Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Intervalltrening

Hei jeg har hatt en el-konvertering sist torsdag og trener lett nå, når kan jeg begynne med harde intervaller igjen? Jeg er nettopp bikka 50 og ellers i god form.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. mars 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det finnes ikke noen klare retningslinjer for dette og du bør bare prøve deg litt frem. Etter 2-3 uker bør det uansett være greit.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Blodfortynnende ved atrieflimmer

Hei. Mannen min er 30 år gammel, og har hatt pacemaker i ti år pga hjerterytmeforstyrrelse. Forrige måned hadde han en episode hvor han besvimte, og det ble påvist feil innstillinger på pacemakeren på sykehuset. Dette ble rettet, men de oppdaget også hjerteflimmer, spesielt om natten. Dette har fortsatt og legen informerte han om muligheten for medikamentell behandling/ablusjonsbehandling. Siden han ikke har noen symptomer, blir ikke dette aktuelt ennå. Men spørsmålet mitt er; siden han har påvist hjerteflimmer, bør han uansett ta blodfortynnende for å forebygge hjerneslag? Han er jo ung, men det er vel heller ikke bra for hjerte og kar at han har såpass mye hjerteflimmer? Forøvrig er han i god fysisk form, trener regelmessig og røyker ikke. Lite alkohol. Takk for svar!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. mars 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det finnes klare retningslinjer for om man skal bruke blodfortynnende eller ikke. For å avgjøre dette baserer vi oss med CHA2DS2VASC-score. Har man to eller høyere i score er risikoen for hjerneslag øket, og det er anbefalt å bruke blodfortynnende. Er scoren 1 eller lavere er risikoen for slag ikke høyere enn for folk ellers. Poengene gis på følgende måte:

Hjertesvikt: 1 poeng.
Høyt blodtrykk: 1 poeng.
Alder 65-74 år: 1 poeng. Alder over 75 år: 2 poeng.
Diabetes: 1 poeng.
Gjennomgått hjerneslag: 2 poeng.
Hjerte- og karsykdom: 1 poeng.

Jeg har ikke nok opplysninger om mannen din til å beregne scoren hans, men det virker som om han har 0 eller 1. Da er det ikke indikasjon for blodfortynnende behandling, da han ikke har forhøyet risiko for hjerneslag. For å være helt sikre bør dere snakke med legen eller kardiologen hans.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Spasmeangina og SVT

DESPERAT!! Livet på vent..... Skrev inn tidligere om at eg mulig har spasmeangina. Kvinne 43 år med kjent SVT. Tar Metoprolol 50 mg og Adalat oros 30 mg. Kan ikkje slutte med Metoprolol fordi det blir fatalt for SVT en, løper løpsk! Og når dette blei forsøkt oppstod dette problemet, antatt spasmeangina Fikk avslag fra Haukeland på invasiv undersøkelse pga for stor risiko ifht nytte.....Tatt ct angio 2013 fine glatte årer då. Arb ekg, Ok. Normale lipidprøver, ingen kjent hjertesyke i fam. Har anfall fleire gonger per dag, spesielt kveld/natt/morgon. Vore innlagt på sykehus, ingen anfall då derfor ingen funn på Ekg. Ville ikkje hjelpe meg meir der, tatt infarktprøver så klart, negative, pluss ein del andre prøver. Det som er problemet no er at eg får ikkje hjelp raskt nok. Time hos kardiolog 5 april og han vil ikkje endre medisiner før eg har vore hos han. Eg e invalid. Sitter bere i ein stol, sykemeldt. Litt husarbeid.Jobber vanligvis som avd sykepleier i omsorgsbolig 60%, ufør 40 pga artytmien. Spørsmåla blir: 1. Etter et anfall blir eg veldig sår/svie i brystet/hjarte, hvorfor? Er det farlig? Varer gjerne fra timer til døgn.... 2. Hvilke medisiner brukes vanligvis? 3. Har lest at spasmeangina kan utløses av medikamenter? Hvilke da? 4. Da det forsøksvis ble prøvd med meg å ta vekke Metoprolol 50 mg og gikk over på Adalat oros 30 mg og Tambocor, kort tid, kan det ha utløst spasmeangina? 5. Kan eg henvises ein plass som kan hjelpe meg, som har god kompetanse? 6.Hvor farlig er det og hva hensyn må taes? Sitter jo mye i ro no pga blir så fort dårlig. 7.Hvor lenge bør anfalle vare før eg tar nitro? Og hvor mye kan eg ta? Har berre tatt ein, går ikkje alltid over....på lang tid. Utmattende når det ligger å ulmer, bryt ikkje alltid heilt ut liksom. 8.kan ein bli resistent mot nito? 9. Hvor lenge kan et anfall vare? Med moderat smerte? Vanskelig å vite hvor langt ein skal la det gå/pine seg.... Eg har nok mange spm, men ser det kan kanskje bli litt mykje å svare på.....synest det er fantastisk at det er mulig å skrive hit!!!! Tusen takk!!!!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. mars 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg skjønner at du har en fortvilende situasjon. Dette med spasmeangina kan være vanskelig. Det er ikke alltid så lett å fange opp på blodprøver og EKG. Derfor tror jeg nesten ikke det har noe for seg å haste til legevakt eller sykehus når du har vondt, da EKG gjerne kan være normalt selvom du har et anfall med spasmeangina. Den beste måten å stille diagnosen på er å gjøre en spasmetest ved angiografi. Da kan man se at årene fysisk trekker seg sammen og at pasienten får smerter. Hvis Haukeland ikke ønsker å utføre spasmetest, kan du be om henvisning til et annet senter. Feks Rikshospitalet.

Her følger svar på spørsmålene dine:

1) Et anfall med spasmeangina kan ha noen av de samme effektene som vanlig angina, eller til og med hjerteinfarkt. Det kan i visse tilfeller oppstå skade i hjertemuskelceller og dette kan gjøre vondt. Som regel er spasmeangina ikke farlig, men i sjeldne tilfeller kan det utløse et hjerteinfarkt.

2) De vanligviste medisinene mot spasmeangina er calciumcanalblokkere og langtidsvirkende nitro. Eksempler på førstnevnte er cardizem, adalat, amlodipin, isoptin og eksempler på sistnevnte er imdur, monoket. Vanlig nitrospray brukes også under akutte anfall. Så finnes det også andre spesialmedisiner som kardiologer kan skrive ut.

3) Medikamenter som kan utløse spasmeangina er gjerne narkotiske stoffer som amfetamin og kokain. Betablokkere kan også forverre spasmene. Jeg ser at du er helt avhengig av betablokker for SVT. Kunne det vært en ide å få gjort en ablasjon for SVT, slik at du kan slutte med betablokker? Kanskje spasmeanginaen din blir bedre av det?

4) Vanskelig å si, blir bare spekulasjon. Sannsynligvis ikke.

5) Feks Rikshospitalet, kardiologisk avdeling.

6) Spasmeangina utløses som regel ikke av aktivitet. Du trenger derfor ikke være redd for å være i aktivitet. Får du anfall får du heller stoppe opp og ta et par spray med nitro.

7) Går ikke anfallet over innen et par minutter bør du ta nitro. Du kan godt ta et par doser, og gjenta dem iløpet av noen minutter. Det er som regel ikke farlig å ta for mye nitro.

8) Ja, du kan blir resistent, men det går tilbake igjen hvis du tar en liten pause i nitrobruk.

9) Et anfall bør ikke vare over 15 minutter. Gjør det det, skal du søke helsehjelp.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hodepine, svimmelhet og tretthet. Høyt blodtrykk.

Hei. Mitt spørsmål er. Jeg fikk høgt blodtrykk påvist september 2017 og har siden gått på medisiner. Da det ble oppdaget var det 218/112 nå er det nede i 135/85 men fremdeles plages jeg med hodepine, svimmelhet og tretthet. Hva kan dette skyldes? Jeg kan opplyse at min far fikk hjerneslag da han var 50 år,døde 59 år .(hjertepasient i flere år før den hendelsen) .Min mor døde desember 2016 av hjertesvikt. Så jeg har jo mye arvelig etter mine foreldre. Hva bør mitt blodtrykk være når jeg går på medisiner daglig? Takk for svar. Mvh Gro

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. mars 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Blodtrykket bør være under 140/90. Således er 135/85 en veldig fin verdi.

Det er vanskelig å si hva som er årsaken til hodepinen, svimmelheten og trettheten din. Det kan tenkes at du har gått rundt med høyt blodtrykk så lenge at kroppen din har vendt seg til det. Nå som det har normalisert seg, er det blitt en litt uvant situasjon for kroppen din. Det kan ta litt tid før kroppen vender seg til den nye situasjonen.

Det kan også hende at plagene er et resultat av bivirkninger fra medisinene.

Så kan det selvfølgelig også hende at symptomene dine ikke har noe med blodtrykket eller medisinene å gjøre i det hele tatt, og skyldes helt andre ting.

Alt i alt er det viktig at du tar det opp med legen din for å få avklart hva plagene skyldes.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Forklaring på uttrykk ved CT av hjerte

Hei! Var på hjerte ct. Hva betyr-venstre ventrikkel- MM 94 g EDV 112 ml ESV 33 ml EF 71 % CO 6,8 l/min Takk

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. mars 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Venstre ventrikkel: Venstre hovedkammer. Dette er kammeret som pumper blodet ut til hele kroppen.

MM 94g: Dette er en beregning av massen av venstre ventrikkel. Altså hvor mye den "veier". Dette sier noe om hjertet er fortykket eller ikke. 94 gram er normalt.

EDV er volumet på venstre ventrikkel når det er helt fylt med blod og klar til å pumpe det ut. 112 ml er normalt.

ESV er volumet på venstre ventrikkel etter at det har pumpet ferdig. Alt blodet går naturligvis ikke ut og noe blir igjen. 33 ml er normalt. 

EF er andelen av EDV som blir pumpet ut. Dvs EDV-ESV x 100. EF på 71% er normalt.

CO: Er mengden blod venstre ventrikkel pumper ut i løpet av et minutt. 6,8 liter er normalt.

MVh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Blå stortå, dårlig blodsirkulasjon?

Har hatt dårlig følelse og smerter under bena og i terne i flere år . Føles som å gå på valker. Fryser veldig på bena, når jeg er ute , umulig å stoppe frysingen. Nå for et par dager siden, da jeg skulle dusje så jeg at høyere stortå var blåsvart et stykke innover. Og under fotbladene var jeg hel kritthvit. Etter massasje og oppvarming gikk det meste over. Er det begynnelse til koldbrann? eller er det dårlig blodsirkulasjon på grunn av hjerteproblemer? Bør jeg kontakte lege ganske snart, eller er det ikke noe alvorlig? Har lav puls , ekstra lav grunnet hjertemedisiner og vanndrivende , da jeg har flimmer.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. mars 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er vanskelig å si nøyaktig hva dette var. Som du sier kan det være dårlig blodsirkulasjon. Det kan komme av både trange blodårer og av enkelte medisiner. Jeg synes det er viktig at du kontakter legen din og får en ordentlig sjekk av både foten og sirkulasjonen i beinet.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hetetokter og funn på hovedpulsåre

Jeg er kvinne, 66 år. Jeg hadde brystkreft for fire år siden. Det var en liten svuls, og etter operasjon, stråling, og kontroller ser det ut som om det er borte. Jeg trener regelmessig kondisjonsstrening, og føler meg i god fysisk form. Har aldri røyket. Etter brystkreftoperasjonen fikk jeg hetetokter. De er kraftige og kommer ofte hver halve time. Jeg kan våkne om natten av varmen, og blir liggende å kjenne på at pulsen dunker fort. En stor blodåre på forsiden av låret, bak knehasen og nedover leggen har blitt svært bulkete. Fastlegen henviste meg til rtg av lungene for et par uker siden, for å sjekke om de var i orden Tilbakemeldingen etter rtg er «mulige funn på hovedpulsåre bryst». (Min far døde 67 år, med tette blodårer).

Kan det være en sammenheng mellom hetetokter med høy puls, og buklete blodårer til «mulige funn på hovedpulsåre bryst»? Det opplyses at hovedpulsåren bør følges opp etter et år.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. mars 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

1) Ja, det kan være en mulig sammenheng mellom hetetokter og høy puls. Hetetokter er ofte forårsaket av hormonforandringer og hormoner påvirker også pulsen. Dette kan enkelte sjekkes med blodprøver hos fastlegen din.

2) Det er nok ikke sammenheng mellom buklete årer på på leggen og "mulige funn på hovedpulsåre". Det du beskriver på låret og leggen, høres mer ut som åreknuter. Disse forekommer i venene. Hovedpulsåren i brystet er derimot en arterie, ikke en vene.

3) Du skriver ikke hva slags funn det var på hovedpulsåren. Var den utvidet? I såfall skal det følges opp jevnlig for å sjekke om den vokser eller ikke. Blir utvidelsen for stor (over 55 mm), skal den operereres.

Mvh

Wasim Zahdi

Hjerte/kar

Atrieflimmer og metoprolol

Har hjerteflimmer bruker Metoprolol 100 MG er de noe annet jeg kan bruke?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. mars 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Noe av problemet med atrieflimmer (hjerteflimmer) er at pulsen kan bli for høy. Metoprolol brukes for å motvirke dette og får hjertet til å gå saktere igjen. Metoprolol får ikke et flimmeranfall til å gå over, det bare bremser på farten.

Hvis farten ikke går ned til tross for 100 mg Metoprolol, har legen ofte ulike alternativer. Enten kan man øke dosen, eller så kan man legge til et annet medikament. Digoxin er et vanlig medikament for å bremse flimmeren og brukes ofte i tillegg til Metoprolol. Det finnes også andre alternativer. Dette bør imidlertid bestemmes av legen din, og kanskje i samråd med en hjertespesialist.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Lavere puls ved høyere intensitet

Hei, Jeg er en mann, 43 år, i (relativt) god form. Trener 2-4 ganger i uken, både løping, ski og styrke. Holder på med å trene meg opp igjen i form etter å ha plagdes med skader siste åre, så formen er på oppadgående, derav relativt i parentes over. Har fra naturens side nokså høy makspuls, 215 BPM, og hvilepuls ca 60 BPM. Jeg har i det siste oppdaget at jeg noen ganger går ned i puls når intensiteten øker. I går løp jeg en 8 km runde, hvor jeg lå rolig de første 6 km. En ca 400 meter bakke på slutten med 38 meters stigning er et fint sted å trene viljen, så jeg ga på det jeg hadde. Pulsen gikk da ned fra ca litt over 125BPM til 115BPM på toppen, ila 2m31sek . Jeg var helt tom på toppen, og stoppet, så opplevelsen står ikke i stil til målingen på klokka. Etter ca 30 sek hopper pulsen opp til 150 BPM, og ca 10 sek etter begynner jeg å løpe rolig hvorpå pulsen øker til 183 i løpet av det kommende minuttet. Jeg ble nysgjerrig og måtte se tilbake på noen andre løp, og ser at jeg finner igjen denne dynamikken flere steder, og da særlig dersom jeg har gitt på i motbakker og roet ned på toppen. Jeg finner det både når jeg har et lavt utgangspunkt på puls i bunnen av bakken og når jeg ligger opp mot 75%, men økningen når jeg er kommet over toppen blir selvsagt mindre dess høyere inngangspuls jeg har. I en bilanalogi blir det som om jeg starter bakken på et for høyt gir, og mister turtall, for så å gire ned over toppen og øke turtallet. Men det er litt vanskelig å forstå at det skal være slik med hjertet :-) Hva kan dette skyldes? Hva skal jeg evnt be fastlegen kontrollere? Er det noe jeg skal observere under trening? Jeg bruker brystbelte for pulsmåling, kan det være forsinkelser i måling som slår ut? Ha en flott dag!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. mars 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Forutsatt at målingene dine er korrekte, er det noe som ikke er helt som det skal være. Pulsen skal normalt bli høyere, jo høyere intensitet du holder. Når pulsen plutselig faller, må man mistenke at det er noe feil på det elektriske ledningssytemet til hjertet ditt. Spesielt er det et fenomen som heter Wenckebach hvor slikt kan forekomme.

Det som bør gjøres er at du henvises til et arbeids-EKG på sykehuset eller en privat kardiolog. Da blir du belastet på en ergometersykkel. På en slik test er det viktig at du får tatt deg skikkelig ut, slik at legen ser hvordan hjertet ditt reagerer på maks belastning. Hvis du får pulsfallet, kan man se på EKG-et nøyaktig hva det om er som skjer med hjertet og evt. behandling kan legges opp deretter.

Mvh

Wasim Zahid