Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Smerter høyre side bryst og rygg

hei! jeg har smerter på høyre side bak brystet. sliter med ryggsmerter og lurer på om dette kan ha en samenheng?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Smerter i bryst og rygg er ikke uvanlig og de kan skyldes mye ulikt. Det vanligste er muskelsmerter. Ut i fra den korte beskrivelsen din er det ikke mulig å si hva som er årsaken til plagene, eller om brystsmertene og ryggsmertene har sammenheng med hverandre. Jeg synes du skal oppsøke legen din og snakke om dette.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hjerteinfarkt eller ikke?

Hei. For 5 dager siden ble jeg innlagt på sykehus med brystsmerter, og etter 2 dager forsøkt å blokke opp på rikshospitalet, men min åre var for tynn til at de kunne sette inn en stent. Det samme skjedde i okt. 2016, med samme resultat, det var i den samme åren. Det ble konstatert hjerteinfarkt. Så, før jeg skulle sendes hjem, gjennomgikk jeg en ultralyd undersøkelse av en spesialist på dette feltet, som sa at jeg ikke hadde hatt noe infarkt, hverken nå eller i 2016, men at jeg hadde angina pectoris. Både denne og forrige gang forsøkte jeg nitroglyserin spray flere ganger, uten at det hjalp på smertene, og sånn jeg forstår ved å lese om a.p., så skal nitroglyserin hjelpe mot anfallet ganske raskt, mens jeg hadde sterke smerter i flere timer, og morfin var det eneste som fjernet smertene. Jeg ble glad da legen sa jeg ikke hadde hatt infarkt, men nå er jeg mer usikker enn noen gang. Jeg er kortpustet og føler meg fort sliten og kvalm, og jeg kom hjem fra sykehuset i går! Takk for at dere tar dere tid til å lese mitt innlegg.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg skjønner godt at du blir forvirret når du får så motstridende beskjeder. Litt av grunnen til at du får ulike svar er at moderne blodprøver har blitt så sensitive at skillet mellom angina og infarkt iblant kan være vanskelig.

Definisjonen på hjerteinfarkt er at du har forhøyede hjerteinfarkt-blodprøver (troponin) og typiske symptomer: Vedvarende brysmerter. Normalgrensen for en infarkt-blodprøve kan variere avhengig av hvilken troponin-test sykehuset bruker. For noen typer tester er normalgrensen 14, for andre er den 30.

Har du typiske brystsmerter og forhøyet troponin, får du diagnosen hjerteinfarkt. Er troponin ikke forhøyet, blir diagnosen angina pektoris eller ustabil angina pektoris.

Jo høyere troponin er, jo større er infarktet. Ved et stort infarkt kan troponin være på mange tusen. Da kan man ofte se infarktet på ultralyd også. Men hvis du kun har litt forhøyet troponin og liten hjerteskade, vil det ikke synes på ultralyd. I begge tilfellene har du et hjerteinfarkt, men det er opplagt et stort infarkt er mye verre enn en lite infarkt som ikke er synlig på ultralyd.

Et annet viktig poeng er at grensene for normale verdier er jo bare satt av praktiske årsaker. Ett sted må man bare sette grensen. Da sier det seg selv at en som har troponin på 13 (normal) og en som har troponin på 16 (definisjonsmessig hjerteinfarkt) ikke er særlig forskjellige fra hverandre. Den ene får diagnosen infarkt, men den andre får det ikke. Forskjellen blir bare formell.

Derfor er det viktigste ikke om du formelt sett hadde infarkt eller ikke, men hva ultralyden viste i etterkant. Hvis den viser at du har god hjertefunksjon, og man ikke ser noe spor etter gjennomgått infarkt, er det svært gode nyheter. Enten har du ikke hatt noe infarkt, eller så har det vært så lite at det ikke har spilt noen rolle for hjertepumpekraften din. Det er gode nyheter uansett.

Dessuten blir den medisinske den samme uansett. Du må sannsynligvis gå på blodfortynnende og kolesterolsenkende medisiner.

Mvh

Wasim Zahid

 

Rettigheter

Særaldersgrense for alderspensjon og sykmelding før uttak

Kan eg gå sykemeldt heilt til eg går av med særaldersgrense? Er 61 år,jordmor,hofteoperert og klarer ikkje gå tilbake i jobben min. Har prøvt tirettelegging med redusert arb.tid etc. Fungerer ikkje pga smerter ved ståing,sitting og gåiing.var sykmeldt etter opr til 24/7.17. Jobba 80 prosent fram til 1/3.18. Gjekk då ut i ny sykemelding,og går fortsatt sykemeldt. Kan eg gå sykemeldt fram til eg kan gå av med særaldersgrense? Mvh Margareth

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 10. mai 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det skal være greit å gå sykemeldt frem til du kan ta ut alderspensjon etter regler om særaldersgrense. Men for ordens skyld kan du høre med NAV/tjenestepensjonsordningen.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Lunge

Anpusten, astma?

Hei. Jeg blir veldig raskt andpusten når jeg løper, allerede etter 70-80 meter jogging. Driver med sprang og dressur ridning som krever en viss kondis, men opplever ikke kondisen som noe stor ulempe i forbindelse med ridningen. Har ikke trent veldig mye annet på en stund, men syns det er rart jeg blir så fort og veldig andpusten ved jogging. Lurer på om det kan være noe astma?

Les svaret

Vår ekspert, Helle S. Grøttum, Sykepleier svarer

Besvart 09. mai 2018
Helle S. Grøttum, Sykepleier

Hei

Takk for spørsmålet.

At man blir anpusten av løping kan være at man er i dårlig form eller et tegn på astma. Det kan du finne ut om du blåser en spirometritest eller lungefunksjonstest hos legen. Den vil vise om lufveien i lungene blir tette ved anstrengelse. De kan også sjekke om du har effekt av astmamedisiner som åpner trange luftveier.

Astmamedisiner vil ikke ha effekt om du bare er sliten.

Lykke til, hilsen Helle

Lunge, Allergi

Forkjølet eller astma?

Eg har vert forkjøla svært lenge . Har astma og allergi , men dette er grønt snørr . Noen god forklaring?

Les svaret

Vår ekspert, Helle S. Grøttum, Sykepleier svarer

Besvart 09. mai 2018
Helle S. Grøttum, Sykepleier

Hei.

Vanskelig å si hva som er hva og hvilken årsak det er. Man kan godt ha en luftveisifneksjon og astma samtidig. Allergi kan forverre tilstanden og forlenge en forkjølelse.

Om du har feber, nedsatt almentilstand og fortsatt snørr bør du kontakte lege for å se om det er en infeksjon som skal behandles. Mulig astmamedisinene trenger å justeres opp i forbindelse med en infeksjon.

Lykke til, hilsen Helle

Allergi

Allergi og vond hals

Kan man få vond hals av allergi? Sønnen vår på 16 har fått påvist pollenallergi. Nå har han fått smerter i halsen.

Les svaret

Vår ekspert, Helle S. Grøttum, Sykepleier svarer

Besvart 08. mai 2018
Helle S. Grøttum, Sykepleier

Hei

Takk for spørsmålet.

Det er slik at mange med pollenallergi reagerer på visse matvarer. Det kalles kryssallergi. Det kan bla gi kløe i halsen ved inntak av visse typer rå frukt, nøtter og grønnsaker. Dette avhenger av hvilken type pollenallergi han har.

Mulig han opplever symptomene som vondt i halsen. Han bør unngå de matvarene som gir ubehag.

Les mer om kryssallergi her.

Lykke til, hilsen Helle

Hjerte/kar

Smertestillende og Marevan

Hei! Jeg har brukt Marevan i mange år. I en lang periode har jeg mye vont i armene og skuldre. Jeg har tabletter mot smerter som jeg fikk fra min lege men det hjelper veldig lite. Kan jeg bruke Ibuprom Max mot mine smerter? Tusen takk for svaret.

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 08. mai 2018
Helge Istad, Overlege

Ibuprom Max kjenner jeg ikke til. Er det et helsekostprodukt? Det høres på navnet ut som om det kan inneholde noe av stoffet ibuprofen, som er mye brukt ved ledd- og muskelsmerter. Ibuprofen advares det mot å bruke over lengre tid hos pasienter med hjertesykdom.

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk og hjerneslag

Hei! Det sies at høyt blodtrykk er en risikofaktor for utvikling av hjerneslag. Slik jeg forstår det er hjerneslag en samlebetegnelse for både hjerneblødning og blodpropp i hjernen, som jeg forstår har vidt forskjellige mekanismer. Hvilken av de to er det størst forekomst av ved høyt blodtrykk? Kan man for eksempel ta en aspirin av og til for å redusere risiko for blodpropp, som man hører leger kommersielt anbefaler i USA - og er dette i så fall farlig? Og hvilke grep kan man ta selv for å redusere blodtrykk og hjerneslag, som gjelder ikke-medikamentelle grep?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 08. mai 2018
Helge Istad, Overlege

Det er riktig som du sier at hjerneslag er en samlebetegnelse for både blodpropp fra hjertet til hjernen(såkalt aterotrombotisk hjerneslag) og blødning i hjernen. Ni av ti hjerneslag skyldes blodpropp mens ett av ti skyldes blødning. Høyt blodtrykk øker risikoen for begge typer av hjerneslag. I mange land er lav dose Albyl E(75 mg) vanlig å gi til pasienter også før de har fått sikker hjertesykdom. Den økte risikoen for blødninger av forskjellig slag som følger med å ta Albyl E selv i lave doser gjør imidlertid at man ikke anbefaler å bruke dette dersom det ikke foreligger hjertesykdom.

Hjerte/kar

Bivirkninger på hjertemedisin

Jeg er livredd nå. Har akkurat vært hos spesialist på ahus og tatt opp alle bivirkninger jeg får av Multaq. Ble satt på dem I februar. Etter at Tambocor gjorde vondt verre. Mine bivirkninger er depresjon med selvmordstanker, gråter mye, nummenhet I armer og ben I perioder. Våkner med panikkangst. Det eneste spesialisten presterte å si var at jeg kunne få en annen medisin med enda mere bivirkninger???? Ble så skuffa jeg for jeg har mere og Mere anfall I uka og nå sa hun også at I uke 32 får jeg dato for ablasjon. Men har jeg for mye anfall så kan de ikke ta det!!!! Er det ikke mulig å ta ablasjon nå da så jeg ikke gjør vondt verre. Skal gå tilbake til cardizem igjen men depresjonen min er så ille at jeg skal da ikke bli behandlet sånn. Skal ta ablasjon på Rikshospitalet men kan jeg ikke få det nå da og få et liv. Dette her makter jeg snart ikke mer. Depresjonen er farlig nå og er det slik livet mitt skal ende på 61 år og jeg er kvinne som egentlig elsker å leve.

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 08. mai 2018
Helge Istad, Overlege

Jeg forstår du er veldig deprimert og fortvilet. Jeg synes du skal snakke med fastlegen din så snart som mulig. Det virker som om du har opplevd det slik at det er hjertemedisinene som gir deg disse bivirkningene. En medisin som Multaq er det vanlig å bruke en begrenset tid hvis flimmeren er veldig rask. Etterhvert kan du slutte med denne medisinen.

Mange blir veldig reddde av flimmer. Kan det være at dette gjør deg enda mer fortvilet? Ablasjon hjelper mange til en bedre livskvalitet. Samtidig er det ikke alle som blir kvitt sin flimmer, og det kan være lurt å diskutere dette med legen på Ahus. Det man frykter mest ved flimmer er blodpropp til hjernen, men hvis du er satt på blodfortynnende medisiner så er det veldig beskyttende.

Hjerte/kar

Uspesifikke EKG-forandringer

Pga. hjertebank er jeg blitt utredet hos kardiolog med bl.a. EKG, ultralyd og sykkeltest. Alt skal være fint, og kardiologen har sagt jeg ikke trenger kontroller. Klarer ikke helt å slå meg til ro fordi EKG viser uspesifikke ST forandringer (depresjoner). Hvavil det egentlig si? At blodtilførselen til hjertet er mindre enn normal? Leser på Fürsts hjemmesider at de med uspesifikke ST forandringer er svært utsatt for å utvikle hjertesykdom på sikt. Stemmer dette? Jeg er 35 år og normalvektig, frisk uten symptomer på hjertesykdom. Har kun hjertebank innimellom, og opplever innimellom , men sjelden, galopperende hjerte i ca 20 sek. uten smerter el. Kan du si noe om disse uspesifikke ST forandringene og hva de kan ha å si for fremtiden min?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 08. mai 2018
Helge Istad, Overlege

Uspesifikke STT-forandringer er et veldig vanlig funn når man gjør hjerteundersøkelser. Hvis man ser slike forandringer i EKG hos litt eldre personer(etter 60-årsalder) så vil flere av disse ha en hjertesykdom som enda ikke er oppdaget sammenliknet med de som har helt normale EKG. Hos en person på din alder(35 år) er et slikt funn vesentlig mindre sannsynlig uttrykk for at virkelig hjertesykdom foreligger. Hos deg er det i tillegg svært betryggende at undersøkelsene du gjennomgikk var normale.