Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Blodtrykk hos eldre

Er blodtrykket for høyt hos damer på 70 år, når det er på 149 over 82?

Les svaret

Vår ekspert, Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier svarer

Besvart 24. mai 2018
Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier

Heisann!

Et enkelt blodtrykk som er målt uten å ha noe å sammenligne med, er vanskelig å konkludere i. Definisjonen på høyt blodtrykk er et trykk målt over tid som er over 140/90. Så som du ser så ligger overtrykket ditt litt over, mens undertrykket er helt normalt.

Blodtrykket varierer i løpet av døgnet, og er oftest lavest på natta. Om du har gått i trapp til legen din, eller stresser litt, så påvirkes blodtrykket av det. Det blodtrykket du nevner ville jeg ikke bekymret meg over.

mvh
Marita Bjerke

Lunge

Eksponering for svevestøv

Hei.
Jeg har nettopp flyttet inn i en bolig som ligger nær ganske trafikkerte veier. Vi har ikke astma eller allergier, men fikk litt sjokk da jeg vasket vinduene første gang. Ganske mye støv fra eksos, og vi må ha vinduet oppe grunnet varme på soverommet. Vil en luftrenser og grønne planter (såklart i sammenheng med gode vasker i ny og ne) fjerne NO og pm slik at det ikke er farlig?

Les svaret

Vår ekspert, Grethe Amdal, Sykepleier svarer

Besvart 23. mai 2018
Grethe Amdal, Sykepleier

Hei!
Grønne planter kan i noen grad absorbere kjemiske stoffer i fri form, som gass eller i og på svevestøv, men jeg kjenner ikke til noen studier som dokumenterer brukbar effekt i innemiljøet. Det er også gjennomført få studier som sier noe om hvor effektiv en luftrenser til hjemmebruk er. Det som er viktig, er at en luftrenser har god filtrering og tilstrekkelig kapasitet i forhold til størrelsen på rommet. Den kan f.eks plasseres på soverommet på kvelden og natten og i oppholdsrom på dagtid om man er hjemme. Når dere lufter, sørg for på lufte når det er minst trafikk, om mulig.
Det kan også være verdt et forsøk å sette inn et pollenfilter i vinduer og lufteluker. I tillegg til at det stopper pollenkorn, skal det også ta de største svevestøvpartiklene. Noen opplever at de slipper igjennom lite luft, men da kan man forsøke det på to vinduer og ha gjennomtrekk. Slike filtre får kjøpt på apotek og byggevarehus. Om dere har noen form for ventilasjonsanlegg, må dere sørge for å skifte filter som anbefalt. Og så er det som du skriver, viktig med reglmessig og effektiv støvfjerning.

Lykke til!

Vennlig hilsen Grethe

Allergi

Aerius mot allergisk astma

Hei.
Jeg har mye allergi og astma. Sliter mye med allergisk astma i pollensesongen. Har blitt noe bedre med pollenvaksinasjon. Fastlegen min ønsker at jeg skal bytte allergitabletter. Zyrtec virker ikke, Kestine får jeg magesmerter av. Står derfor på polaramin pr.nå. Legen vil jeg skal prøve Aerius, er dette et godt alternativ? Vil det virke mot min allergiske astma og utslett ved matallergi? Er Aerius bedre enn polaramin? Fins det andre nye alternativer?

Les svaret

Vår ekspert, Grethe Amdal, Sykepleier svarer

Besvart 23. mai 2018
Grethe Amdal, Sykepleier

Hei!

Det finnes mange forskjellige typer allergitabletter og man opplever ulik effekt av de forskjellige typene. Mange synes at Aerius fungerer godt. Om den fungerer bedre enn Polaramin på deg er vanskelig å si noe om før du får prøvd det ut i en periode. Polaramin er av den "gamle" sorten(førstegenerasjon allergitabletter)og de er klassifisert som trafikkfarlige på grunn av trøtthet som bivirkning. Om du er plaget av det, vil det være en god ide å forsøke Aerius. Polaramin ble trukket fra markedet i 2015 etter ønske fra firmaet. Det betyr at dersom du ikke kan bruke andre typer allergitabletter må legen din søke om spesielt godkjenningsfritak og individuell refusjon.
De aller nyeste allergitablettene(tredjegenerasjon) er Aerius og Xyzal. Hvorvidt disse er bedre enn annengenerasjon( f.eks Zyrtec)er omdiskutert. Men som sagt, vi reagerer individuelt på medisin og det som fungerer for den ene behøver ikke fungerer for en annen.

Lykke til!

Vennlig hilsen Grethe

Lunge

Slim i halsen

Har i lang tid vore plaga med slim i halsen og hosting. Hostar ikkje når eg ligg. Har nyleg vore gjennom prostatakreftoperasjon og har litt urinlekkasje. Har vore til syv spesialister i off helsevesen utan at dei finn ut av det. Har de noko anbefaling på kva eg kan gjere for å finne ut av dette problemet?

Les svaret

Vår ekspert, Grethe Amdal, Sykepleier svarer

Besvart 23. mai 2018
Grethe Amdal, Sykepleier

Hei!
Regner med at du har blitt grundig undersøkt av alle spesialistene du har vært hos, så det er ikke sikkert mine forslag vil være til mye hjelp.
Det er mange faktorer som kan påvirke sliming i halsen, blant annet om man røyker. Noen medisiner kan også gi slike bivirkninger. Du burde eventuelt også bli sjekket for bihulesykdom, reflukssykdom og svelgebrokk ved å ta svelgerøntgen og CT av bihulesystemet. Hoste og sliming forbindes også med astma.
Lykke til!

Vennlig hilsen Grethe

Hjerte/kar

T-inversjoner og dårlig R-progresjon

Hei! Jeg lurte på hva vil det si når EKG, viser antydet T-interversjon i nedreveggsavledninger og noe dårlig R-progresjon V1-V3?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 22. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Dette er litt uspesifikke EKG-tegn og kan bety litt ulike ting. Alt fra ingenting, til gjennomgått hjerteinfarkt. EKG-tegn skal alltid sees og tolkes i sammenheng med det kliniske bildet. Dvs hvilke symptomer og plager pasienten har hatt. Hvis du tidligere har hatt brystsmerter eller andre hjerterelaterte plager, bør de funnene du nevner følges opp med videre undersøkelse hos hjertespesialist.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Oppfølging etter veggforadringer i LAD

Hei. For snart et år siden var jeg til ultralyd e.l. av hjertet. Det står i sykehusjournalen min at det er veggforandringer i LAD og jeg må derfor gå på Albyle. Bør ikke dette følges opp? Hvor ligger LAD og hva er sympomene dersom det tettes igjen?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 22. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

LAD er navnet på en kransåre som går på fremsiden av hjertet. Det er en viktig åre som forsyner store deler av hjertetmuskelen. Veggforandringer betyr at det har kommet litt avleiringer på innsiden av åren. Du kan tenke på en åre som en tunnell som blodet flyter gjennom. Hos noen kan det legge seg lag med fett og kalk i veggene på denne tunnellen. Jo tykkere avleiringene blir, jo trangere blir det inni åren. Da går det mindre blod forbi det trange området. Hvis det setter seg fast en blodpropp i et slikt område, kan blodflyten blokkeres fullstendig og føre til et hjerteinfarkt. Derfor gir man pasienter med veggforandringer blodfortynnende medisiner. For å hindre at det danner seg blodpropper i disse områdene.

Oppfølging vi i ditt tilfelle bestå av kontroller hos fastlegen din. Du bør besøke fastlegen 3-4 ganger i året. Du bør også gå på kolesterolsenkende medisiner og LDL-kolesterolet må holdes under 1,8. Dette skal fastlegen sørge for. Det er også viktig med god kontroll av blodtrykket. Dessuten bør fastlegen følge opp at du har en sunn livsstil med mosjon og riktig kosthold. Det er i utgangspuktet ikke behov for videre spesialundersøkelser eller konsultasjon hos hjertespesialist med veggforandringer. Men hvis du merker nye plager som brystsmerter, tungpustenhet eller svimmelhet kan det bli aktuelt.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Førerkort etter hjerteinfarkt

kreves det ekg med belastning etter hjerteinfarkt for 3 år siden for tunge kjøretøyer?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 22. mai 2018

Hjerte/kar

Veggforandringer

Hva betyr veggforandring i LAD og at pasienten må stå på albyl-e pga dette?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 22. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

LAD er navnet på en kransåre som går på fremsiden av hjertet. Det er en viktig åre som forsyner store deler av hjertetmuskelen. Veggforandringer betyr at det har kommet litt avleiringer på innsiden av åren. Du kan tenke på en åre som en tunnell som blodet flyter gjennom. Hos noen kan det legge seg lag med fett og kalk i veggene på denne tunnellen. Jo tykkere avleiringene blir, jo trangere blir det inni åren. Da går det mindre blod forbi det trange området. Hvis det setter seg fast en blodpropp i et slikt område, kan blodflyten blokkeres fullstendig og føre til et hjerteinfarkt. Derfor gir man pasienter med veggforandringer blodfortynnende medisiner. For å hindre at det danner seg blodpropper i disse områdene.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Fontex og hjertet

Kan bruk av antidepressiva (Fontex) gi hjerteproblemer? Bruker en dose på 40 mg hver dag og har gjort det i 24 år.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 22. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Fontex kan hos noen forstyrre hjerterytmen og gi hjertebank, men hvis du ikke har merket noe spesielt etter 24 år, er det lite trolig at medisinen påvirker hjertet ditt.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Varierende puls etter depresjon

Hei! Jeg er en ung dame i midten av 30 årene, er utdannet sykepleier. Jeg lurer på følgende: Jeg gikk på en «smell» for halvannet år siden, depresjon etc, dårlig hukommelse, veldig labil i humøret. På denne tiden var det veldig merkbart dette med svimmelhet, øresus, kvalme dårlig matlyst etc. EKG og MR caput ble beskrevet som normalt. Jeg var ganske dårlig mentalt. Mistet ca 20kg på 6mnd. Kom meg noe igjen, startet på zoloft. (Er pr i dag under utredning hos psykiater) og har så vidt startet med lamictal. Saken er den at jeg lurer på om det kan være noe autonomt ift nervesystemet mtp pulsen, tidvis hjertebank og at pulsen varierer mye (ifølge pulsklokke er feks pulsen 52 på det minste og 137 på Max. Dette er variasjoner innen samme dag, og da har jeg ikke gjort annet enn å gå i normalt tempo. Hvilepulsen min er jeg usikker på, noen ganger er den ca 65, andre ganger 90. Noen ganger kjenner jeg en slags sting-følelse bak venstre bryst. Den er ikke respirasjonsavhengig, men kommer som «støt». Det varer ikke mer enn noen få minutter i slengen, og det er på ingen måte kraftige smerter. Det kommer oftest når jeg har vært i aktivitet og setter meg. Det er ubehagelig. Jeg sliter litt med å ta dette opp med lege pga jeg er for så vidt ikke i noen risikosone for hjerteproblematikk da jeg er normalvektig samt er i aktivitet, og er forholdsvis ung. En annen grunn til at jeg sliter med å ta dette opp med lege, er at jeg er under utredning for min depresjonsproblematikk, og jeg er faktisk redd for å bli sett på som en hypokonder. Jeg har forsiktig nevnt mine symptomer, men EKG var jo normalt den gangen. Bør jeg ta dette opp på nytt? Er det normalt med en slik variasjon i pulsen? Jeg er egentlig ikke direkte engstelig ift dette, men det plager meg. For øvrig har jeg søvnproblemer - skal ingen ting til før jeg sliter med å falle til ro etc. Er pr i dag sykemeldt. Tar vallergan for søvn ved behov. Startet dessverre å røyke igjen etter «smellen». Min yngre søster har for øvrig nylig blitt behandlet med ablasjon for ureg hjerterytme. Med vennlig hilsen sykepleieren

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 22. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ja, jeg synes du skal ta opp dette med legen din. Jeg forstår at du synes det er vanskelig og at du redd for å bli ansett som "hypokonder", men legen din er profesjonell og vant til å håndtere slike situasjoner.

Hjertet ditt har et eget elektrisk anlegg. En egen kabling. Det er dette elektriske systemet som gjør at hjertet ditt banker og slår døgnet rundt, og at du har en hjerterytme tilpasset den situasjonen du er i. Sitter du avslappet på sofaen med en bok på fanget, eller ligger og sover, har du en lav og rolig puls. Er du derimot stresset, redd eller opprømt, går pulsen opp. Det samme skjer når du løper, svømmer eller trener. Det elektriske anlegget ditt holder orden på hjerterytmen.

 
Du nevner hvilepuls. Hvilepuls er den frekvensen hjertet ditt banker med når du er avslappet og i ro. For de fleste av oss ligger den rundt 60 til 70 i minuttet, men normalspekteret går hele veien fra 40 til 100. Hvilepulsen din kan faktisk si noe om helsen din, og lav hvilepuls er generelt forbundet med bedre kondisjon og form. Det er mye som påvirker hvilepulsen. Trening, og da spesielt kondisjonstrening som løping og sykling, senker hvilepulsen. Et veltrent hjerte med lav puls jobber mer effektivt, og bruker færre slag i minuttet for å pumpe blodet rundt i kroppen. Enkelt sagt kan vi si at et godt trent hjerte sparer krefter og får mindre slitasje gjennom årenes løp. På en annen side kan også sykdom og medisiner senke pulsen. Hvis du for eksempel lider av hypotyreose, har du for lite av hormonene fra skjoldbrukskjertelen. Da går forbrenningen din ned, du kan legge på deg, fryse, bli deprimert – og få lav hvilepuls. En del hjertepasienter har også lav hvilepuls fordi de går på hjertemedisiner. Og noen har bare lav puls, uten verken å trene eller bruke medisiner. Hvilepulsen er nemlig også påvirket arv og gener.

Den normale og regelmessige hjerterytmen din kalles for sinusrytmen. Navnet kommer fra sinusknuten, en spesialisert samling av celler som ligger i veggen til høyre forkammer. Sinusknuten er en bananformet struktur på et par centimeter, og ligger like ved innmunningen til den store hulvenen. Dette området heter sinus venarum (sinus betyr hulrom) og derav navnet sinusknuten.
 

Vi kan godt betrakte sinusknuten som starten på det elektriske systemet i hjertet, og den kalles ofte for hjertets naturlige pacemaker. Cellene i sinusknuten har den unike egenskapen at de på egenhånd kan skape en elektrisk impuls (eller fyre seg opp), som så brer seg nedover resten av el-systemet og får hjertet til å trekke seg sammen i en ordnet og regelmessig rekkefølge. Dette gjør sinusknuten hele tiden, ved hvert eneste hjerteslag. Døgnet rundt, hele året, fra fosterlivet til døden.


Hos de fleste av oss oppstår denne spontane elektriske impulsen i sinusknuten rundt 60 ganger i minuttet og det er også derfor du akkurat nå sannsynligvis har en hvilepuls på 60. Frekvensen til sinusknuten, hvor hyppig den skal fyre, reguleres av det nervesystemet ditt, nærmere bestemt det autonome nervesystmet. Nervesystemet vårt består nemlig av flere deler. Blant annet det viljestyrte nervestystemet – det du bruker for å gjøre aktive handlinger – og det ikke-viljestyrte. Det er det sistnevnte som kalles det autonome nervesystemet. Denne delen har sin egen «vilje» og jobber automatisk. Den sørger for å regulere prosesser som puls, blodtrykk, pust, tarmfunksjon og vannlating slik at du skal slippe å tenke på sånt. Hadde slike prosesser heller vært underlagt det viljestyrte nervesystemet, ville vi enten hatt enormer hjerner, eller ikke kunne hjernekapasiteten vår til noe annet enn å bare regulere de ulike kroppsfunksjonene.

Det autonome systemet består igjen av det parasympatiske og det sympatiske nervesystemet, og en balanse mellom disse to sørger for at vi har adekvat puls og blodtrykk etter de rådende forholdene. Disse to nervesystemene har ofte motsatt effekt på målorganet. Dette fordi alle organer må ha en viss fleksibiliet i funksjonen sin, og kunne tilpasse ulike situasjoner i hverdagen. Normaltilstanden til organet er som regel et resultat av en balanse mellom de to systemene. Det sympatiske nervesystemet jobber mest når kroppen er i en aktivert tilstand, for eksempel når du trenger ekstra krefter, eller når du er engstelig eller redd. Dette systemet er vennen din når du er i «fight or flight»-modus. Enten klar til å slåss, eller stikke av. I begge situasjonene må du være på vakt og skjerpet. Du trenger åpne pupiller for å bedre synet, og åpne luftveier for å puste lettere. Blodet kanaliseres til musklene dine slik at de får nødvendig næring under anstrengelsen. Og du trenger høyere puls og blodtrykk. Alt dette sørger det sympatiske nervesystemet for. Nerveendene til dette systemet frigjør stoffer som tas opp av reseptorer på sinusknuten og får den til å øke takten, noe som igjen gjør at hjertet pumper raskere.

Det parasympatiske systemet er mest aktivt i de omvendte situasjonene. Når du skal slappe av og hvile, når du er salig og rolig. Da trenger du ikke å være i an alarmert tilstand lenger. Kroppen skal slappe av og hvile seg. Du trenger ikke adrenalinet, den høye pulsen og det høye blodtrykket. Signalstoffer fra det parasympatiske systemet sørger for å roe systemet ned igjen. De får sinusknuten til å fyre sjeldnere og pulsen din går den.

Den normale pulsen din kalles altså for sinusrytme. Er farten på denne under 60 i minuttet, kalles det sinusbradykardi. Er den over hundre i minuttet kalles det sinustakykardi. På natten når du sover har du gjerne sinusbradykardi, men mens du er ute og jogger har du sinustakykardi. Merk at disse to formene for sinusrytme er normale rytmer, ikke hjerterytmeforstyrrelser.

Men iblant kan det autonome nervesystemet skape trøbbel. Den ene delen kan være uforholdsmessig mer aktiv enn den andre og pulsen kan bli for høy eller for lav. Følelser og tanker påvirker pulsen, og hvis du har psykiske plager vil det kunne gå utover pulsen også. Bruk av medisiner vil ytterligere kunne påvirke bildet.

Jeg synes du skal ta opp dette med legen din. Sjekke grunnleggende blodprøver for å se om det ikke er noen opplagt årsak som må korrigeres. Feks stoffskiftesykdom. Deretter bør du henvises til 24-timers registrering av EKG. Slik vil man kunne se nøyaktig hvordan pulsen din vaierer gjennom døgnet, og evt utrede videre eller gi behandling dersom det er nødvendig.

Mvh

Wasim Zahid