville i utgangspunktet behandle meg. Min livskvalitet er betraktlig bedre på medisiner, men når jeg må stå i kø for utredning hver gang det blusser opp blir jeg usikker på hvordan jeg kan få hjelp til å få resept ved behov. Jeg kan ikke leger bruke det private da vår økonomi har dramatisk gått ned. Fastlegen vet ikke hva han skal gjøre med meg så derfor dette spørsmålet. Hvordan fungerer det i det offentlige med gjentagende perikarditt som drar seg så fort på igjen? Må jeg bare bli kjempesyk i køen hver gang eller kan kardiologen gi noe tillatelse til fastlegen å følge meg opp. Dette gjør det veldig uttrygt og jeg føler jeg har fått en problemstilling det ikke er lett å få oppfølging på i det offentlige ( lite fagkunnskap også.. jeg er sykepleier og har jobbet mye i engelsk språklige land og leser mye fra Cleveland klinikken i statene hvor jeg skjønner de følger opp dette mye tettere) Håper på noe hint og tips om hvordan jeg kan følge dette opp framover. Jeg tester foresten positivt ( med økende verdier) på Lupus og Systemisk Sklerodermi, men har ikke andre tegn på dette så reumatolog og kortison er heller ikke aktuelt. På forhånd takk.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg fikk nylig et lignende spørsmål og limer svaret mitt inn under her. Nederst har jeg noen ekstra kommentarer til deg.

 

Hei

Inni brysthulen ligger hjertet i en pose med to lag. Denne kalles perikardhinnen. ”Peri” betyr rundt og ”kard” hjerte. Mellom de to bladene av perikardhinnen er det et tynt lag med væske som sikrer at hjertet beveger seg glatt og friksjonsfritt inni posen. Perikardhinnen beskytter også hjertet fra infeksjoner fra omkringliggende organer som lunger og spiserør.

Men denne hinnen eller posen kan iblant også selv bli rammet av betennelse. Betennelsen kan enten skyldes mikrober som virus og bakterier, eller være av en autoimmun art; sykdommer får kroppen til å lage antistoffer som angriper eget vev. Eksempler på dette er revmatisme, lupus og systemisk sklerose. I prinsippet kan enhver irritasjon av perikardhinnen føre til perikarditt. Det være seg et hjerteinfarkt, et kirurgisk hjerteinngrep, eller spredning av kreft til perikard.

Perikarditt gir ofte feber og brystsmerter, og med stetoskopet  kan legen høre en karateristisk gnidningslyd over hjertet. Ikke ulik den du høre når du trasker på kram snø. Lyden kommer av de to betente lagene av perikardhinnen gnir mot hverandre hver gang hjertet banker. På EKG kan man se elevasjon av ST-segmentet, akkurat som ved hjerteinfarkt. Tilstanden blir derfor iblant forveklset med et akutt hjerteinfarkt. Men til forskjell fra et hjerteinfarkt, sees ST-elevasjonen ved perikarditt i alle de ulike EKG-kanalene, og ikke kun i de kanalene som representerer det infartrammede området av hjertet, slik tilfellet er ved hjerteinfarkt. Dessuten er sykehistorien ved perikarditt ofte typisk for tilstanden. Lavgradig feber er et vanlig tegn, og smerten er gjerne skarp. Den kan variere med inn- og utpust og forverres ved fremoverlening. Diagnosen stilles på bakgrunn av typiske symptomer, funn, EKG, ultralyd og blodprøver.

Men hos mange vil EKG-et også være helt normalt ved perikarditt. Det samme gjelder ultralyd og blodprøver. Det er derfor ikke alltid like lett å stille diagnosen perikarditt.

Ved betennelse i perikard vil det samle seg væske der bestående av betennelseskjempende celler. Virusinfeksjon er den vanligste årsaken til akutt perikarditt, og utgjør opp til ti prosent av alle tilfellene. Sykdommen er som regel kort og selvbegrensende, og de fleste er friske igjen innen en til tre uker. Tarm- og forskjølelsesvirus er de vanligste, men også HIV og levervirus kan ramme perikard. Bakteriell perikarditt forekommer sjeldnere og er ofte et resultat av spredning fra en lungebetennelse eller andre infeksjoner i kroppen. Stikkskader var en hyppig årsak tidligere, men heldigvis langt sjeldnere nå. Perikarditt som følge av tuberkulosebakterier er vanligere i fjernere strøk, og en vanlig og farlig komplikasjon er at perikardposen blir forkalket og stiv, og begrenser hjertets frihet. Nyresvikt er en annen vanlig årsak til perikarditt og antas å være et resultat av at irriterende giftstoffer hoper seg opp i kroppen.

Både prognosen og behandlingen ved perikarditt er avhengig årsaken. De aller fleste tilfellene er godartede, har svært god prognose, og pasientene trenger bare litt smertestillende eller betennelsesdempende medisiner i en kortere periode. Hvis årsaken derimot er bakterier eller tuberkulose kan kirurgi være nødvendig, og dødeligheten høy. Det samme gjelder ved kreftspredning til perikard, men da vil det som regel være kreftsykdommen som tar livet. En farlig komplikasjon til perikarditt er noe som heter tamponade. Hvis betennelsen i perikard gir rask og stor væskeansamling, vil hjertet bli skvist sammen. Mindre blod får komme tilbake til hjertet og mindre blir pumpet ut. Tamponade er en nødsituasjon og det haster med å tappe ut væsken. Ubehandlet kan det føre til sirkulatorisk kollaps og død.

Men mange pasienter får dessverre også tilbakevendende perikarditt og kroniske plager. Dette kan være både svært frustrerende og hemmende og jeg har stor forståelse for din situasjon. Det er viktig at du er i tett kontakt med legen din og hjertespesialist for å diskutere hva om kan gjøres for å gjøre det bedre for deg.

Jeg synes det er merkelig at du settes bakerst i køen selv om det er samme tilstand gang på gang. Her må fastlegen din kunne få i stand en eller annen form for avtale med hjertespesialist på det lokale sykehuset slik at de kan lage en oppfølgingsplan for deg. Kunnskapen om perikarditt blant norske kardiologer er jevnt over god, og på samme nivå som i utlandet. Antall kontroller og hvor hyppig de skal være bestemmes ikke bare av de faglige retningslinjene, men også av økonomiske forhold. I USA er det mye bruk av forsikringer og private betalinger. Det er således ikke noen belastning av det offentlige helsevesenet ved å sette opp til hyppige kontroller. I land hvor helsevesenet må forholde seg til rammene av et budsjett, spiller økonomi inn og det må prioriteres.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Curcumin

Naturmedisin sm med blodfortynnende ? Curcumin, et stoff fra gurkemeie som skal virke betennelse dempende . Kan det tas sm m blodfortynnende ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Eksperimenter har vist at curcumin kan ha en innvirkning på effekten av andre blodfortynnende medisiner. Det bør derfor ikke kombineres med andre slike blodfortynnende medisiner.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høy ferritin

Hei. Jeg har de siste 4/5 årene fått målt ferritin til mellom 800 til 900 ,nå sist var det 880. Går regelmessig til kontroll hos fastlege hvert halvår, delvis p.g.a. høyt blodtrykk ,da blir det alltid tatt blodprøve. Har sjekket at det ikke er hemokromatose og da er få alternativer til behandling etter hva jeg forstår. Jeg har ingen plager eller lidelse på grunn av det høye ferritin innholdet i blodet, men det er jo ikke bra. Hva anbefaler du meg å gjøre? Spørsmål nr.2. Bruker Metoprolol 25mg. og Exforge HCT 10/320/25mg for blodtrykket. Er det noen risiko forbundet med løpetrening når man tar disse medisiner?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Som hjertespesialit har jeg ingen kommentar til høy Ferritin så lenge det ikke er hemokromatose.

Det er uproblematisk med løpetrening selv om du bruker Metoprolol og Exforge HCT.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Bruke antidepressiva med hjertemedisiner

Har atrieflimmer. Atenolol 100 +50 mg Digoxin 0,1850 mg Eliquis 5 mg ×2 Kan jeg bruke antidepressiva, evt hva?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Interaksjoner mellom medisiner er dessverre alltid et problem. På denne nettsiden kan du sjekke om medisinene du bruker "kolliderer" med hverandre eller ikke:

http://interaksjoner.azurewebsites.net/

Du skriver navnet og på alle medisinene dine i feltet og trykker sjekk.

Her finner du en liste over de ulike typene antidepressiva. Sjekk en og en mot de tre medisinene du bruker og se om du får opp noen varsler:

https://www.lommelegen.no/medisiner/artikkel/antidepressiva/69001132

Jeg fant ut at i hvert fall disse medisinene ikke kræsjer med de flimmermedisinene du bruker fra før. Men dette er altså kun et hjelpemiddel og den endelige vurderingen må legen din gjøre:

Remeron
Sarotex
Tolvon

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Tolke EKG før undersøkelse

Hei, er endelig henvist til hjerteundersøkelse etter åresvis med høy puls og brystsmerter som stråler opp i hals og til kjeve, og ut i armer. Har ofte følelsen av stramhet i brystet og er tett i pusten hele tiden, der astmamedisiner ikke lenger hjelper. Kan du hjelpe meg å forstå resultatet fra min ekg? Flere familiemedlemmer med hjertesykdom.

EKG: sinustakykardi vertikal akse lett repolariseringsforstyrrelse nedreveggs, VV belastning eller uspesifikk forandring liten negativ T i aVF med negativ T i III, frel 107, BT 120/77, puls 120-130. Pas henvises til med-polklinikk til vurdering og cykel test. ber vennligst innkalle pas snarest muligt.

Hva kan ekg-resultatene tyde på? Er en ung kvinne på 30 år, med autoimmun sykdom under utredning. Hypermobilitet. Har astma. Har via ul av legger og lår fått diagnose på varicer og de sa jeg har reflux i leggene og at jeg har ca 20% redusert kraft i klaffene i beina. Er for øyeblikket rundt 3mnd gravid.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

For det første så skal EKG-et alltid tolkes i sammenheng med det kliniske bildet og for det andre bør det helst tolkes av legen som har bestilt det. Jeg gir derfor her kun en generell tolkning av funnene og de må ikke tas som noen fasit.

Sinustakykardi betyr at du har høy puls. Funn som repolariseringsforstyrrelse og negative T-er ganske uspesifikke og peker ikke entydig i retning av en spesiell diagnose. Slike EKG-funn kan vi se ved en lang rekke hjertelidelser og også hos individer med komplett normale hjerter. Jeg er enig i vurderingen om at du må utredes videre.

Mvh

Wasim Zahid

Rettigheter

Søke om uføretrygd etter fylte 62 år

Er det mulig å søke uførepensjon etter fylte 62 år. Har gått på avklaringspenger i 1 år. Blir 62 i desember. Har 42 års opptjening men er for syk til å jobbe


Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 29. mai 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Du kan søke om uføretrygd etter fylte 62 år. Men du må da ha hatt en pensjonsgivende inntekt på minst 1 G (96 883) i året før uføretidspunket eller minst tre ganger G i løpet av de siste tre år før uføretidspunktet. Innvilges uføretrygden fra et tidspunkt før fylte 62 år, er det ikke krav om minsteinntekt.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

 

 

                   

Lunge

Langvarige lungeproblemer uten effekt av astmabehandling

Hei! Jeg har nå i nesten ett år hvert igjennom en utredning for om jeg har astma pga tørr hoste og tung pust på kvelden. Tok pusteprøve som viste nesten på samme nivå som en som har kols. Gikk på astma medisin i 6 mnd for så ny prøve. Prøven tok jeg nå i mai og viser enda verre resultat. Vil nevne at når jeg var 3 år i 1985, fikk et sukkertøy i halsen og igjen en liten bit havnet i lungen så fikk sammenklappet lunge. Legene da sa at jeg kunne få noe form for skader senere uten at de kunne si det for sikkert. Nå er jeg i 2 uke hvor jeg er kjempe tett og kjempe slapp, trodde d var virus men mistenker vel at jeg kan ha lungefibrose når jeg leser meg igjennom denne siden. Kan dette stemme at jeg kan ha fått det pga sukkertøy jeg fikk i lungen i 1985 og er nå 36 år? Håper på svar da fastlegen ikke sender meg videre for å undersøke dette og mistenker bare at det er et virus eller en form for betennelse i lungen utan at crp viser noe form for dette. Mvh Susann

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 28. mai 2018
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Det virker lenge å gå 6 mndr uten effekt av astmamedisin. Det kan bety at astmamedisinen ikke er godt nok tilpasset eller at det ikke er astma. Du bør kanskje tenke over om du vet om noen slektninger som har hatt tilsvarende plager. Du virker ung i forhold til en kolsdiagnose. Ellers er det lite sannsynlig at sukkertøyet i lungene for over 30 år siden skal gi disse plagene nå. Kanskje legen vil vurdere rtg.undersøkelse av lungene, evt. tillegg av andre lungefunksjonstester? Ellers kan en luftveisinfeksjon (trenger ikke gi høy CRP) gi flere ukers plager ved astmasykdom. Håper dere finner ut av det!

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Barn med slimproblemer og hyppige infeksjoner.

Hei! Jeg har en sønn på 1,5 år, som har vært generelt mye plaget med øvre luftveier og ørebetennelser. Han har hatt mye hoste, og en lungebetennelse. Vi er nå under utredning hos barnelege pga gjentatte infeksjoner, og har sjeldent mer enn 3 feberfri dager mellom. Det er nå foretatt lungerøngten, som ikke viste lungebetennelse. Men han hadde «ganske mye slim på lungene» som legen sa. Kan dette tyde på en lungesykdom? Og evt hvilke? Vi får ikke nærmere forklaring før han har tatt en del blodprøver som skal sendes videre til Oslo for dyrkning. Dette vil jo ta litt tid. Mvh Bekymret mamma

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 28. mai 2018
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Det er vanskelig å si noe sikkert om dette hos et så lite barn. Men det ser ut til at det er i gang en god utredning for å finne ut av det. Det er betryggende, men det er dessverre slik at dette kan ta tid. Og ventetiden kan ofte være en påkjenning. 

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem