Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Lunge

Stanse utvikling av lungeemfysem

Går det å begrense / stoppe utviklingen av lungeemfysem , og i tilfelle hva bør man gjøre?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 12. mars 2018
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Lungeemfysem opptrer som regel i forbindelse med kols. I sjeldnere tilfeller opptrer det på bakgrunn av en enzymmangel (alfa-1-antitrypsin). Ved begge tilfeller er det viktig å unngå røyking samt sterkt forurenset luft over lengre tid. Vi har i dag ikke tilgjengelig effektiv behandling ved alfa-1 antitrypsinmangel i Norge, men det forskes på feltet, og håpet er å få en effektiv forebyggende behandling i løpet av noen år. Men i dagens situasjon er det bare egen forebyggende innsats som kan begrense utviklingen av emfysem.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem,

Lunge

Konsekvenser av langtids CPAP

Finnes det noen farer ved å gi CPAP behandling over tid? Hva må man ta hensyn til ved oksygenbehandling av pasienter med Astma eller KOLS?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 12. mars 2018
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

CPAP-behandling gir støtte for pustingen og er ment som en forenklet respirator i forbindelse med alvorlige forverringer ved for eksempel kols. Det er innpusting på maske og medfører derfor ikke bruk av tube som føres ned i luftrøret. Det gir mindre fare for infeksjon i luftveiene, men kan medføre noe tørrhet i luftveiene. Det er en god hjelp i akutte/subakutte tilfeller, men brukes bare så lenge pasienten har behov for understøtting av pustingen.

Oksygenbehandling gis når surstoffet i blodet går for lavt. Man må passe på å gi nok, men ikke for mye, fordi noen kan hope opp kullsyre i blodet, særlig ved kols.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Oksygen for lungesyke ved flyreiser

Lav oksygenmetning og flyreiser Hei. Jeg har en basal SpO2 på 92.4 målt på natt hvor jeg sover meg 2 liter O2. (Jeg har under 5 i søvnapne, så lav oksygenmetning skylles oksygenopptak i hvile) Index på 10.7 en natt og 4.9 neste natt. Den ene natten hadde jeg 32.9 min. under 88 % i metning. Når jeg er i bevegelse på dagtid er oksygenmetningen god, og i den øvre del av normalområdet. Det er først når jeg blir stillesittende at den synker til nedre del og under normalområdet. For meg ser det er liten forskjell i hvile enten jeg bruker oksygentilførsel på 2 liter eller ikke. Dette kom etter multippel lungeemboli, og nå har jeg "mild OSAS" i følge epikrise. Det er uforståelig for meg hva jeg feiler, og i en epikrise beskriver en lungelege meg som en gåte. Hovedspørsmålet mitt er: Kan jeg fly? Hvordan vil trykkendringen påvirke oksygenopptaket? Leger anbefaler 2 liter ekstra oksygentilførsel ved flyvning, som gir 4 liter. Jeg er veldig takknemlig for hjelp. Etter tre år håper jeg å våge meg med på en reise med familien.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 12. mars 2018
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Det fins en god undersøkelse for slikt som heter HAST (high altitude simulation test). Da måles oksygenmetningen i blodet men du puster inn en luftblanding som tilsvarer den man puster i når man sitter i et fly som går høyt og flyr i flere timer. Da kan man også teste ut hvor mye oksygentilførsel som skal til for å justere oksygenmengden i blodet til et høyt nok nivå. Hvis du ikke har forsøkt dette kan dette være en god ide. Testen utføres poliklinisk ved flere store lungepoliklinikker, og også på LHL-sykehuset Gardermoen.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

 

Hjerte/kar

Uregelmessig hjerterytme og medisiner

Hei, da jeg var 15 oppsøkte jeg fastlegen fordi at jeg flere ganger følte pulsen min ble ekstremt høy helt plutselig, og dette skjedde etter hvert ganske hyppig. Hun mente jeg hadde panikkangst (uten at jeg hadde noen symptomer på angst), og valgte å sende meg til psykolog, uten å utrede noe mer. Etter et år ble anfallene verre, og jeg oppsøkte fastlegen igjen. Hun henviste meg da videre til 24t EKG og jeg ble etter dette satt på Propranolol 20mg x3. Fastlegen sa anfallene med høy puls var grunnet anfall med uregelmessig hjerterytme, men jeg skjønner ikke helt hva hun mener med dette.. Er dette farlig? Skal jeg være ups på noen spesielle ting? Er det vanlig å behandle dette med Propranolol? Hvor lenge må jeg fortsette med medisiner, og er det evt noen andre jeg kan ta?

Bivirkningene er veldig plagsomme, jeg har iskalde føtter 24/7, forferdelige mareritt, blir veldig fort sliten av feks å jogge (er egentlig en veldig aktiv person) og jeg føler egentlig ikke at de funker så bra... Jeg får ikke lenger plutselig høy puls, men kjenner noen ganger at hjerte dunker litt rart, og jeg får da gjerne litt vondt. Kjennes ut som noe klemmes fast. Har nå hatt dette i 1 1/2 år, og skjønner ikke helt hva det er jeg har? Ligner det på noe spesielt?? fastlegen min er så ubehagelig å være hos, men foreldrene mine forguder henne, så kan ikke bytte... Trenger bare å forstå litt hva som skjer når jeg får disse anfallene, og hva medisinene hjelper mot, da de er utrolig slitsomme å gå på...

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 11. mars 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Her kommer et litt lengre svar:

Hjertebank er det vanligste hjertesymptomet som fører til kontakt med legen, og noe vi mennesker har vært klare over i lang tid. Hjertebank – palpitasjoner – fører til mye angst og bekymring. Ikke så rart. Vi har jo alle en følelse av det er hjertet som er motoren i kroppen. Pumpen som holder maskineriet i gang. Og når en så viktig del fusker, er det forståelig at du blir redd. Men som regel er det liten grunn til bekymring. Det finnes mange ulike typer hjerterytmeforstyrrelser – arytmier – men kun et fåtall av dem er virkelig farlige. Men for den som opplever dem, kan de ofte fortone seg reltaivt likt. Det er derfor viktig å skille ut de arytmiene som kun trenger beroligende og betryggende ord fra legen, og de som krever mer avansert behandling.

Det elektriske anlegget

Hjertet ditt har et eget elektrisk system. En egen kabling. Og det er dette elektriske systemet som gjør at hjertet ditt banker og slår døgnet rundt, og at du har en hjerterytme tilpasset den situasjonen du er i. Sitter du avslappet på sofaen med en bok på fanget, eller ligger og sover, har du en lav og rolig puls. Er du derimot stresset, redd, eller opprømt, går pulsen opp. Det samme skjer når du løper, svømmer eller trener. Det elektriske anlegget ditt holder orden på hjerterytmen din. Blir det derimot krøll på systemet, vil det forstyrre hjerterytmen din. Slikt ”krøll” kan enten være en medfødt feil på el-anlegget, eller noe som har oppstått senere i livet grunnet en eller annen hjertesykdom. Feil på el-systemet kan gjøre at pulsen din kan bli for treg eller for rask. Eller helt uregelmessig. Dette kalles for hjerterytmeforstyrrelse, eller på fagspråket arytmi. Det finnes mange ulike arytmier – alvorlige og banale, kortvarige og anfallsvise, eller vedvarende og kroniske. Spekteret er bredt og varierert. Noen merkes knapt, mens andre kan i verste fall være dødelige. Og mellom ytterpunktene finner vi mye ulikt. Før vi går nærmere inn på de forskjellige arytmiene, må vi ta et lynkurs i fysiologien til dette elektriske systemet.

Du har sikkert hørt og lest mye om hvilepuls. Både mosjonister og idrettsfolk er svært opptatt av den. Pasienter også. Hvilepuls er den frekvensen hjertet ditt banker med når du er avslappet og i ro. For de fleste av oss ligger den rundt 60 til 70 i minuttet. Men normalspekteret går hele veien fra 40 til 100. Hvilepuslen din kan faktisk si noe om helsen din, og lav hvilepuls er generelt forbundet med bedre kondisjon og form. Det er mye som påvirker hvilepulsen. Trening, og da spesielt kondisjonstrening som løping og sykling, senker hvilepulsen. Et veltrent hjerte med lav puls jobber mer effektivt, og bruker færre slag i minuttet for å pumpe blodet rundt i kroppen. Enkelt sagt kan vi si at det sparer seg, og får mindre slitasje gjennom årenes løp. På en annen side kan også sykdom og medisiner senke pulsen. Hvis du har hypotyreose, har du for lite av hormonene fra skjoldbrukskjertelen. Da går forbrenningen din ned, du kan legge på deg, fryse, bli deprimert og få lav hvilepuls. Endel hjertepasienter har også lav hvilepuls fordi de går på hjertemedisiner. Og noen har bare lav puls, uten verken å trene eller bruke medisiner. Hvilepulsen er nemlig også påvirket arv og gener.
   

Den normale og regelmessige hjerterytmen din kalles for sinusrytmen. Navnet har den fra sinusknuten, en spesialisert samling av celler som ligger i veggen til høyre forkammer. Sinusknuten er en bananformet struktur på et par centimeter, og ligger like ved innmunningen til den store hulvenen. Dette området heter sinus venarum (sinus betyr hulrom) og derav navnet sinusknuten.
     

Vi kan godt betrakte sinusknuten som starten på det elektriske systemet i hjertet, og den kalles ofte for hjertets naturlige pacemaker. Cellene i sinusknuten har den unike egenskapen at de på egenhånd kan skape en elektrisk impuls (eller fyre seg opp), som så brer seg nedover resten av el-systemet og får hjertet til å trekke seg sammen i en ordnet og regelmessig rekkefølge. Dette gjør sinusknuten hele tiden, ved hvert eneste hjerteslag. Døgnet rundt, hele året, fra fosterlivet til døden. Den har faktisk en stor del av æren for at du i det hele tatt lever. Husk derfor å ofre sinusknuten din en liten tanke neste gang du filosoferer over eksistensielle spørsmål om liv og død.
   

Hos de fleste av oss oppstår denne spontane elektriske impulsen i sinusknuten rundt 60 ganger i minuttet og det er også derfor du nå sannsynligvis har en hvilepuls på 60. Frekvensen til sinusknuten, hvor hyppig den skal fyre, reguleres av noe som heter det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemet (som påvirker mange andre prosesser og organer i kroppen også) består av to undersystemer; det sympatiske nervesystemet og det parasympatiske nervesystemet. Disse to nervesystemene har ofte motsatt effekt på målorganet og normaltilstanden til organet er som regel et resultat av en balanse mellom de to systemene.

 

Det symptaiske nervesystemet jobber mest når kroppen er i en aktivert tilstand. Når du trenger ekstra krefter, eller når du er engstelig eller redd. Det sympatiske nervesystemet er vennen din når du er i ”fight or flight”-modus. Enten klar til å slåss, eller stikke av. I begge situasjonene må du være på alerten og skjerpet. Du trenger åpne pupiller for å bedre synet, og åpne luftveier for å puste lettere. Blodet kanaliseres til musklene dine slik at de får nødvendig næring. Og du trenger høyere puls og blodtrykk. Alt dette sørger det sympatiske nervesystemet for. Nerveendene til dette systemet frigjør stoffer som tas opp av reseptorer på sinusknuten og får den til å øke takten.

 

Det parasympatiske systemet er mest aktivt i de omvendte situasjonene. Når du skal slappe av og hvile, når du er salig og rolig. Signalstoffer fra dette systemet får sinusknuten til å fyre sjeldnere og pulsen din går ned. En treg sinusrytme kalles sinusbradykardi, mens en rask sinusrytme kalles sinustakykardi.

 
Muskelceller leder strøm. Det er derfor du får ristninger og spasmer når du får elektrisk støt. Elektrisiteten strømmer gjennom muskelcellene i armene dine og får dem til å trekke seg kraftig sammen. Det samme skjer i hjertet hvert sekund, men heldigvis med en langt lavere strømstyrke. En elektrisk impuls i sinusknuten sprer seg i løpet av noen tusendels sekunder til begge forkamrene og får dem til å trekke seg sammen. Dette gjør at blodet i dem skyves ned til hovedkamrene som fylles opp. Samtidig som det elektriske signalet brer seg i forkamrene, reiser det også nedover langs den elektriske kablingen i hjertet og ned til hovedkamrene og får dem til å trekke seg sammen. Blodet pumpes ut i hovedpulsåren og lungepulsåren, fra henholdsvis venstre og høyre hovedkammer.
   

Arytmier

Som jeg skrev tidligere så vil krøll på el-anlegget føre til forstyrrelser i den normale hjerterytmen. Slike arytmier kan inndeles på ulike måter. Når forstyrrelser i det elektriske anlegget gjør at pulsen blir altfor lav, får du en bradyarytmi. I omvendt tilfelle, altså at pulsen blir for høy, heter det takyarytmi. Både bradyarytmier og takyarytmier har flere underkategorier, både ufarlige og alvorlige, men det er takyarytmiene, de som gjør at hjertet farer av sted i høy hastighet, som er de vanligste. Det er som regel de som gjør at du kjenner hjertet banke hardt og raskt, som gir en følelse av uro og skjelving i brystet, og som fører deg til legen for undersøkelse.
   

Takyarytmiene klassifiseres gjerne utifra hvor de har sin opprinnelse. De som oppstår i forkamrene kalles gjerne supraventrikulære (ovenfor ventriklene), mens de som oppstår i ventriklene kalles ventrikulære arytmier. Mellom atriene og ventriklene finner vi den bremsende AV-knuten. En feil i denne kan også være opphavet til rytmefeil som gir rask puls, og de kalles logisk nok for AV-takyarytmier. Også i denne inndelingen kan man finne ufarlige og farlige rytmeforstyrrelser, men i hovedsak er de ventrikulære farligst og iblant også dødelige. Jeg skal ikke beskrive alle de ulike hjertearytmiene som kan ramme et hjerte, det blir for omfattende.

 

For at arytmier skal oppstå og holde på, er det tre faktorer som må være tilstede:
 
1)    Et substrat hvor arytmien kan oppstå. Med dette menes unormalt hjertevev eller feil i el-anlegget, det jeg kaller for ”krøll”. Slikt substrat kan være arrdannelse og bindvev mellom muskelcellene som følge av ulike sykdommer eller infarkter, fortykket hjertemuskel eller medfødte ekstra ledningsbaner i det elektriske anlegget som skaper ”karuseller og rundkjøringer”. 


2)    En trigger som utløser eller starter et arytmianfall. Dette er som regel et ekstraslag som kommer før det neste vanlige slaget og skaper såpass mye uorden i det eletriske systemet at det utløser et arytmianfall.


3)    Et vevsmiljø som tillater at arytmien kan stå på. Forholdene i kroppen må ligge til rette for at arytmien kan holde på. Den normale hjerterytmen avhenger av en balanse mellom det symptatiske og det parasympatiske nervesystemet. En ubalanse i begge retninger kan utløse og vedlikeholde en arytmi. Både fysisk og psykisk stress vil øke mengden av stresshormoner i kroppen og dette kan skape et vevsmiljø hvor arytmien trives. Mangel på oksygen i blodet, forstyrrelser i salter og elektrolytter i kroppen, samt bruk av ulike medikamenter og stoffer danner også vevsmiljø for hjerterytmeforstyrrelser.
 
Supraventrikulær og AV-takykardi

Det typiske for supraventrikulære og AV-takykardier er at de kommer i anfall, og starter og slutter helt brått og plutselig. Pulsen din kan gå fra 60 til 200 på bare et brøkdels sekund, og i det arytmien går over detter den straks ned igjen til den normale hvilepulsen. Et anfall kan vare i bare noen sekunder, eller i mange timer. Som regel går det over av seg selv, men iblant blir det behov for legehjelp og medisiner for å bryte arytmien.
   

AV-nodal reentry takykardi (AVNRT) er blant de vanligste supraventrikulære takykardiene og skyldes en medfødt feil i strukturen til AV-knuten. Det er egentlig ikke en feil, men heller en variant som mange av oss har. Denne konstruksjonen er substratet for arymtien. Det er det første vilkåret for at arytmien skal oppstå. Men vanligvis vil ikke dette gi noen hjerterytmefeil. Det elektriske signalet fra sinusknuten vil komme til AV-knuten og gå videre ned mot ventriklene. Men iblant kan det elektriske signalet hekte seg opp i AV-knuten og gi veldig høy puls. Det blir en elektrisk karusell. Karusellen får både ventriklene og atriene til å trekke seg sammen i en rask og regelmessig hjerterytme. En slik rytme kan oppstå når som helst, men ofte kommer den i stressende situasjoner, mens kroppen er full av stresshormoner.
   

En AVNRT går som regel over igjen av seg selv, men iblant må man til legen for å bryte den. Personer som er hyppig plaget med AVRNT-anfall kan gå på forebyggende medisiner, eksempelvis betablokkere eller calciumkanalblokkere. Et aktuelt medikament er Propanolol, som du bruker.

Men om du har en AVNRT eller en annen hjerterytmeforstyrrelser, er uvisst. Propanolol kan nemlig brukes mot flere ulike rytmefeil.

Jeg synes at du bør få vite helt sikkert hvilken rytmefeil det er du har. For at man få klarhet i det, er det viktig at man får tatt et EKG akkurat i det du har plagene, akkurat i det du merker at du har hjertebank. Dette er selvfølgelig ikke så lett. For innen du har kommet til legekontoret, har anfallet sikket gått over igjen, og fanger opp ingen verdens ting.

Du skriver at det allerede er gjort 24-timers EKG og at det var etter dette at du ble satt på propanolol. Det betyr at legen så noe på denne undersøkelsen, kanskje en hjerterytmefeil som krever propanolol.

Siden du synes behandlingen er plagsom, kan man tenke seg litt ulike løsninger:

1) Det bør vurderes om du fortsatt trenger medisinen eller ikke. En viktig test kan være å slutte med medisinen og se om du får nye anfall eller ikke. Man kunne da også henvist til ny 24-timers EKG, for å se om hjerterytmefeilen fortsatt var tilstede uten propanolol eller ikke. Hvis du ikke får flere anfall uten medisinen, kan det hende du kan slutte med den helt. Alt dette må du gjøre i samråd med legen, ikke på egenhånd!

2) Dersom det viser seg at du fortsatt må bruke medisin, kan du høre med legen din om det finnes noen alternativer til propanolol. Propanolol er nemlig et eldre medikament, og mange opplever de bivirkningene som du beskriver. Det finnes nyere medisiner som gir mindre bivikninger og kanskje kan disse være et alternativ for deg. Spør legen!

Det er viktig at man har god kjemi med legen sin. Hvis du er misfornøyd, kan du bytte.

Håper du fikk litt flere svar. Lykke til.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Tatovering og mekanisk klaff

Når man har klaffe-feil (bicuspid aorta valve) og aorta stenose, kan man tatovere seg (permanent make-up tenker jeg da på, ved å tatovere eyeliner)? Jeg mener jeg leste noe om tatovering en plass, men finner ikke igjen siden. Det var også spørsmål om tatovering etter man hadde operert inn mekanisk hjerteklaff, da jeg leste at man ikke skulle tatovere seg? Gjelder dette også tatovering vedr. permanent make-up? Det var en eldre artikkel jeg leste på, men lurer på om dette er noe som er endret siden den gang?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 11. mars 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er ikke så lett å gi konkrete råd på dette da vi ikke har lang nok klinisk erfaring om dette og ikke nok data til å kunne trekke endelige konklusjoner.

Vi vet at tattoveringer og piercinger kan overføre bakterier til blodet. Dette er stort sett ikke noe problem og kroppen tar raskt knekken på dem. Men hos pasienter med økt risiko for endokarditt, kan disse baktereriene sette seg på klaffene og ødelegge dem. Pasienter med økt risiko for endokarditt er de med kunstige hjerteventiler (både mekaniske og biologiske), de som har tidligere hatt endokarditt og de med enkelte typer medfødte hjertefeil, spesielt de mer alvorlige medfødte hjertefeilene. Personer med disse risikofaktorene frarådes tatovering og piercing.

Bicuspid aortaklaff er ikke en slik medfødt feil, men på en annen side vil du jo på et eller annet tidspunkt trenge en hjerteoperasjon.

Dette er den mest oppdaterte artikkelen på feltet:

http://www.bmj.com/content/358/bmj.j3942

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Bør jeg oppsøke kardiolog?

Hei. Jeg lurer på om jeg som hjertesyk bør gå til kardiolog ved siden av fastlegen. Fastlegen min har jeg dessverre fått mindre tiltro til etter jeg hadde infarkt. Jeg føler ikke at jeg blir fulgt godt nok opp i forhold til å forebygge nytt infarkt med tanke på medikamenter og undersøkelser.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 11. mars 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

De aller fleste pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt kan fint følges opp av fastlegen, og det er kun unntaksvis behov for regelmessig kontroll hos kardiolog.

Etter hjerteinfarkt er det viktig med tiltak for å forebygge ytterligere infarkter, og det gjøres på to plan: 1) God medisinsk behandling og 2) Livsstilsendringer.

Fastlegen må passe på at pasienten bruker de nødvendige medisinene etter et infarkt. De viktigste er blodfortynnende medisiner og kolesterolsendende medisiner. Hvis pasienten i tillegg har høyt blodtrykk eller diabetes, må også disse tilstandene følges opp og behandles.

På livsstil er følgende det viktigste: Røykeslutt, en aktiv livsstil med regelmessig fysisk aktivitet, et hjertevennlig kosthold og en normal og sunn kroppsvekt.

En pasient som har gjennomgått hjerteinfarkt bør etter min mening gå til legen 3-4 ganger i året for å sjekke blodtrykk og blodprøver, samt for å ha en samtale rundt livsstilen. Dette håndteres best hos en fastlege.

Kardiolog blir det behov for først hvis det er mistanke om at infarktet har gitt komplikasjoner. Dette kan være  hjertesvikt, eller skade på en hjerteklaff (som dermed lekker). Symptomene vil være tretthet og tungpustenhet ved fysiske anstrengelser. Hos enkelte pasienter kan tidligere infarkt gi hjerterytmeforstyrrelser, noe som kan oppleves som hjertebank, tungpustenhet, svimmelhet eller besvimelse. Dette må sjekkes hos en kardiolog. Det vil også være aktuelt med sjekk hos kardiolog hvis det er mistanke om nye trange eller tette kransårer. Da vil pasienten oppleve brystsmerter eller tungpustenhet ved anstregelser.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Kramper etter Tambocor

Opplever kramper etter å ha sluttet med tambocor

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 11. mars 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Tambocor er en medisin som har effekt på det elektriske systemet til hjertet, og brukes mot hjerterytmefortyrrelser. Som alle andre medisiner kan det gi bivirkninger, men det er litt spesielt at du får kramper etter at du har sluttet på medisinen. Jeg synes du skal ta opp dette med legen. Kanskje krampene skyldes noe helt annet. Dette må i så fall undersøkes og behandles for seg.

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Feber hos gutt etter hjerteoperasjon

Hei,sønnen min hadde en komplisert hjerteoperasjon for 8 uker siden. Han har nå flere kunstige elementer i hjertet, samt en del arrvev. De siste ukene har han hatt lit feber som kommer og går. Han har lite andre symptomer, unntatt en runde oppkast i dag, samt at han er blek og svetter mye på natten (det har han alltid gjort). Etter operasjonen fikk han en betennelse i operasjonssåret i lysken der hjerte/ lungemaskinen var tilkoblet. Han fikk påvist gule stafylokokker og ble behandlet intravenøs i ca en uke. Mitt spørsmål er; kan bakteriene ha vandret opp til hjertet og gitt endokarditt? Burde jeg ringe Rikshospitalet å høre om de se på han? Eller er jeg bare hysterisk? Han falt for en uke siden ned fra sofaen og slo brystbenet , som nå har en hevelse og står litt ut. Ringte dem da, men de var ikke bekymret. Vil ikke ringe i tide og utide da vi i utgangspunktet har mye kontakt med helsevesenet .

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 11. mars 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ja, jeg synes du absolutt skal kontakte sykehuset for dette. Feber som kommer og går etter en hjerteoperasjon kan være endokarditt. Det er ikke sikkert at det er det, men det må i hvert fall avklares. Ring dem og si i fra om din bekymring, og ikke være redd for at du "maser". De vil gjerne at du sier ifra om sånt.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Blodfortynnende medisiner og blødningsfare

Når man bruker blodfortynnende medisiner, kan man være utsatt for større blødningsfare. Har lest at det finnes antistoffer for å stoppe blødninger f. eks hvis man er utsatt for en bilulykke ved bruk av Pradaxa. Vet dere om det finnes antistoffer som kan stoppe blødninger ved bruk av Eliquis ? Vet dere om det er mange som får alvorlige blødninger ved bruk av disse nye medisinene ? Hvilket av de nye medisinene vil dere anbefale meg å bruke. Er disse nye medisinene tryggere å bruke en Marivan. Dette er litt nytt for meg å jeg trenger bare litt info.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 11. mars 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

De medisinene du nevner brukes gjerne av pasienter med atrieflimmer. Hensikten er å tynne blodet slik at det ikke danner seg blodpropper som kan gi hjerneslag. Tidligere brukte pasientene Marevan for dette. Men de siste årene har en ny klasse med medisiner blitt utviklet. Denne klassen kalles NOAK. I denne klassen finner vi Pradaxa, Xarelto, Eliquis og Lixiana. Forskning har vist at de har visse fordeler over Marevan. De gir færre blødninger og minst like god beskyttelse mot hjerneslag. Ulempen er at det ikke finnes antidot mot disse medisinene, slik vi hadde for Marevan. Marevan-pasienter som har veldig tynt blod og blør, kan få antidot for å reversere den blodfortynnende effekten og stoppe blødningen. For de nye NOAK-medisinene har vi foreløpig ikke antidoter. Unntaket er Pradaxa. Mot dette medikamentet finnes det svært effektiv antidot som raskt reverserer effekten. Det sies at antidot er under utvikling for de andre NOAK-ene også, men foreløpig er de ikke tilgjengelige.

MVh

Wasim Zahid