Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Hyppige atrietakykardier i flere år

Hei! I desember hadde jeg to Holter-registreringer. Legger ved svarene her:

24t-BT: Gjennomsnitts-BT 111/80; dag 112/ 82; natt 105/75. Min 77/39, maks 138/111. Nr. 1, 3 døgn: 72t-EKG: Grunnrytme sinus. Laveste hjertefrekvens 52, gjennomsnittsfrekvens 81, maksimal frekvens 158. QTc gj.snitt 438 ms. 287 VES. 48 SVES. Ett regelmessig atrialt løp på 6 slag. Lengste R-R 1,4 sek.
Nr. 2 – 7 dager: 167-timers EKG: Registrering fra 15.12.17 til 22.12.17 Laveste frekvens 46/min (kl 08 på morgenen), høyeste 132/min og gjennomsnitt 73/min. Registrert 404 (0,1%) VES, ingen løp. Registrert 129 SVES. Enkelte korte løp (lengste på 5 etterfølgende slag) med regelmessig atrietakykardi. Lengste R-R intervall 1,6 sekunder. Pasienten har markert 10 episoder. Ved samtlige markeringer er det registrert atrieløp eller enkelte VES.

Vurdering: Holter-registrering med stort sett gjennomgående sinusrytme. Enkelte korte atrieløp, men utover dette ingen arytmier. De episodene pasienten har market under registreringen viser korte atrieløp eller VES. Det er ikke registrert patologiske pauser. Det er ingen alvorlig arytmi eller pause som ligger til grunn for pasientens plager ut ifra denne registreringen. (Registreringene avlest av lege, og lege LIS).

Er atrielle løp og atrietakykardi det samme som PSVT? Dette har vært “stabilt” i mange år, vanligvis med lengre episoder og lengre pauser (4-5 sekunder pluss minus). Endring de siste 4 mnd, episodene/pausene er nå korte (som på registreringen) men øker fortsatt i hyppighet. Svaret stemmer helt overens med mine opplevelser og notater. Men de 10 episodene jeg ikke markerte på “knappen”, men noterte på notatarket med klokkeslett er ikke tatt med. Time hos kardiolog “ikke nødvendig”.

Fastlegen ble irritert på tilbakemeldingen siden det fortsatt øker på, og søkte meg til kardiolog med ønske om vurdering av reveal og lungetest. Avslag på alt fra medisinsk avdeling på sykehuset i dag, grunnet min lange sykehistorie anbefaler de terapeut.

Lever sunt, ikke alkohol eller koffein (2-3 år siden sist fordi dette gjør det verre), godt humør, ingen angst. Hadde virusinfeksjon i øvre luftveier i fjor høst da episodene endret karakter og kom oftere. Nå ca 20 korte episoder i døgnet. Våkner også hver gang det kommer under søvn (ca 15 ganger i natt + på noe dagtid). Slår seg alltid på og av "raskere" enn en lysbryter. Ikke redd, men sliten. Betablokkere fra 2011 demper hvilepulsen men ikke episodene. Har lurt på om medisinene øker dem? (Pranolol 80 mg x 2 + Catapresan bør byttes ut, sa en lege – men til hva?).

Tidligere historie med besvimelser og næbesvimelser, samt fall uten sikker besvimelse, fra ungdomsår (altså lenge før betablokkere), 1 år siden sist. Sannsynlig 2 hjertestans som barn. Arytmi, betablokkere og ablasjoner i nær familie. Dette går igjen på ekg og ultralyd beskrivelser fra ungdomsår til 2010; Sinusrytme. 36-195. Episodevis 150-195. Kompensatoriske pauser. Noen enkeltstående SA-blokkeringer på natt. Noen VES og SVES. Ørliten fysiologisk Tricuspidal insuffisiens. Bilyd grad 3, i liggende stilling. Uten betydning da den forsinner i oppreist stilling.

2009: (ikke ekg, kun stetoskop hos fastlegen, etter flere dager med slike episoder): “Regelmessig hjerteaksjon på ca 200. Slo plutselig over til hennes normale hjerterytme på ca 100, også noe raskt”. (Feiring): Henvist dit pga angina-smerter (2012). Muntlig; spasmeangina. Fra epikrise: Koronarangiografi var upåfallende, ingen åpenbar atheromatose men generell gracil periferi. Mulig en form for microvaskulær sykdom eller vasoaktiv reaksjon / vasospastisk komponenet i kransårene, foreskriver Norvasc 5mg. Hun bør da trolig ikke bruke betablokkere. Dernest bør man overveie ny R-test el.l for hennes paroksysmale takykardi.

Har levd greit med dette i alle år, frem til endringene i fjor høst og det er så ofte som nå. Ønsker råd til hvordan dempe hyppigheten av episodevis hurtig forkammerrytme på egenhånd eller sammen med fastlegen. Hjertelig takk.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

PSVT står for paroxysmal supravenrikulær takykardi og betyr simpelthen "anfallsvis rask puls som har sitt opphav ovenfor hovedkamrene (dvs atriene". PSVT er således en generell fellesbetegnelse på ulike typer arytmier. Atrietakykardi er en type PSVT.

Du har en langvarig og kompleks sykehistorie og jeg må innrømme at jeg sliter med å gi konkrete råd. Jeg velger å si noe mer om puls og hjerterytmeforstyrrelser.

Puls, hvilepuls og arytmier er nært knyttet til hjertets elektriske ledningssystem.

Hjertet ditt har et eget elektrisk system. En egen kabling. Og det er dette elektriske systemet som gjør at hjertet ditt banker og slår døgnet rundt, og at du har en hjerterytme tilpasset den situasjonen du er i. Sitter du avslappet på sofaen med en bok på fanget, eller ligger og sover, har du en lav og rolig puls. Er du derimot stresset, redd, eller opprømt, går pulsen opp. Det samme skjer når du løper, svømmer eller trener. Det elektriske anlegget ditt holder orden på hjerterytmen din.

Blir det derimot krøll på systemet, vil det forstyrre hjerterytmen din. Slikt ”krøll” kan enten være en medfødt feil på el-anlegget, eller noe som har oppstått senere i livet grunnet en eller annen hjertesykdom. Feil på el-systemet kan gjøre at pulsen din kan bli for treg eller for rask. Eller helt uregelmessig. Dette kalles for hjerterytmeforstyrrelse, eller på fagspråket arytmi. Det finnes mange ulike arytmier – alvorlige og banale, kortvarige og anfallsvise, eller vedvarende og kroniske. Spekteret er bredt og varierert. Noen merkes knapt, mens andre kan i verste fall være dødelige. Og mellom ytterpunktene finner vi mye ulikt.

Du har sikkert hørt og lest mye om hvilepuls. Både mosjonister og idrettsfolk er svært opptatt av den. Pasienter også. Hvilepuls er den frekvensen hjertet ditt banker med når du er avslappet og i ro. For de fleste av oss ligger den rundt 60 til 70 i minuttet. Men normalspekteret går hele veien fra 40 til 100. Hvilepuslen din kan faktisk si noe om helsen din, og lav hvilepuls er generelt forbundet med bedre kondisjon og form. Det er mye som påvirker hvilepulsen.

Trening, og da spesielt kondisjonstrening som løping og sykling, senker hvilepulsen. Et veltrent hjerte med lav puls jobber mer effektivt, og bruker færre slag i minuttet for å pumpe blodet rundt i kroppen. Enkelt sagt kan vi si at det sparer seg, og får mindre slitasje gjennom årenes løp. På en annen side kan også sykdom og medisiner senke pulsen. Hvis du har hypotyreose, har du for lite av hormonene fra skjoldbrukskjertelen. Da går forbrenningen din ned, du kan legge på deg, fryse, bli deprimert og få lav hvilepuls. Endel hjertepasienter har også lav hvilepuls fordi de går på hjertemedisiner. Og noen har bare lav puls, uten verken å trene eller bruke medisiner. Hvilepulsen er nemlig også påvirket arv og gener.

Den normale og regelmessige hjerterytmen din kalles for sinusrytmen. Navnet har den fra sinusknuten, en spesialisert samling av celler som ligger i veggen til høyre forkammer. Sinusknuten er en bananformet struktur på et par centimeter, og ligger like ved innmunningen til den store hulvenen. Dette området heter sinus venarum (sinus betyr hulrom) og derav navnet sinusknuten.

Vi kan godt betrakte sinusknuten som starten på det elektriske systemet i hjertet, og den kalles ofte for hjertets naturlige pacemaker. Cellene i sinusknuten har den unike egenskapen at de på egenhånd kan skape en elektrisk impuls (eller fyre seg opp), som så brer seg nedover resten av el-systemet og får hjertet til å trekke seg sammen i en ordnet og regelmessig rekkefølge. Dette gjør sinusknuten hele tiden, ved hvert eneste hjerteslag.

Som jeg skrev tidligere så vil krøll på el-anlegget føre til forstyrrelser i den normale hjerterytmen. Slike arytmier kan inndeles på ulike måter. Når forstyrrelser i det elektriske anlegget gjør at pulsen blir altfor lav, får du en bradyarytmi. I omvendt tilfelle, altså at pulsen blir for høy, heter det takyarytmi. Både bradyarytmier og takyarytmier har flere underkategorier, både ufarlige og alvorlige, men det er takyarytmiene, de som gjør at hjertet farer av sted i høy hastighet, som er de vanligste. Det er som regel de som gjør at du kjenner hjertet banke hardt og raskt, som gir en følelse av uro og skjelving i brystet, og som fører deg til legen for undersøkelse.

Takyarytmiene klassifiseres gjerne utifra hvor de har sin opprinnelse. De som oppstår i atriene kalles gjerne supraventrikulære (ovenfor ventriklene), mens de som oppstår i ventriklene kalles ventrikulære arytmier. Mellom atriene og ventriklene finner vi den bremsende AV-knuten. En feil i denne kan også være opphavet til rytmefeil som gir rask puls, og de kalles logisk nok for AV-takyarytmier. Også i denne inndelingen kan man finne ufarlige og farlige rytmeforstyrrelser, men i hovedsak er de ventrikulære farligst og iblant også dødelige.

Jeg skal ikke beskrive alle de ulike hjertearytmiene som kan ramme et hjerte. Hvis du vil mer i dybden, anbefaler jeg boken Hjertearytmier (Hegbom, Steen. 2016). 

Jeg har skrevet flere ganger at krøll på det elektriske anlegget til hjertet skaper hjerterytmeforstyrrelser. Det er riktig, men også litt upresist. For at arytmier skal oppstå og holde på, er det nemlig tre faktorer som må være tilstede:
 
1) Et substrat hvor arytmien kan oppstå. Med dette menes unormalt hjertevev eller feil i el-anlegget, det jeg kaller for ”krøll”. Slikt substrat kan være arrdannelse og bindvev mellom muskelcellene som følge av ulike sykdommer eller infarkter, fortykket hjertemuskel eller medfødte ekstra ledningsbaner i det elektriske anlegget som skaper ”karuseller og rundkjøringer”. 


2) En trigger som utløser eller starter et arytmianfall. Dette er som regel et ekstraslag som kommer før det neste vanlige slaget og skaper såpass mye uorden i det eletriske systemet at det utløser et arytmianfall.


3) Et vevsmiljø som tillater at arytmien kan stå på. Forholdene i kroppen må ligge til rette for at arytmien kan holde på. Den normale hjerterytmen avhenger av en balanse mellom det symptatiske og det parasympatiske nervesystemet. En ubalanse i begge retninger kan utløse og vedlikeholde en arytmi. Både fysisk og psykisk stress vil øke mengden av stresshormoner i kroppen og dette kan skape et vevsmiljø hvor arytmien trives. Mangel på oksygen i blodet, forstyrrelser i salter og elektrolytter i kroppen, samt bruk av ulike medikamenter og stoffer danner også vevsmiljø for hjerterytmeforstyrrelser.

Ved atrietakykardi er det en eller "feil" i et område i atriene som gjør at det fyres hyppige elektriske impulser som gir høy puls i perioder. Det kan danne seg små elektriske kretser i atirene, små rundkjøringer som det elektriske signalet hekter seg opp i og gir høy puls.

Uten at jeg kjenner deg godt, går jeg inntrykk at det er noe unormalt med det elektriske anlegget til hjertet ditt og at du i perioder får både for lav og for høy puls.

Spørsmålet er hva man skal gjøre med det videre. Et viktig prinsipp i behandling av arytmier er å se på pasientens plager. Hva man skal gjøre og om man skal gjøre noe, avhenger av hvor mye plager du har. Hvis dette er noe du fint klarer å leve med, bør det ikke gjøres intervensjoner. Har du derimot så store plager at det går utover livskvaliteten og formen, er det grunn til å utrede videre og evt behandle.

Mvh

Wasim Zahid

 

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk

Jente 27 år. Greie matvaner. Ingen arvelige faktorer. Har slitt med hodepine i mange år. Tatt MR flere ganger uten resultat. Blodtrykk 180/130... Har vært over 200. Ingen har tatt blodtrykk i forbindelse med hodepinen. Har alle klassiske tegn på hypertensjon. Gikk til slutt til legevakt,innlagt direkte. Vil nå sende meg hjem uten "svar". Medisinert trykk 160/110. Kan de ha kartlagt trange årer uten CT e.l. uten kontrastvæske?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Blodtrykket er trykket på innsiden av pulsårene dine. Det vil si de årene som fører blodet vekk fra hjertet. Blodtrykket bestemmes av mengden blod som hjertet pumper ut og motstanden i pulsårene i kroppen.

Som regel måles blodtrykket i pulsåren i overarmen, og angis i form av to tall: ”Overtrykket” og ”undertrykket”. Overtrykket, eller det systoliske trykket, er trykket i åren i det hjertet er i pumpefasen. Dette trykket er alltid høyere enn undertrykket, som er trykket i den sammen åren mens hjertet er i avslappningsfasen. 

Hva som er normalt blodtrykk, varierer litt med alderen. Hos unge og voksne regnes 120/80 mmHg som normalt. Opptil 140/90 regnes som lett forhøyet, og er det over det sier man at pasienten har høyt blodtrykk, eller hypertensjon. Ubehandlet høyt blodtrykk er en farlig tilstand. Blodårene tar skade av det høye trykket og blir stive, trange og sprø. Blodforsyningen til målorganene lider. 

Vi vet ikke helt hvorfor folk utvikler høyt blodtrykk. Hos noen få kan det være en bakenforliggende sykdom eller hormonforstyrrelse, men hos de aller fleste finner vi ingen årsak. 

Når legen din måler et høyt blodtrykk hos deg, må hun først forsikre seg om at du virkelig har et høyt blodtrykk ellers også, og at den høye målingen på legekontoret ikke bare er en tilfeldighet. Blodtrykket svinger og varierer nemlig hele tiden. Når du er i aktivitet eller trener går trykket forbigående opp. Engstelse, frykt, nervøsitet og opprømthet vil også gi en økning. Denne formen for trykkøkning er ikke farlig. Farlig blir det først hvis trykket ditt ligger høyt mesteparten av tiden, også når du ikke er i situasjoner som vanligvis gir høyt blodtrykk.

Mange blir nervøse av å besøke legen og konsultasjonen kan i seg selv gi en kunstig høy trykkmåling. Legen vil derfor aldri stole på en enkel høy verdi. Det kan hende du blir bedt om å legge deg ned på benken og slappe av i 10-15 minutter før en ny måling gjøres. Hvis trykket forblir høyt, kan legen be deg komme tilbake igjen om noen dager og gjøre nye målinger. Jo flere høye målinger hun gjør ved ulike anledning, jo høyere er sjansen for at du virkelig har høyt blodtrykk.

Den beste måten å få et mest mulig virkelighetsnært bilde av blodtrykket ditt på er å gjøre en 24-timersmåling. Dette gjøres med spesielle blotrykksapparater som mange fastleger har på kontoret. Du møter hos fastlegen på morgen og får festet en cuff på overarmen som er festet til en automatisk blodtrykksmåler. Så går du rundt med dette utstyret og oppfører deg som du ville gjort på en hvilken som helst normal dag. Verken mer eller mindre. Du går på jobb, trening, spiser måltider, ser på TV, leser en bok og legger deg når du skal. Apparatet vil automatisk måle blodtrykket ditt hver halvtime eller time gjennom hele døgnet og alle verdiene vil bli lagret i maksinen. Neste dag leverer du apparatet tilbake til legen som vil skrive ut all dataen og evaluere testverdiene. Dette gir et svært presist bilde av hvordan trykket ditt ligger gjennom en vanlig dag. Hvor mye det svinger, hva som øker det og om det går ordentlig ned på natten når du hviler deg.

Hvis denne testen konstanterer at du virkelig har høyt blodtrykk, må legen din avgjøre om du er blant de få som har en bakenforliggende sykdom som årsak til høyt blodtrykk eller ikke. Slike tilstander er nyresykdommer (diabetisk nyreskade, nyrecystesykdom og autoimmune sykdommer som har ødelagt nyrecellene), hormonforstyrrelser i binyrene, skjoldbruskkjertelen, eller svulster som produserer trykkøkende hormoner. Medfødte feil i hjertet og pulsåren kan også være en sjelden årsak. De fleste av disse tilstandene kan enkelt utelukkes med undersøkelser og blodprøver hos fastlegen.

Hvis du ikke er blant de som har en slik underliggende årsak, tilhører du det store flertallet av blodtrykkspasienter som sies å ha primær eller essensiell hypertensjon. Vi vet som sagt ikke hvorfor noen personer får dette, men sannsynligvis skyldes det en kombinasjon av genetikk, overvekt og manglende fysisk aktivitet. Uansett årsak, så vet vi at det er farlig å gå rundt med høyt blodtrykk, og legen må iverksette tiltak for å senke det.

Hos de med underliggende årsak vil korrigering av denne kunne senke trykket. Hos alle de andre må man gjøre direkte tiltak mot selve trykket. Hvor aggressiv og intens behandlingen skal være vil avhenge av din totale helsetilstand og risiko for å utvikle komplikasjoner av det høye trykket. Legen vil derfor også gjøre andre undersøkelser som å måle kolesterolet ditt, kartlegge blodsukkeret og vurdere nyrefunksjonen. Alder, høyde og vekt blir notert, og om du røyker eller ikke har også mye å si.

Det er uvanlig at unge mennesker får høyt blodtrykk. Hos denne gruppen må man derfor legen anstrenge seg litt ekstra for å utelukke underliggende årsak, og det krever endel undersøkelser, blant annet de du nevner. En slik utredning kan godt gjøres i regi av fastlegen. Jeg synes du skal oppsøke legen din og be om utredning av sekundær hypertensjon. Slik utredning kan ta lang tid og i mellomtiden er det uansett viktig at blodtrykket ditt er godt behandlet.

Mvh

Wasim Zahid

 

Hjerte/kar

Lavt blodtrykk hos 10-åring?

Hei, min sønn er 10 år gammel og i de siste begynte han å klage på trøtthet og ofte vil bare ligge på grunn han føller seg slapp. Dette skjer i perioder .Som regel han er veldig aktiv og har godt matlyst. Han er høyt og har normalvekt. Da han følte seg dårlig målte vi hans blodtrykket og det var 90/60. Hva kan skyldes dette? Vi spiser sunt, bruker tran og er aktive.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

90/60 er kanskje i det lavere området, men heller ikke uvanlig for å en 10-åring. Dessuten må man også lure på om det ble målt korrekt rent teknisk. Beltene som brukes for å måle blodtrykk er gjerne beregnet for en voksen arm, ikke en barnearm.

Hvis dere er bekymret for at han er i dårlig form og at det kanskje kan ha noe med hjertet å gjøre er det viktig at han blir sjekket ordentlig hos fastlegen. Legen vil henvise til spesialist dersom det blir nødvendig.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Regelmessige kontroller for AVNRT

Hei har gjennomført ablasjon for VT og da fant de ut samtidig at jeg har AVRNT. Bør jeg gå til regelmessige etterkontroller? Ablasjonen var vellykket. 42 år dame.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Når det gjelder AVNRT, er det ikke nødvendig å gå til regelmessige kontroller. Legene vet du kan får anfall med AVNRT, og evt. behandling vil avhenge av hvor plaget du er. Hvis du får sjeldne anfall, og de stort sett går raskt over av seg selv, trengs det sannsynligvis ingen behandling. Får du hyppige og plagsomme anfall med AVNRT kan det bli aktuelt med behandling. Både med medisiner og ablasjon. Foreløpig kan du bare se det hele an og se om dette blir noe problem i det hele tatt eller ikke.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Ulike typer blodtrykksmedisiner og bivirkninger

Hei! jeg er nå på mitt tredje preparat mot høyt blodtrykk. Det første var Candesartan, men da fikk jeg store problemer med refluks (sure oppstøt hele tiden og måtte knaske på syrenøytraliserende). Så fikk jeg Enalapril, men da fikk jeg tørrhoste og hoste både dag og natt til tårene spratt. Nå skal jeg forsøke Metoprolol Sandoz 25 mg. Imidlertid ser jeg en bivirkning der er tretthet og mageproblemer, og å kunne ha innvirkning på psyken (jeg tar også Venlafaxin for depresjon/ angst)- så jeg vegrer meg for å prøve... Finnes det kun disse 3 preparatene og har alle medisiner innenfor de gruppene de tilhører (Angiotensin II reseptor antagonist, ACE-hemmer og Beta-blokker) de samme bivirkningene? Takk for svar :-)

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det finnes både flere blodtrykkstyper og flere medikamenter innenfor hver type. Og alle har ikke samme bivirkning. Noen pasienter får bivirkninger fra én type Angiotensin II reseptor antagonist, men kan utmerket vel tåle en annen. Det samme gjelder de andre klassene. Legen har derfor et veldig stort arsenal å velge fra når det gjelder blodtrykksbehandling. Men ofte må man bruke flere måneder på prøving og feiling, før man finne riktig type, riktig medikament, og ikke minst riktig dose.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Blodtrykk og hjerteklaffeil

Hei ! Hvor ofte burde jeg sjekke blodtrykket dersom jeg har feil med venstre hjerteklaff?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er vanskelig å svare på og avhenger av både hvor stor klaffelekkasjen er og hvordan blodtrykket ditt ligger. Hvis lekkasjen er liten og blodtrykket stort sett er godt regulert, holder det med kontroller 3-4 ganger i året. Hvis lekkasjen derimot er stor, kan enktelte pasienter trenge hyppigere kontroller. Spesielt hvis lekkasjen gjør at blodtrykket er vanskelig å regulere.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Strålebehandling og blodtrykk

Jeg har hatt stråling på "hjertesiden" etter fjerning av brystet og påfølgende cellegift. Vil dette ha innflytelse på blodtrykket? Jeg var 59 år da, nå er jeg 70. Hva vil normalt blodtrykk være for meg? Jeg bruker blodtrykksenkende medisin, men blodtrykket er vanskelig å stabilisere.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Stråling kan i noen tilfeller skade hjertet, men det gir som regel ikke høyt blodtrykk. Snarere kan enkelte pasienter få hjertesvikt og dermed for lavt blodtrykk.

Jeg synes du må henvises til en ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) for å se hvordan hjertet ditt fungerer, og om det har tatt noen skade av strålingen. Spesielt siden det er vanskelig å stabilisere blodtrykket.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Atrieflimmer og mye plager - blir ikke trodd

Hei. Jeg fikk min første holtermåling i 2016. Den viste atrieflimmer. Har slitt med tungpust i flere år etter at jeg ble satt på høyeste dose arcoxia 120 mg 2013. Jeg har vært gjennom det meste av medisiner som blodtrykksmedisiner blodfortynnende medisiner betablokkere den siste tambocor og statiner. Dessverre tåler jeg ikke medisina og blir vel da av leger sett på som vanskelig pasient. Jeg var på Feiring 2016 på angiografi der de fant litt plakk på kranseåre men slapp stent. Jeg har daglige anfall med flimmer da jeg jobber og føler at livet er snudd opp ned på disse åra fra å være en positiv arbeidskar som bare ønsker å få jobbe. Jeg er nå under utredning på Rikshospitalet hvor de har gjort 3 ekg målinger hvorav utstyret dems har sviktet 2 av 3 ganger. Dette til tross så blir jeg ikke trodd. Det siste de ville var å sette inn en måler under huden men da sa jeg stopp. Det får være grenser for hva man skal godta. Feiring sitter på ekg målinger de har bekreftet at jeg har flimmer men dette stoler ikke Rikshospitalet på. Hvem er taperen? Jo pasienten. Årsaken til at jeg ikke tåler betablokkere er at jeg fra før har hvilepuls på 50. Jeg begynner å bli lei hele helsenorge og dette har blitt så belastende at jeg nå mister mer å mer livslysten. Alle rundt meg som har fått ablasjon sier de har fått en ny hverdag. Men jeg må kjempe mot et system av leger som tror de vet best og at medisiner må brukes. Hadde ikke jeg på eget ansvar kuttet alle medisiner så hadde jeg gått til grunne for lenge siden for så ille var disse. Leger bryr seg ikke for bivirkninger finnes bare i mitt hode. Hva må til for å bli trodd.? Mitt forrige innlegg her på lhl ble ikke besvart sikkert på grunn av noe negativitet fra min side. Man vil jo ikke ha dårlig reklame. Jeg får nå via en lukket brukerside for oss med atrieflimmer på facebook høre at mange velger å betale selv og få dette gjort i Danmark. Men det koster 95000.-. Er dette nødvendig? Hilsen mann 46 som nå snart mister motet fullstendig....og dette kan ende galt men da skal det ligge igjen et brev om hvorfor.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg blir lei meg av å høre på opplevelsene dine. Vi som jobber i helsevesenet ønsker på ingen måte at pasienter skal ha så dårlige erfaringer i møte med oss.

Ved plagsomme anfall med atrieflimmer begynner man gjerne med medisiner. Fungerer ikke disse er ablasjon et godt alternativ. På østlandet gjøres ablasjon både på Rikshospitalet og på Feiringklinikken.

Slik jeg forstår det av innlegget ditt, så er problemet at Rikshospitalet ikke er sikre på om du virkelig har atrieflimmer eller ikke. Du mener at det enkelt kan dokumenteres at du har det (blant annet registreringer på Feiringklinikken), mens Rikshospitalet tydeligvis ikke er sikre på at du har atrieflimmer. Hvorfor det er en så stor forskjell i oppfatningen av virkeligheten kan jeg naturligvis ikke svare på.

Generelt kan jeg si at det er viktig å være sikker på hvor mye flimmer pasienten har og hvor plaget pasienten er av flimmeren sin, før man går i gang med ablasjon. Dette fordi ablasjon kan ha en viss risiko under inngrepet. Det kan oppstå uheldige skader på hjertet og noen ytterst få kan også få drypp eller hjerneslag. Dette er en risiko man kan ta hvis pasienten er svært plaget, slik at det er en betydelig gevinst i den andre enden.

Det skal absolutt ikke være slik i Norge at pasienter må betale fra egen lomme for å få behandling for atrieflimmer. Ablasjonsbehandlingen har vært betydelig utbygd og det skal være god kapasitet i Norge.

Jeg skjønner godt at du blir frustrert og lei av å ikke bli trodd på. Det er slitsomt for en pasient å slite med byråkrati i tillegg til sykdommen sin. Det hadde kanskje vært lurt å overlate kommunikasjonen til legene og klinikkene? Hvis du mener at Feiringklinikken sitter på god nok dokumentasjon på at du har plagsom flimmer, bør det være en liten sak for dem å oversende denne dokumentasjonen til Rikshospitalet slik at de kan ta en beslutning.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Ekstraslag etter større måltid.

Jeg har i perioder ekstraslag, dette er sjekket av kardiolog uten funn. Men jeg lurer på: Når jeg spiser enkelte matvarer, spesielt en tung middag med karbohydrater f.eks. så får jeg kraftige anfall med mye ekstraslag i en time eller to etterpå. Hva er årsaken til dette? Er det sammenheng med blodsukkeret?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i forkamrene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i hovedkamrene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter. Mekanismen er sannsynligvis at det finnes områder i hjertet  med økt automasitet. Dette betyr simpelthen at disse områdene kan fyre spontant på egenhånd og skape en elektrisk impuls som så sprer seg til resten av hjertet. De forekommer ofte i hvilefasen etter trening, eller ved endringer i hormonnivåene hos kvinner under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder.

Hjertet påvirkes av endringer i kroppen. Et større måltid endrer både blodsirkulasjonen og næringsopptaket endrer hormonnivåene i kroppen. Hos noen kan det påvirke mengden av ekstraslag.

Ekstraslag er sjeldent farlige, og med mindre de gir deg plager trenger du ikke gjøre store endringer i livsførsel og vaner. Men et greit tiltak kan være å unngå større måltider og heller spise mindre og hyppigere.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Atorvastatin - langtidsbruk

Har du noen synspunkter på langtidsbruk av atorvastatin 80 mg?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Atovastatin er et medikament for å senke kolesterolet og beskytte mot hjerte- og karsykdom. Det er et effektivt medikament som har vist seg å være svært nyttig i store forskningsstudier.

Det brukes både av de som har gjennomgått hjerteinfarkt eller hjerneslag, og de som står i fare for å få det (har risiko).

Hvilken dose du skal bruke vil avhenge av litt ulike ting. Kroppsstørrellse, toleranse og bivirkninger spiller inn. Helsemyndighetene har også satt opp mål for kolesterolbehandlingen. Hvis du har hatt infarkt, skal LDL-kolesterolet senkes ned til 1,8. Da må legen bruke den dosen som er nok til å oppnå dette. Hvis du oppnår 1,8 med bare 20 eller 40 mg, trenger du ikke å gå på 80 mg. Det kan hende at du må gå på 80 mg en stund, og at det etter det kan reduseres til lavere dose.

Hvis du ikke har hatt infarkt, men kun bruker atorvastatin for å forebygge, er målet for LDL-kolesterol 2,5-3,0.

Atorvastatin er stort sett et trygt og godt tolerert medikament med lite bivirkninger. Noen pasienter vil selvsagt ha bivirkninger, og dette må alltid veies opp mot fordelene.

Mvh

Wasim Zahid