Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Litt høyere blodtrykk

Hei! Jeg er frisk og 36 år gammel. Frem til jeg var ca 34 har heg hatt et stabilt blodtrykk på ca 105/60, mens det desiste halvåret (minst) er steget til ca 120/85. Blodtrykket er målt flere ganger over flere måneder. Jeg har lagt ca 5-6 kg på meg det siste året og er mindre fysisk aktiv enn før. Har lagt to svangerskap bak meg de siste 4 årene. Hva skyldes stigningen i blodtrykket? Noen av faktorene nevnt over? Kan så lite som 5-6 ekstra kilo gi utslag ? I tillegg har jeg vært under mye stress det siste året. Hvilke grep bør jeg ta for å få ned blodtrykket til det det var, elker i det minste hindre det i å økemer enn det det allerede har gjort.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 03. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Selv om blodtrykket ditt har steget litt så er det fortsatt innenfor det normale. Mindre fysisk aktivitet og vektøkning på noen få kilo kan hos noen være nok til å øke blodtrykket, slik det har skjedd hos deg. Derfor kan det godt hende at økt fysisk aktivitet og reduksjon av vekten med 3-4 kg får det ned igjen.

Mvh

Wasim Zahid

Lunge

Datter med positiv tuberkulintest

Min datter som nå er 25 år, fikk ikke bcg vaksine på ungdomsskolen fordi hun testet positivt på tuberkulintest. Hvordan er dette mulig da hun aldri har vært syk, er etnisk norsk? Hun er fremdeles ikke vaksinert. Vi forstår ikke dette. Skal hun ikke følges opp, ta ny test? Hun arbeider på et sykehus med barn og unge.

Les svaret

Vår ekspert, Mona Drage, Sykepleier svarer

Besvart 02. mai 2018
Mona Drage, Sykepleier

 

Hei,

 

 

 

Takk for spørsmål!

 

Jeg ville ikke bekymret meg for manglende BCG-vaksine. BCG gir best beskyttelse for små barn. Flere land i Europa har ikke hatt BCG som en del av sitt barnevaksinasjonsprogram, og nå har ikke Norge det heller. I dag er det bare nyfødte eller små barn med en forelder fra et land med høy forekomst av tuberkulose som rutinemessig blir tilbudt BCG.

 

Det kan høres ut som din datter fikk en falsk positiv tuberkulintest. Alle medisinske tester har feilmarginer. I dag tester man for latent tuberkulose med en blodprøve som kalles IGRA. Den regner man er litt sikrere enn tuberkulintesten.

 

Når det er sagt, hvis dere fortsatt er veldig bekymret, går det an å be om å få en slik IGRA-test, slik at datteren din kan finne ut om hun har latent tuberkulose, og eventuelt be om BCG-vaksinen i etterkant.

 

Si ifra hvis dere har flere spørsmål!

Mvh Mona

Hjerte/kar

Koarktasjon og flere operasjoner

Hei! Foreligger det noen statistikk på hvor mange av barna født med koarktasjon som må opereres (åpen kirurgi) mer enn en gang i livet, her i Norge? Hvor mange prosent kan det omtrent dreie seg om? Hva er risikoen på sikt for ny åpen kirurgi etter førstegangsoperasjon i 2 års alderen?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 30. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Medfødte hjertesykdommer er svært subsepsialisert felt og som generell kardiolog har jeg kun oversiktskunnskap om det. Det finnes egne spesialiserte kardiologer, barnekardiologer og barnehjertekirurger som driver med dette.

Jeg har fått et spørsmål om koarktasjon tidligere og da svarte jeg dette:

Den vanligste komplikasjonen er re-koarktasjon, dvs at det på nytt bli trangt. Dette skjer hos 2-10% og hyppigst hvis barnet ble operert for 3 måneders alder. Hvis barnet kommer seg til ungdomsalder uten problemer, er prognosen svært god frem mot 60 års alder.

I en australsk studie forekom utvidelse av aorta i 2% av tilfellene. I samme studie forekom høyt blodtrykk i 42% av tilfellene, og spesielt hvis operasjon ble foretatt sent (i snitt over 7 års alder).

Du kan lese mer om det i denne artikkelen. Som du ser så er prognosen best for de som kun hadde koarktasjon og som fikk utført ende til ende anastamose:

http://heart.bmj.com/content/101/15/1190.long

Når det gjelder Norge så er vi et lite land med en liten befolkning. Det fødes derfor få barn med medfødte hjertefeil og det er også mindre statistikk på feltet.

Over en periode på 40 år (1971-2011) ble det operert totalt 482 barn med koarktasjon. Det tilsvarer rundt ti i året og statistikkgrunnlaget er derfor lite. Den mest omfattende oversiktsartikkelen om norsk barnehjertekirurgi ble publisert i anerkjente Circulation i 2015 og kan leses her:

http://circ.ahajournals.org/content/131/4/337.long

Artikkelen går ikke inn i detaljene for koraktasjon og ulike risikoer, men som man kan se er resultatene i Norge svært gode.

Mvh

Wasim Zahid

Lunge

Yrkeserstatning pga. inneklima

Hei. Kan jeg søke om yrkeserstatning p.g.a forverring av astma av å jobbe i vaskeri hvor det var dårlig ventilasjonsanlegg, inneklima? Når det gjaldt inneklimaet så det var det like dårlig over hele sjukeheimen, men verre i underetasjen over vaskeriet var. Det var ikke ordnet for at det skulle være vaskeri der.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 30. april 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Ja, du kan få godkjent en forverring av astma som yrkessykdom.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Lav uførepensjon

Hei, jeg fikk nylig innvilget 100% uførepensjon etter 5 år på AAP. Uføretidspunktet ble satt til 2007, noe som har medført at jeg fikk forkortet trygdetiden min med 11 år (dvs. for den tida jeg har vært ufør uten inntekt). I tillegg har jeg bodd xx år i utlandet, hvilket også trekkes fra trygdetiden min. Jeg får derfor utbetalt 55% av minste garanterte uføretrygd, det vil si netto 110.000 kr året, 8.700 kr måneden. Jeg er xx år og enslig. Jeg har nedbetalt boligen min og får ikke bostøtte (eller sosialstøtte). Siden beløpet til livsopphold er for lite til å leve av lurer jeg på om det finnes en ordning for mennesker i min situasjon, som har bodd mesteparten av livet i Norge, men som ikke oppnår en levelig pensjon på "normalt vis"? (Jeg er fortvilt over situasjonen).

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 30. april 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Eneste ording er supplerende økonomisk sosialhjelp. Men jeg forstår det slik at du har søkt om dette og fått avslag. Det er dessverre ingen andre ordninger.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Lunge, Rettigheter

Oppsigelse på grunn av hyppige sykmeldinger?

Jeg jobber i en stor statlig IA bedrift, men enheten har kun 6 ansatte. Jeg er mellom 45 og 50 år gammel Har dessverre de siste to årene vært syk 4 ganger ca 6-8 uker hver gang. Ca 25 uker på de siste to årene. Sykemeldt etter virusinfeksjoner. Har alvorlig astma og lette bronkieektasier, med IGA mangel. Arbeidsgiver får dekket arbeidsgiverkostnadene de første 16 dager av NAV. Arbeidsgiver har nå ønsker om å få mer forutsigbarhet med at jeg sykemelder meg eksempelvis i 20-30% over en lengre periode. Det kan jeg ikke da jeg er frisk mellom periodene jeg er syk. Og når jeg er syk trenger jeg ofte 100% sykemelding.. Det virker som om arbeidsgiver ønsker meg ut av arbeidet utelukket for å få mer stabilitet i arbeidsgruppen og på grunn av andre kostnader ved sykemeldingene. Kan jeg risikere å få en oppsigelse grunnet min ustabile helse? I så tilfelle blir jeg da arbeidsledig eller går jeg over i arbeidsavklaringspenger? På forhånd takk for svaret.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 30. april 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Fraværet ditt er for lavt over for kort tid, til at det kan begrunne en oppsigelse av deg. I utgangspunktet kan du ikke sies opp pga sykdom/arbeidsuførhet de først tolv månedene. Har du vært tilbake i full jobb noe tid etter siste sykemelding, begynner en  ny verneperiode på tolv måneder. 

Arbeidsgiver kan ikke kreve at du sykemelder deg ut fra hva som passer dem. Flere langvarige sykmeldinger spiser også opp verneperioden, slik at du kan risikere at abeidsgiver etter en tid bruker dette mot deg. Uansett er det legen din, i samråd med deg, som bestemmer sykemeldingsgrad og tidsperiode. 

Med vennlig hilsen Atle Larsen

 

 

 

 

 

Rettigheter

Sykmelding før AFP

Hei planlegger å sykemelde meg 52 uker før jeg går av med AFP 1/10 - 2019. hvordan må jeg forholde meg til nav?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 30. april 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det er ikke NAV som innvilger AFP. Søker du om uttak av AFP (hvor du sender søknad avhenger av om du har offentlig eller privat AFP) vurderer de som mottar søknaden om du oppfyller vilkårene. I privat AFP må du på uttakstidspunktet ikke vært sykemeldt i 100 % mer enn 52 uker siste tre årene tilsammen. I offentlig sektor må du stå i jobb på uttakstidspunktet. 

Med vennelig hilsen Atle Larsen

Kols

Blomster for personer med kols

Hei! Jeg ønsker å kjøpe blomster til min bror som har Kols i stadium 4. Er det noen blomster som kan være bra for han å ha hjemme, for å rense luften, gi bedre søvn, mao en bedre hverdag?

Les svaret

Vår ekspert, Helle S. Grøttum, Sykepleier svarer

Besvart 30. april 2018
Helle S. Grøttum, Sykepleier

Hei

Takk for spørsmålet.

Grønne planter produserer oksygen og er derfor bra for inneluften.

Eksempler er Aloe vera, Draketre, Orkideer, Fredslilje og Bjørkefiken. Vær obs på at mange er allergiske mot bjørkefiken. Men om han tåler den er den ok for luften.

Lykke til, hilsen Helle

Hjerte/kar

Lav makspuls - trener mye

Hei Jeg er en mann på 43 år som trener mye (triatlon, løping, sykling og ski). Når jeg presser meg, så får jeg sjelden puls over 165. Problemet er at jeg har redusert ytelse. Jeg mener at min puls på 165 på intervalltrening er for lavt. Jeg skal komme over dette normalt, tenker jeg. Innimellom kommer jeg opp høyere i puls (max på 175 for 2år siden) - men det er svært sjeldent nå. Hva kan dette skyldes/være? Er det noe jeg kan gjøre noe med? Min hvilepuls er 52.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hjertet ditt har et eget elektrisk system. En egen kabling. Det er dette elektriske systemet som gjør at hjertet ditt banker og slår døgnet rundt, og at du har en hjerterytme tilpasset den situasjonen du er i. Sitter du avslappet på sofaen med en bok på fanget, eller ligger og sover, har du en lav og rolig puls. Er du derimot stresset, redd eller opprømt, går pulsen opp. Det samme skjer når du løper, svømmer eller trener. Det elektriske anlegget ditt holder orden på hjerterytmen.

Hvilepuls er den frekvensen hjertet ditt banker når du er avslappet og i ro. For de fleste av oss ligger den rundt 60 til 70 i minuttet, men normalspekteret går hele veien fra 40 til 100. Hvilepulsen din kan faktisk si noe om helsen din, og lav hvilepuls er generelt forbundet med bedre kondisjon og form. Det er mye som påvirker hvilepulsen. Trening, og da spesielt kondisjonstrening som løping og sykling, senker hvilepulsen. Et veltrent hjerte med lav puls jobber mer effektivt, og bruker færre slag i minuttet for å pumpe blodet rundt i kroppen. Enkelt sagt kan vi si at et godt trent hjerte sparer kreftene sine.

Den normale og regelmessige hjerterytmen din kalles for sinusrytmen. Navnet kommer fra sinusknuten, en spesialisert samling av celler som ligger i veggen til høyre forkammer. Sinusknuten er en bananformet struktur på et par centimeter, og ligger like ved innmunningen til den store hulvenen. Dette området heter sinus venarum (sinus betyr hulrom) og derav navnet sinusknuten.

Vi kan godt betrakte sinusknuten som starten på det elektriske systemet i hjertet, og den kalles ofte for hjertets naturlige pacemaker. Cellene i sinusknuten har den unike egenskapen at de på egenhånd kan skape en elektrisk impuls (eller fyre seg opp), som så brer seg nedover resten av el-systemet og får hjertet til å trekke seg sammen i en ordnet og regelmessig rekkefølge. Dette gjør sinusknuten hele tiden, ved hvert eneste hjerteslag. Døgnet rundt, hele året, fra fosterlivet til døden. Den har faktisk en stor del av æren for at du i det hele tatt lever.

Hos de fleste av oss oppstår denne spontane elektriske impulsen i sinusknuten rundt 60 ganger i minuttet og det er også derfor du akkurat nå sannsynligvis har en hvilepuls på 60. Frekvensen til sinusknuten, hvor hyppig den skal fyre, reguleres av det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemet, som også påvirker mange andre prosesser og organer i kroppen, består av to undersystemer: det sympatiske nervesystemet og det parasympatiske nervesystemet. Disse to nervesystemene har ofte motsatt effekt på målorganet. Dette fordi alle organer må ha en viss fleksibiliet i funksjonen sin, og kunne tilpasse ulike situasjoner i hverdagen. Hvis du er sint eller skal ut og løpe krever det økt pumpekraft fra hjertet slik at du skal kunne bruke kroppen til å enten løpe fort eller slåss mot fienden din. Normaltilstanden til organet er som regel et resultat av en balanse mellom de to systemene.

Det sympatiske nervesystemet jobber mest når kroppen er i en aktivert tilstand, for eksempel når du trenger ekstra krefter, eller når du er engstelig eller redd. Det sympatiske nervesystemet er vennen din når du er i «fight or flight»-modus. Enten klar til å slåss, eller stikke av. I begge situasjonene må du være på vakt og skjerpet. Du trenger åpne pupiller for å bedre synet, og åpne luftveier for å puste lettere. Blodet kanaliseres til musklene dine slik at de får nødvendig næring. Og du trenger høyere puls og blodtrykk. Alt dette sørger det sympatiske nervesystemet for. Nerveendene til dette systemet frigjør stoffer som tas opp av reseptorer på sinusknuten og får den til å øke takten, noe som igjen gjør at hjertet pumper raskere.

Det parasympatiske systemet er mest aktivt i de omvendte situasjonene. Når du skal slappe av og hvile, når du er salig og rolig. Da trenger du ikke å være i an alarmert tilstand lenger. Kroppen skal slappe av og hvile seg. Du trenger ikke adrenalinet, den høye pulsen og det høye blodtrykket. Signalstoffer fra det parasympatiske systemet sørger for å roe systemet ned igjen. De får sinusknuten til å fyre sjeldnere og pulsen din går den.

Den normale pulsen din kalles altså for sinusrytme. Er farten på denne under 60 i minuttet, kalles det sinusbradykardi. Er den over hundre i minuttet kalles det sinustakykardi. På natten når du sover har du gjerne sinusbradykardi, men mens du er ute og jogger har du sinustakykardi. Merk at disse to formene for sinusrytme er normale rytmer, ikke hjerterytmeforstyrrelser.  

Muskelceller leder strøm. Det er derfor du får ristninger og spasmer når du får elektrisk støt. Elektrisiteten strømmer gjennom muskelcellene i kroppen din og får dem til å trekke seg kraftig sammen. Det samme skjer i hjertet hvert sekund, men heldigvis med en langt lavere strømstyrke. En elektrisk impuls i sinusknuten sprer seg i løpet av noen tusendels sekunder til begge forkamrene og får dem til å trekke seg sammen. Dette gjør at blodet i dem skyves ned til hovedkamrene som fylles opp. Samtidig som det elektriske signalet brer seg i forkamrene, reiser det også nedover langs den elektriske kablingen i hjertet. Neste stasjon i el-anlegget er den såkalte AV-knuten. Den ligger akkurat i overgangen mellom forkamrene (atriene) og hovedkamrene (ventriklene), derav navnet AV-knuten. Denne knuten består også av celler med en helt egen funksjon, nemlig å bremse på det elektriske signalet en kort stund. Nærmere bestemt i 100 til 200 millisekunder. Dette er en helt essensiell funksjon. Som du husker fra tidligere kapitler, pumper hjertet i en spesiell rekkefølge. Først trekker forkamrene seg sammen og skyver blodet ned i hovedkamrene gjennom de åpne klaffene. Når hovedkamrene er fulle stenges klaffene opp til forkamrene og blodet pumpes ut av hjertet. Denne sekvensen er avgjørende for å få blodet til å gå i en bestemt bane gjennom hjertet. Og det er også derfor det elektriske signalet må holdes igjen en kort stund. Forkamrene må få tømt seg skikkelig før hovedkamrene kan begynne å trekke seg sammen. Uten den elektriske forsinkelsen hadde forkamrene og hovedkamrene bare stått og pumpet mot hverandre. Lite blod hadde kommet ut av hjertet og hele prosessen hadde blitt svært ineffektiv og uforenlig med liv. Du kan sammenligne med signalanlegget på Oslo sentralbanestasjon, som må være ytterst fininnstilt for at alle togavganger inn og ut skal gå sømløst. Et tog må holdes igjen, for at et annet skal passere.
   

Etter at det elektriske signalet har passert AV-knuten deler kablingen seg i to. Dette er naturlig fordi vi har to hovedkamre og de trenger hvert sitt elektriske system.  Den ene banen går derfor til muskelveggene i høyre hovedkammer, den andre til venstre hovedkammer. Fra disse banene sprer strømmen seg gjennom muskelcellene i hovedkamrene og får dem til trekke seg sammen. Blodet pumpes ut i hovedpulsåren og lungepulsåren, fra henholdsvis venstre og høyre hovedkammer.
   

Aktiveringen av muskelcellene, og det at de trekker seg sammen, kalles for depolarisering. Når muskelcellene har gjort seg ferdig med sammentrekningen og pumpet ut blodet, må de «lades opp» igjen for å gjøre seg klar til det neste hjerteslaget. Den prosessen kalles repolarisering.

Makspuls, det høyeste antallet ganger hjertet ditt kan slå i løpet av et minutt, varierer fra person til person, og er i hovedsak genetisk betinget. Den beste måten å finne makspulsen sin på er rett og slett å måle den. Du varmer litt opp først, løper deretter på en tredemølle med gradvis økende hastighet og helningsvinkel, og holder på til du er fullstendig utkjørt. Den høyeste hjertefrekvensen du klarer å oppnå under testen, er din makspuls. Det finnes også ulike formler for å beregne makspulsen sin. En av dem er utledet fra undersøkelse av over 3300 friske nordmenn:

        Makspuls = 211 – 0,64*alder

Siden du er 42 år gammel, blir din makspuls: 211 – 0,64*43 = 183 per minutt.

Men dette varierer og er også genetisk betinget. 183 er et snitt-tall for 43-åringer. Noen har høyere makspuls enn dette, andre har lavere.

Vi ser ofte at personer som har drevet med svært mye kondisjonstrening gjennom livet, får lavere og lavere makspuls. Vi vet ikke helt hvorfor det skjer, men sannsynligvis kommer det av at det elektriske ledningssystemet har blitt slitt og signalene går litt tregere. Trening er selvfølgelig bra for helsen og kroppen. Jo mer du trener, jo bedre. Inntil et visst punkt. Begynner du å trene hardere og mer enn det punktet, tærer treningen mer på kroppen enn den gjør nytte. Hvor dette punktet eller grensen ligger er ulikt fra person til person. Noen tåler svært mye trening uten å ta skade av det, mens andre kan begynne å få slitasjeskader tidligere. Akkurat som knærne og anklene kan bli slitt ut, kan også det elektriske systmet i hjertet bli det.

Om dette er tilfellet for deg, vet jeg ikke. At du ikke kommer høyere enn 165 i makspuls er jo i seg selv ikke noe farlig eller bekymringsfullt, og i blant må man akseptere kroppens begrensninger. Men hvis du er bekymret over dette, synes jeg du skal få deg henvist til en  hjertespesialist for en skikkelig testing av kondisjonen og makspulsen.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Blødningsfare etter klaffeoperasjoner

Er mitralklaffeoperert tre ganger. Etter et litt usikkert hjerteinfarkt ble jeg satt på Albyl E i tillegg til Marevan. Må ikke ha under INR på 3. Hvor stor er blødningsfaren? Blødde mye hos tannlegen etter tannrens. Tenker mye på dette. Har også pacemaker.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er vanskelig å tallfeste nøyaktig hvor stor blødningsrisikoen er for deg, men med INR over 3 er jo blodet ganske fortynnet. Med tillegg av albyl-E øker faren for blødninger ytterligere. Samtidig er begge medisinene svært viktige for deg også.

Hvis du har en mekanisk mitralventil er Marevan helt obligatorisk. Her finnes det ingen kompromisser per i dag.

Hvor viktig Albyl er for deg, og om det er mulig å klare seg uten, må kardiologen som kjenner deg godt svare på. Dette vil avhenge av hvordan kransårene dine så ut ved infarktet. Hvis det er flere trange partier og generelle forandringer på kransårene, er det viktig med Albyl. Hvis det derimot var lite forandringer, kan man i hvert diskutere om Albyl kan avsluttes. Men dette må du som sagt diskutere med kardiologen din.

Mvh

Wasim Zahid