Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Rettigheter

Sykefravær og AFP.

Sykemelding i forkant av uttak av AFP Hallo! Kona mi er ansatt i en Kommune, og har planlagt å gå av og begynne uttak av AFP f.o.m 1. juli i år, altså om ca 2,5 måneder. I forbindelse med at hun nylig har hatt brystsmerter, og skal gjennom noen undersøkelser, har vi forsøkt å forstå om en eventuell sykemelding i forkant av 1. juli ville kunne få noen innvirkning på retten til å ta ut AFP. Det har vært vanskelig å finne presis informasjon om dette. I rundskriv utarbeidet av Rikstrygdeverket (https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/hovednr.62-punkt-4-10--148256) står det følgende under punkt 4.3.3., som har overskriften ”Sykdom som oppstår før uttak av AFP”: ” Retten til AFP opphører når arbeidstakeren har vært arbeidsufør pga sykdom i mer enn 52 uker (maks sykepengeperiode).” Vi tolket dette til å bety at så lenge en har vært sykmeldt mindre enn 52 uker i løpet av det siste året før dato for oppstart uttak av AFP, så vil en eventuell sykemelding ikke påvirke retten til AFP. For eksempel, hvis kona mi ble sykemeldt i begynnelsen av april (eller for den sak et par dager før 1. juli), så har det ingen betydning for retten til AFP, i og med at hun ikke har vært sykemeldt mer enn 52 uker i løpet av det siste året. Vi ringte OPF, der kona mi er medlem, og forela dem spørsmålet og vår tolking. Etter litt om og men bekreftet de vår tolking, og sa at det ikke ville ha noen betydning for hennes rett til AFP om det skulle skje at hun ble sykemeldt en eller annen gang mellom i dag og 1. juli, og fortsatt skulle være sykemeldt den siste dagen før oppstart uttak av AFP. Men så leser vi noen av spørsmålene/svarene under ”LHL/Rådgivining/Spør eksperten”, og så blir vi usikre igjen. I forbindelse med to ulike spørsmål om AFP skriver Atle Larsen følgende: 21.10.16: ”I offentlig sektor gjelder dette: Du må være i lønnet arbeid dagen før du mottar AFP. Det kan ikke være noe opphold mellom siste arbeidsdag og første dag med AFP.” 11.4.18: ”I staten er kravet at du står i jobb (ikke er sykmeldt) siste dag før du tar ut AFP.” Umiddelbart ser dette ut til å være i strid med vår tolking og bekreftelsen vi fikk fra hennes tjenestepensjon. Men, kan det ha å gjøre med forståelsen av begrepene ”være reelt ansatt”, ”stå i jobb”, ”være i lønnet arbeid” osv, som alle brukes i ulike sammenhenger i beskrivelsen av hva som må være oppfylt i forhold til siste dag før oppstart uttak av AFP? Eller, er det ulike regler i Staten (kan ikke være sykemeldt siste dag før AFP) og Kommune (kan være sykemeldt siste dag før AFP)? Et lite tilleggsspørsmål/eksempel til slutt: Hvis det skulle være så firkantete regler at det faktisk er et krav at man ikke er sykemeldt siste dag før start uttak av AFP, vil det da være slik at om blir utsatt for en ulykke denne dagen, eller dagen før, havner på sykehus og ikke kan stille på jobb, så mister man opptjent rett til AFP? Kan dere oppklare? På forhånd tusen takk.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 13. april 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

I offentlig sektor gjelder dette: Dersom du har vært syk og etter endt sykepengeperiode (maks 1 år) har mottatt 100 % midlertidig uførepensjon, må du ha vært tilbake i arbeid i minst 1 dag før du kan ta ut AFP. Du kan imidlertid gå rett over på AFP fra sykepenger, dersom det har gått under 1 år.  

Oppstår det en situasjon som du beskriver til slutt, kan det bety utsettelse av uttak av AFP. Men frem til man kan friskmeldes en dag får man sykepenger eller AAP av Nav. 

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Rett til hjemmesykepleie i en kommune jeg ikke bor fast?

Jeg bor i en annen kommune i Asker ,midlertidig da leiligheten min på kløfta brant og er ubeboelig. Jeg får låne en leilighet av en venninne, hun bor ikke der-om ca en uke skal jeg ha en operasjon i brystet. Har jeg krav på hjemmesyke pleie nå som jeg ikke bor i min hjemsted kommune ( har fått dette i hjemkomunen før) blir dette ordnet av fastlege, sykehuset, eller bør jeg ta kontakt med asker kommune selv. Må jeg muligengs bytte hjenmmkommmune i en periode ?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 12. april 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

I Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 står: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester.

Det betyr at et ikke er krav om at du er folkeregistrert i kommunen. Det nok at du oppholder deg der. Din fastlege kan ta kontakt med kommunen.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk mot slutten av svangerskapet

Hei. Eg er ei førstegangsgravid kvinne på 28 år. Eg har hatt eit ukomplisert svangerskap. Frå tidleg i graviditeten har eg målt eit ideelt blodtrykk. Heilt i byrjinga av graviditeten låg det på 100-110 over 60-65, og det har ligge slik i mesteparten av graviditeten. I siste trimester har eg hatt ein stigning til 120/70, og for ca 4 veker sidan hadde det stige til 120/74. Plutseleg for nokre dagar sidan (veke 37) målte blodtrykket svært høgt på kontroll hos jordmor. Fyrste måling kom på 157 over 94 eller noko i den dur. Den andre målinga gjekk ned på 142/87. Den tredje målinga svinga opp att i nærleiken av den fyrste målinga. Det kan seiast at eg i forkant av målinga har vore stressa. Og når den fyrste målinga var så høg, vart eg forferdeleg skremt. Ellers ingen andre teikn til svangerskapsforgiftning, så hovudbekymringa låg nok i retning mot svangerskapshypertensjon. Eg fekk beskjed om å komme tilbake over helga for å måle på nytt. Igjen vart den fyrste målinga skyhøg: 157/96. Jordmora gjekk å henta det manuelle apparatet, og sa at ho har mistenkt det automatiske for å vise for høge verdiar. Det manuelle viste 130/80, og deretter 130/82. Det er altså snakk om ein svært stor forskjell. Eg vart svært letta i augeblikket, men i etterkant har eg lurt på korleis apparata kunne måle såpass forskjellig. Det eine trykket er såpass høgt at det har implikasjonar for graviditet, kanskje fødsel og seinare helse, medan det andre viser ein naturleg stigning i forbindelse med framskriden graviditet. Om ein legg angsten til som ein medvirkande faktor ville trykket nok vere endå lavare. Spørsmålet mitt er med andre ord om eg har nokon grunn til å tvile på anten det manuelle eller automatiske apparatet. Eg har gjennom heile graviditeten blitt målt med begge delar med svært like resultat. For forhand tusen takk for svar!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg synes du gjør svært kloke betraktninger og har engentlig ikke noe å legge til. Det hele koker ned til om man skal kjøpe forklaringen om at det automatiske apparatet gjorde en ukorrekt måling og at det manuelle viste korrekt. Sannsynligvis er dette en god forklaring fordi alle de andre verdiene i svangeskapet har vært fine og du også er i god form.

Jeg synes at du skal bestille en ekstra kontroll hos fastlegen din for å få en dobbelsjekk av dette. Få målt blodtrykket ditt der, og fortelle hva som har blitt målt hos jordmor. Hvis det er grunn til å iverksette tiltak, er det viktig at fastlegen er involvert og tar det medisinske ansvaret.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Strømskade i hjertet

Hei. Senvirkninger av elektrisk støt. Jeg satt fast i en stikkontakt i ca fem minutter da jeg var tolv år. Fikk brannskader på hendene og lå på sykehus i ca tre mnd. Svevde mellom liv og død en god stund er jeg blitt fortalt. Har oppigjennom årene hørt folk prate om senskader i hjerte pga strøm. Hva sier forskning om dette. Er jeg som 57 åring nå mer utsatt for hjertelidelser? Bør jeg ta en grundige sjekk? Kvinne 57

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Når strømmen går gjennom hjertet kan den også passere gjennom hjertet. Dette kan føre til hjerterytmeforstyrrelser eller i verste fall  hjertestans. Men det skjer stort sett kun akkurat i det før støt. Så stemmer det at det kan oppstå skader i kroppen og i hjertet som på sikt kan gi problemer. Hvis du er bekymret for dette bør du snakke med legen din. Ofte vil en enkel utredning med EKG og blodprøver hos legen være nok til å utelukke hjertesykdom. Det kan iblant også være nødvendig med henvisning til spesialist for å få gjort en belastningstest på ergometersykkel, og en ultralyd av hjertet. Dette vil fastlegen ta stilling til.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Tungpusten, blå lepper, bilyd

Jeg er nå 37 år, ble født med alvorlig anemi som ble sent oppdaget. Som et resultat av dette, fikk jeg bilyd på hjertet og forstørret lever og blodoverføring. I barne og ungdomstiden ble jeg alltid mere tungpustet enn jevnaldrende og det svartnet foran øynene. Dette har med årene blitt mye verre, jeg får et trykk i ørene (som når man flyr). Blir tungpustet av og stå stille, får et blåskjær på leppene og blir veldig blek. Hvis jeg da bare anstrenger meg litt, blir jeg så tungpustet at jeg er ved og besvime. Den eneste måten jeg blir bedre på, er og legge meg ned. Dette skjer nå nesten daglig. Jeg skal på medisinsk poliklinikk for ultralyd av hjertet, men har først fått time om 6 mnd. Fastlegen snakket også om evt undersøkelse av lungene. Jeg gjesper veldig når jeg har det, føler jeg mangler oksygen. Kan dette være relatert til hjertet? Blodprøver og blodprosent har vært fine de siste årene. Og synes du jeg bare skal gå med dette i 6 mnd før de undersøker noe?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg synes du beskriver symptomer som aboslutt krever en nøyere utredning. Her kan det ligge problemer i både hjertet og lunger, såvel som blodsystemet. Det er derfor viktig at du får en utredning. Du bør også henvises til en lungespesialist. Ultralyd av hjertet hører med. Jeg synes 6 mnd var lenge å vente på slik undersøkelse og fastlegen din bør prøve å purre.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Takk

Til Wasim Zahid. Tusen takk for raskt svar. Jeg får ikke til å gi stjerner , det var meningen å gi deg 5. Fem. Skal følge ditt råd. Hjertelig hilsen ( nr 31131).

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og tusen takk for hyggelig tilbakemelding, det satte jeg stor pris på. Håper det går fint med deg.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Ekstra dunk i halsen, utakt med hjertet

Hei! Jeg har merket i det siste at når jeg sitter, og strammer magen, kommer det sånn ekstra dunkene slag i halsen, som ikke er i takt med hjertet. Når jeg ligger å kjenner på hjerte og hjerterytmen, er den veldig sånn "sakte, rask, sakte", altså ikke sakte hele tiden (for eksempel.) Jeg har etter en episode en natt der hjertet liksom dunket hver for seg (to slag hver for seg) engstet meg mye for hjertet. Kan dette skape "hjerteproblemer"? Er det normalt at hjerterytmen ikke er helt regelmessig hele tiden? Når bør jeg være bekymret for om deg kan vere noe? Jeg er ung, sprek og ikke syk. Jeg er så redd det skal være noe galt med hjertet mitt. Håper på svar.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Utifra beskrivelsen av symptomene dine er det ikke lett å si nøyaktig hva det er som skjer med hjertet ditt, men mistanken går i retning av såkalte "ekstraslag".

Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i forkamrene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i hovedkamrene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter. Mekanismen er sannsynligvis at det finnes områder i hjertet  med økt automasitet. Dette betyr simpelthen at disse områdene kan fyre spontant på egenhånd og skape en elektrisk impuls som så sprer seg til resten av hjertet.

 

Ekstraslag er sjeldent farlige, og med mindre de gir deg plager trenger du ikke gjøre store endringer i livsførsel og vaner. .

 

Men om du har dette eller en annen hjerterytmeforstyrrelse, er vanskelig å si. For å kunne si sikkert hva du har må du få tatt et EKG samtidig som du har plagene. Jeg synes du kan snakke om fastlegen din om dette. Det kan være aktuelt med henvisning til spesialist for å gjøre 24-timers EKG.

Mvh

Wasim Zahid

Noe hardt ved ribbena

Hei! Jeg vet ikke om jeg spør på rett sted her, men jeg har noe ved venstre ribbein, der det har bøyd seg innover liksom, for nor jeg kjenner/trykker litt ytterst neders på ribbeina, er det noe som går fram og tilbake, litt hardt, kann nesten minne som bein. Det er ikke slik på høyre side. Jeg er tynn, og vet at jeg da kan kjenne tarmen og evt. Avføring i den, men jeg føler dette er annderledes? Siden det er hardt og alltid rett ved ribbeina ? Takk for svar!!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er ikke lett å si hva dette kan være, men jeg synes det er viktig at du kommer deg til legen for å få det undersøkt ordentlig. Dette kan være alt fra normale organer og brusk til andre ting som bør sees på nærmere. Bestill time hos fastlegen din.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Pacemaker ved dødsfall

hei jeg har ett litt spesielt spørsmål: jeg har pacemaker og nå lurer jeg på hva som skjer med pacemakeren min etter at jeg er død, tar de den ut før jeg blir gravlagt, Må de pårørende betale ekstra for å fjerne pacemakeren?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvis liket skal gravlegges etter døden er det ikke noe problem med pacemaker. Men hvis liket skal kremeres er det fare for at pacemakeren kan eksplodere og skade ovnen. Derfor skal pacemakeren fjernes føre kremasjon. Begravelsesbyrået kontakter sykehus for å få ordnet dette.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Måling av kolesterol

Hei..dame på 57 år . Sluttet på Simvastastin for ca 8 mnd siden. Grunnet høy CK. Fikk da Crestor 5 mg . Kolesterol på 3,8 totalt etter 2 mnd slutt med Simvastastin. Aldri hatt så lavt kolesterol og Crestor har aldri vært tatt regelmessig grunnet redsel for bivirkning . Har kjøpt havrehjerter som jeg tar hver dag og tar mye tran. Trener og ikke er overvektig. Jeg har nå spurt legen om å få ta en ny kolesterolprøve, men hun nekter og sier at det er ingen vits. Har jeg sluttet med tablettene, så er det forhøyet. Men hva vet hun om det? Man prøver jo å gjøre andre tiltak og hvor kan jeg få målt mitt kolesterol da hun nekter?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg er enig med deg i at det grunn til å sjekke kolesterolet. Du har sluttet med medisinene, men innført andre livsstilstiltak som kan redusere kolesterolet. Da er det interessant for både legen og pasienten å sjekke hvordan det går med kolesterolverdiene. Jeg synes du skal be fastlegen din igjen om å ta kolesterolprøver. Da bør man ta både total-kolesterol, LDL, HDL og triglycerider. Jeg synes det er rart om legen din skulle nekte det helt. Om så skjer kan du gå til en annen fastlege for en second opinion, alternativt til et privat legesenter.

Mvh

Wasim Zahid