Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Lunge

Harking og skurrende stemme ved bruk av Relvar ellipta

Dårlig og skurrende stemme og mye harking etter å ha begynt med astmamedisin Relvar ellipta. Er dette vanlig? Kan saltpipe hjelpe? Eller er det annen astmamedisin som bør prøves ut?

Les svaret

Vår ekspert, Grethe Amdal, Sykepleier svarer

Besvart 20. februar 2019
Grethe Amdal, Sykepleier

Hei!
I felleskatalogen står det at vanlige bivirkninger ved bruk av Relvar ellipta, blant annet er hoste, heshet, øvre luftveisinfeksjoner og sopp i munn og svelg.

Hoste og heshet skyldes påvirkning av medikamentet på øvre luftveier, men kan også skyldes irritasjon pga bærestoffet(laktase, stoffet som bærer medisinen ut av inhalatoren og inn i øvre luftveier). Feil inhalasjonsteknikk som f.eks for kraftig inhalasjon kan gjøre at man får mer irritasjon og plager i øvre luftveier. Det anbefales å ta en lang, rolig og dypt pust inn, holde pusten så lenge som mulig og i minst 3 sekunder før du puster ut igjen. Hodestillingen er også viktig. Løft hodet litt for å unngå at for mye av medisinen legger seg i munn og svelg.

Legen din eller personell på apoteket kan vise deg riktig teknikk.

Du kan også se gjennom denne instruksjonsfilmen.

Sopp kan forebygges med skylling/pussing av tenner etter hver inhalasjon. Det er ingenting i veien for at du kan prøve saltpipe,men den vil ikke erstatte astmamedisin.

Om du ikke blir bedre, må du kontakte din lege for vurdering av fortsatt bruk av Relvar ellipta.

Lykke til!

Vennlig hilsen Grethe

 

 

 

 

 

 

Lunge

Ubehag fra brystet 3 år etter lungebetennelse.

Jeg er en jente på snart 22 år. Etter lungebetennelse for ca 3 år siden merket jeg en lyd fra lungene og følte et ubehag. Var hos lege, hun fant ut via røntgen at det er et hull i lungen som følge av lungebetennelsen. Det ble ingen behandling. Fremdeles har jeg ubehag av dette, og når jeg puster dypt kjenner jeg dette spesielt godt. Kan si at det føles som det er hull i lungen. Jeg er bekymret, bør jeg oppsøke lege igjen?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 19. februar 2019
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Jeg forstår ikke helt hva som menes med hull i lungen, da faller gjerne lungen sammen, eller om det kan foreligge en misforståelse? Det ville nok vært lurt å få vite mer om hva røntgenbildet for 3 år siden egentlig viste, og eventuelt sjekke med et nytt bilde når du har liknende symptomer fortsatt.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Oksygenbehandling i utlandet

Hei.
Jeg har en datter som har astma og av og til bronkitt og som da av og til trenger sykehus inleggelse med oksygen og medisinsk behandling . Så jeg lurer på hvilke rettigheter hun har ved feriereiser og lengre opphold til Thailand og andre land i Asia. Jeg leser at ved oksygenbehandling i utlandet så dekkes de faktiske utgifter , ble fortalt at det bare var oksygen mengden og ikke sykehusseng og legevisitt som ble dekket På forehand takk.

Les svaret

Vår ekspert, Grethe Amdal, Sykepleier svarer

Besvart 19. februar 2019
Grethe Amdal, Sykepleier

Hei!
Vi forstod ikke helt hva du ønsket svar på, derfor hadde det vært fint om du ringte oss på vår rådgivningstelefon 67 023 023.

Vennlig hilsen Grethe

 

Lunge

Plagsom tobakksrøyk fra naboen

Hei. Jeg har nylig fått bekreftelse på at jeg har utviklet kols grad 2. Vi sliter med nabo som røyker inne og slipper ut røyk i felles gang. Dessverre er det ikke mulig å snakke med vedkommende . Styret er blitt kontaktet, men de ser ikke alvoret med min helseplage. Har LHL en advokat som vi kan rådføre oss med , slik at styret kan ta tak i saken vår for å få naboen til å vise hensyn.
Hilsen Ann Christensen

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 18. februar 2019
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Da tror jag at du bør kontakte LHL's pasientombud, Atle Larsen. 

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem 

Lunge

For dårlig lungekapasitet til flyreise?

Jeg har kols/lungeemfysem og har 18% lungekapasitet igjen. Jeg har også hatt 3 hjerteinfarkt og hjertestans. Min lungelege søkte meg til LHL sykehuset, etter ønske fra meg, da jeg ønsket å trene i trygge omgivelser. Jeg fikk svar fra "kommisjonen" ved UNN som behandler disse søknadene. Svaret var at jeg hadde for dårlig lungekapasitet/oksygenopptak til at jeg kunne reise med fly fra Bodø til Gardemoen og da fikk jeg avslag. Kan dette medføre riktighet og må jeg bare slå meg til ro med dette?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 18. februar 2019
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Det er jo synd hvis man er for dårlig til å få hjelp for en nedsatt lungefunksjon. Det er jo slik at man ikke bør reise med fly til Syden uten oksygen hvis lungefunksjonen er svært nedsatt. Men du kunne eventuelt forhøre deg om det er mulig å få lånt en bærbar oksygenekstraktor som går på batteri og som brukes av lungesyke ved lengre flyreiser. Du kan sjekke hva din lungespesialist mener om dette. Lykke til!

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

 

Bokhvete

Det står på nettet at bokhvete ikke er en hvete type, men en nøtt. Om man har nøtteallergi tåler man da ikke bokhvete?

Les svaret

Vår ekspert, Helle S. Grøttum, Sykepleier svarer

Besvart 18. februar 2019
Helle S. Grøttum, Sykepleier

Hei

Takk for spørsmålet.

Bokhvete brukes av mange som ikke tåler gluten nettopp fordi det ikke er i familie med hvete.

En nøtt er et frø med hardt skall. Ved allergi mot nøtter skiller man mellom hvlken nøtt man reagerer på. De fleste i Norge som ikke tåler nøtt reagerer på hasselnøtt. Man kan godt tåle andre nøtter, frø og stenfrukter. Det er mulig å være allergisk mot bokhvete men da er det en egen allergi, ikke fordi man er allergisk mot en nøtt. En del nøtter kryssreagerer med hverandre, så den enkelte må finne ut hvilke nøtter man ikke tåler.

Det er ikke vanlig og be de med nøtteallergi om å unngå bokhvete med mindre det gir symptomer.

Lykke til, hilsen Helle

 

Hjerte/kar

Alyl-E Vimovo

Jeg bruker Albyl-e og Atorvastatin 20 mg p.g.a. sterkt forhøyet lip(a). Albyl-e er "på eget ansvar" da nyere forskning viser at Albyl-es bivirkninger oppveier virkningene. Her er ikke lip(a) tatt med i beregningen. I USA er disse to medikamentene grunnleggende ved lip(a). P.g a. artrose i begge knær fikk jeg resept på Vimovo. Lege og apotek var veldig klare på at Albyl-e måtte seponeres. I Felleskatalogen står det at Vimovo kan brukes sammen med lavdose asetylsalisylsyre.Hva skal jeg tro?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 17. februar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Albyl-E skal ikke brukes som forebyggende hos de uten påvist hjerte- og karsykdom. Forhøyet lip(a) er i seg selv ikke en grunn til å bruke Albyl-E.

Kombinasjonen av Vimovo og Albyl-E øker risikoen for indre blødning, spesielt i mage-/tarmkanalen. Samtidig bruk bør derfor unngås.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Problemer i kulden

Hver gang jeg går ut i kulde (-4) eller berører kald flate som vegg innendørs skjer dette: Halsen hovner opp, kløe i hals, hardt press i brystet, lungekapasitet faller 40-50 % iflg. lege, press i ryggen, ufrivillig urinavgang og astma/hoste. O2-metning synker til 94 noen ganger (har oksymeter). Forelder har elveblest i kulde. Hvordan behandles min tilstand, som har vart over 10 år? Har noen i Norge ekspertise på dette?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 17. februar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Dette blir altfor kompleks til å svare på nett. Du må oppsøke legen din og starte en bred utredning. Her er det opplagt at både hud, slimhinner, luftveier og andre organsystemer er involvert.

Før man kan snakke om behandling, må man kartlegge årsak og virkning. Legen din vil avgjøre hvor du bør henvises videre. Her kan alt fra lungelege, kardiolog, reumatolog, ØNH-lege, hudlege være aktuelt.

mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hovne ben etter hjerteinfarkt

Min mann hadde hjerteinfarkt i 2015, ble stentet og fikk pacemaker. Fra i fjor har han vært plaget med følgende plager: tungpusten ved aktivitet, konstant tørrhoste, og hovne ben. Har han utviklet hjertesvikt etter infarktet? Er det lurt av han å bruke Kompresjonsstrømper? Vi har fokus på gåturer, men overskuddet er borte hos han. Han er sliten etter arbeidsdagen.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 17. februar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg synes du tar opp et veldig godt spørsmål, og dette må avklares. Det er ikke uvanlig at man utvikler hjertesvikt etter et hjerteinfarkt. Mannen din må henvises til en hjertespesialist for å få en avklaring. Hvis det virkelig er snakk om hjertesvikt, må han over på spesiell medisinering. For enkelte pasienter med hjertesvikt og pacemaker kan det også bli aktuelt å endre på pacemakeren. Men først må man altså få bragt på det rene at det virkelig er snakk om hjertesvikt. Be legen om henvisning videre.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Ekstraslag og fare for ventrikkeltakykardi

Har tatt Holter test- 24 timer som viste 500 VES, enkle, 2 og 3 i rad. Denne ble dessverre tatt på en rolig natt. 5-6 ganger i mnd om natten kan derimot pulsen bli veldig uregelmessig. Det kan komme 2 vanlige slag og deretter ekstraslag. Dette kan vare i flere timer med veldig ur puls. På morgenen er det borte. BT er også høyt når dette inntreffer. Jeg lider av søvnproblemer og tror det er en sammenheng? Ellers hjertefrisk. Jeg er redd jeg skal utvikle ventrikkeltachycardi om natten. 65 år.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 17. februar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvis du føler at testen du tok ikke var representativ, må du få deg henvist på nytt.

Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i atriene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i ventriklene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter.  De forekommer ofte i hvilefasen etter trening. Iblant kan kaffe og alkohol også forsterke ekstraslag. Hos kvinner kan de sees ved endringer i hormonnivåene under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder. Stress og angst er en annen viktig årsak til ekstraslag. Når kroppens fylles med stresshormoner, pisker disse på hjertet, noe som kan føre til litt ekstraslag.  

Siden ekstraslag kommer litt før det neste slaget egentlig skulle, tar hjertet en liten pause før det neste slaget, noe pasienten opplever som at hjertet stopper opp en stund. 

Iblant kan ekstrasystoler være et tegn på underliggende hjertesykdom. Hvis 24-timers-EKG-et viser at pasienten har mange ekstrasystoler, er det naturlig å utrede videre med flere undersøkelser for å identifisere eventuell underliggende sykdom. I første omgang gjøres arbeids-EKG for å se hva slags hjertekapasitet pasienten har ved anstrengelse og om det er mulig å provosere frem andre symptomer som brystsmerter, tungpustenhet eller svimmelhet. Det er også av interesse å se om mengden av ekstraslag øker med økende belastning, noe som kan være tegn på en mer alvorlig tilstand. Videre må pasienten undersøkes med ultralyd av hjertet, ekkokardiografi, for å se om pumpekraften er normal eller nedsatt, og om det er andre strukturelle feil i hjertet som kan forklare ekstraslagene. Hvis undersøkelsene avdekker ulike hjertefeil eller sykdommer, må legen selvsagt gå videre og behandle dem. 

Hvis utredningen viser normale funn er det svært lite sannsynlig at ekstraslagene har noen alvorlige årsaker. Da er det viktig å berolige pasienten. Alle har ekstraslag, men noen har bare flere enn andre, og noen har flere i enkelte perioder. De kan være ubehagelige men er ikke farlige. For de fleste personene er en kort utredning og beroligende ord nok til at de slår seg til ro og aksepterer plagene. For andre kan plagene i seg selv være så ubehagelige at de trenger medisinering for å minke på ekstraslagene.

Den vanligste medisinske behandlingen mot ekstrasystoler er bruk betablokkere (metoprolol, bisoprolol). Fungerer ikke disse bruker vi iblant flekainid (men dette må gjøres av en kardiolog). Kalsiumkanalblokkere som isoptin brukes også. For enkelte som er svært plaget, kan ablasjon (brenning inni hjertet) iblant være et alternativ.

 

Mvh

Wasim Zahid