Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

LHLs rådgivningstjeneste "Spør eksperten" er stengt på grunn av økonomiske innsparinger.

Vi har besvart spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Hjerteinfarkt i utlandet

Hei Jeg ble hjerte kateterisert i september 2017 etter et hjerteinfarkt. Jeg gjennomgår nå rehabiliteringsprogrammet ved Haukeland Sykehus. Min kone og jeg har de senere år hatt lange sykkelturer sydover i Europa. Vi planlegger også en måneds tur i 2018. Tanken om å få et nytt hjerteinfarkt ligger litt og lurer. Kan dere si meg noe om hva som vil skje hvis jeg skulle få et nytt infarkt i sydeuropa, f.eks i Italia, Frankrike eller Østerrike?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 13. desember 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

For det første er det viktig at du har reiseforsikring som dekker behandling i utlandet. Dernest bør du også kjenne til nødnumrene til ambulanse i de ulike landene, slik at dere vet hva dere skal gjøre om det blir behov for hjelp. Du bør også være sikker på at du har med deg tilstrekkelig med medisiner når du reiser. Du bør også få fastlegen din her i Norge til å skrive en kort attest på engelsk som beskriver hva du har av sykdommer, hvilken behandling du har fått og hvilke medisiner du står på. Dette vil være til stor hjelp på for leger i andre land i fall du blir innlagt på sykehus der.

Behandlingen av hjerteinfarkt er standardisert i europa. Det betyr at legene i Italia, Frankrike eller Østerrike gjøre omtrent det samme som her i Norge. Du får derfor den samme gode behandlingen ved hjerteinfarkt.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Anfall med ekstraslag bare om natten

Hei, Jeg har i noen år vært plaget med ekstraslag og episoder med rask puls. Episodene kommer som oftest om kvelden, eller etter jeg har sovnet - i 01-02 tiden om natten. Disse anfalla er svært plagsomme, og holder meg vaken i lang tid. I begynnelsen trodde legen min at det var snakk om panikkanfall, og jeg tok vival under et slikt anfall uten effekt. Jeg har blitt sjekket med EKG, sykkeltest og ultralyd - og alt så bra ut. Hadde en liten lekkasje på ene hjerteklaffen, men det skulle vist ikke være noe farlig.

Jeg har prøvd å finne noe mønster, og jeg har sett at de dagene jeg ikke spiser sein kveldsmat har det stort sett gått fint. Tror også jeg reagerer på mye sukker, da jeg merker mer til ekstraslag da jeg har spist noe søtt. Men jeg vakner også opp om natten med rask puls hvis jeg har vært i aktivitet på dagen, dvs hvis jeg går en liten tur der jeg får litt puls, eller gjør enkle styrkeøvelser. Dette er svært hemmende for hverdagen, da det skal så lite til. Så nå unngår jeg fysisk aktivitet og mat seint på kvelden, for da går det bra.

Jeg har ingen aning om hvorfor det er slik, og håper derfor på å få noe svar fra dere. Jeg har snakket med en lege som mente at jeg mest sannsynlig har en ekstra ledning inn til hjertet, og har henvist meg til radiofrekvensablasjon. Jeg synes det høres rart ut, for hvis jeg har en ekstra ledning - hvorfor kommer disse anfalla om natta og ikke om dagen? Og som sagt, hvis jeg har spist sein kveldsmat eller trent noe før om dagen. Jeg ønsker ikke å gjøre en slik operasjon viss det ikke har noe for seg. Tror dere at dette kan ha en sammenheng - og at disse plagene kan forsvinne etter et slikt inngrep? Og kan en få narkose under inngrepet? Er det stor sjanse for komplikasjoner? Og er det vanlig å bli sykmeldt etter et slikt inngrep?

Jeg er ellers frisk, bruker ikke noe medisiner, hverken røyker eller bruker alkohol (får forresten slike anfall viss jeg har tatt meg ett glass rødvin, så har kuttet det ut), drikker ikke noe med koffein og har normal BMI.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 13. desember 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er avgjørende hva som skjer med hjertet ditt når du har anfallene med rask puls eller ekstraslag. Dette betyr at det må tas et EKG som kan dokumentere hendelsen mens den står på. Da kan vi se nøyaktig hva det dreier seg om og hva slags behandling som er riktig. Derfor vil jeg anbefale at du får gjennomført langtids-EKG-registrering. Enten 24-timers eller lengre. Da er det gode sjanser for at plagene kan fanges opp og analyseres nærmere.

Generelt vil jeg si at hjerterytmeforstyrrelser (arytmier) kan påvirkes av mange ting. Søvn, aktivitet, kosthold, røyking, alkohol, hormoner etc kan alle spille inn. Når du ligger rolig på natten er det andre hormoner som er aktive i kroppen enn når du er våken. Dette kan tenkes å påvirke hjertet i den eller andre retningen. Det samme gjelder etter måltider og i forbindelse med fysisk aktivitet. Jeg synes derfor ikke at det er spesielt rart at du får symptomene på natten. Kroppen din kan rett og slett bare være sånn.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk av medisiner

Hvis høyt blodtrykk kommer som følge av medisiner, betyr det da at det ikke er farlig?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 13. desember 2017
Helge Istad, Overlege

Det er riktig som du skriver at noen medisiner kan ha som bivirkning at de øker blodtrykket. Dessverre er det like uheldig å få blodtrykksstigning av medisiner som hvis du utvikler høyt blodtrykk uten at det har sammenheng med medisiner. Hvis dette er medisiner av en type du absolutt ikke kan unnvære så bør man samtidig behandle blodtrykket.

Hjerte/kar

Lav puls og smerter

Hei! Kvinne i 30-åra som oppdaget for et par år siden at jeg har bradykardi (tatt 24 timers EKG). Har ingen store symptomer, men stusser veldig over at til tross for å ha hatt STERKE smerter et par ganger, er pulsen målt til 45-48. Blodtrykket er rundt 110/60. Burde ikke pulsen gå opp ved smerter, til tross for at den vanligvis er lav? Er ellers frisk og bruker ingen medisiner. Trent styrke i flere år, så og si aldri kardio.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 13. desember 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Puls og blodtrykk kan gå opp i stressende situasjoner, som feks ved sterke smerter, men gjør ikke nødvendigvis det. Hvordan kroppen reagerer på smerte er veldig individuelt. Noen får rask stigning av puls og BT, mens andre (som deg) ikke får noen effekt i det hele tatt.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Ikke lyst til å bruke betablokker

Har fått beskjed om å begynne med Betablokker. Hadde er lite infarkt i mai 2016. Ingen årer som var tette, men blodprøve viste at det hadde skjedd noe med hjerte. Har nå fått beskjed om at jeg burde begynne med Betablokker, starte med en delt 25 mg tablett om morgenen. Har noe ujevne hjerterytmer som kommer og går. Har så lite lyst til å begynne med disse, da jeg har lest at man kan blir kald på hender og føtter, noe som jeg allerede sliter med. Nå har jeg klart å gå ned i vekt, men kan man legge på seg av å begynne med Betablokker?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 13. desember 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Du tar opp viktige spørsmål som du bør diskutere nærmere med fastlegen din også. Det er vanlig å bruke betablokker etter hjerteinfarkt, men nytten er størst med store infarkter. Ved små infarkter er betydningen av betablokker antageligvis mindre.

Har man ujevn hjerterytme kan betablokker få den til å bli mer regelmessig.

Mange er redde for bivirkninger av betablokker, men i virkeligheten er det likevel relativt få som utvikler plagsomme bivirkninger. Det kan være verdt et forsøk å prøve. Får du bivirkninger får man heller slutte. Betablokkere gir ikke vektøkning.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk hos dame på 44 år

Dame 44 år med litt høyt blodtrykk. ble plutselig dårlig. Ble målt, viste 220/110. Fått medisiner adalat oros. Målte trykket etter 1 uke på medisiner. 163/95. Vil blodtrykket bli "normalt " igjen? Å hvor lang tid tar det før det går ned igjen? Trener kodisjon og styrke fast 4 dager pr uke. Litt overvektig men er på "slankern" trent fast i 4 år. Røyker desverre litt. Skal slutte når jeg blir litt mere motivert å har gått ned noen kg først.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 13. desember 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er bra at det har gått ned til 163/95, men fortsatt er det litt høyt. Her kan det være behov for andre medisiner i tillegg til Adalat Oros også. Hvor lang tid det tar å få det ned og hvor normalt det vil bli er vanskelig å si da det varierer veldig fra person til person. Ofte må man bruke noen uker på å finne de rette medisinene.

Røykeslutt vil også redusere blodtrykket, så dette bør du gjøre så snart som mulig. Vektreduksjon hjelper også på høyt blodtrykk.

Flott at du trener regelmessig, fortsett med det!

MVh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Smerter og svak i overarm og skuldre

Hei Jeg har brukt Simvastatin 20 mg en stund. Etter ACB-operasjon i september ble dosen doblet. Siste 2 mndr har jeg hatt økende smerter og svakhet i overarm og skuldre. Begynte med Atorvastatin 10 mg i stedet på fredag. Hvor lang tid vil det normalt ta før bivirkningene avtar?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 13. desember 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Dette er ikke helt lett å svare på. For det første vet man jo ikke sikkert at smertene virkelig skyldtes doblingen av simvastatin. Selv om plagene kom etter doblingen, så kan de være forårsaket av noe annet. Så her må legen din også vurdere andre årsaker til smertene og ubehaget.

Selv om man antar at plagene skyldes doseøkningen og evt. bytte til Atorvastatin, er det ikke lett å svare på når de kommer til å avta. Dette varierer veldig fra person til person. Noen merker bedring allerede dagen etter, mens det hos andre kan gå flere uker.

Hvis plagene vedvarer til tross for bytte av type og doser, kan det være en ide å gå tilbake til simvastatin 20 mg da du tålte det bedre.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Funn på EKG ved innleggelse for lungebetennelse

Hei. Ble lagt inn på sykehus pga en lungebetennelse for noen måneder siden. I den forbindelse ble det tatt et rutinemessig EKG på mottaksklinikken. Legen som tok EKGet fortalte at det så fint ut da jeg spurte. I etterkant leser jeg i journalen min at det står: "EKG: Sinustachycardi, frekvens 117. Tegn til interventrikulær ledningsblokkade i 3 og aVF. Ingen EKG til sammenligning" Ingenting av dette ble nevnt i løpet av mitt tre dagers lange opphold, og er heller ikke notert noen andre steder eller i epikrise. Lurer på om det har blitt oversett i og med at ingen har nevnt det. Kan nevnes at til vanlig ligger hvilepulsen min på rundt 60. Pulsklokken min kan enkelte ganger på natten måle ned til 38-40 i kortere perioder. Blodtrykk er blitt målt hjemme og ligger på rundt 134(-140)/79(-85). Føler meg ellers frisk uten noen plager. Lurer på hva dette kan være og om dette er noe jeg bør få utredet nærmere?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 13. desember 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg ville ikke bekymret meg noe særlig for dette. Sinustachykardi frekvens 117 betyr kun at du har en normal hjerterytme som går litt fort (117). Det er som forventet ved en lungebetennelse fordi kroppen jobber litt ekstra hardt med å bekjempe infeksjonen. Videre vedrørende "interventrikulær ledningsblokkade i 3 og aVF":

Hjertet har et eget elektrisk system og de elektriske signalene beveger seg langs dette systemet. Men det ikke et fysisk/presist ledningssystem som du feks har i huset, hvor kabler er standardisert, isolert og veldig "strengt" ordnet. Det elektriske systemet til hjertet består av celler og væske, det er organisk. Og det er litt ulikt organisert fra person til person. "Interventrikulær ledningsblokkade" betyr kun at det signalene går i litt annerledes baner mellom hovedkamrene hos deg, enn hva de gjør hos andre. Dette påvirker ikke hjertefunksjonen og gir ingen plager.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Ekstraslag om natten

Hei Jeg er en mann på 61 år. Bypassoperert for 2,5 år siden. Slank, trener 4-5 ganger i uken. Er i god form. Normalt blodtrykk. Medisiner: 75mg Albyl-E daglig, 140mg Repatha hver 2.uke Jeg har gått på denne kolesterolmedisinen i 3 måneder. LDL kolesterol 1,6, total kolesterol 3,1.

De siste månedene har jeg blitt plaget av at jeg våkner om natten og har veldig hurtig puls. Det føles som en "motor" i brystet, ikke veldig kraftig. Dersom jeg puster dypt 4-5 ganger forsvinner det, og pulsen går normalt. Gikk til kardiolog, der jeg fikk påkoblet monitor over en helg. Det ble påvist periodevis hyppige ventrikulære ekstrasystoler om natten. Jeg er ikke plaget med dette på dagtid. Om dagen føler jeg meg 100% frisk Kardiologen mener at dette ikke er nødvendig å gjøre noe med så lenge det ikke blir verre.

Spørsmål: Gir dette en uønsket slitasje på hjertemuskelen/klaffer? Eller kan jeg bare slå meg til ro med svaret fra kardiologen?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 13. desember 2017
Helge Istad, Overlege

Ventrikulære ekstrasystoler er ekstraslag som oppstår i hjertets hovedkamre(ventriklene). De fleste av oss har noen av disse ekstraslagene hvis vi registrerer hjerterytmen over ett døgn. Hvis der er svært mange av disse over lengre tid kan dette gjøre at hjertet jobber mindre effektivt, og en sjelden gang føre til hjertesvikt.Det høres ut som om du har dette om natten. Ekstraslagene kan være vanskeligere å merke på dagtid når man er aktiv. Hvis døgnregistreringen viser at du har mange slike ekstraslag under trening kan det være grunn til å starte med medisin som regulerer dette. Behandling med betablokker er det som vanligvis foretrekkes. Dette er særlig aktuelt som behandling hos deg som er operert for kransåresykdom(angina pectoris og hjerteinfarkt).

Ekstraslagene påvirker ikke hjerteklaffene.

Hjerte/kar

Hjerteinfarkt og hjertesvikt

Er det en sammenheng mellom hjerteinfarkt og hjertesvikt?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 13. desember 2017
Helge Istad, Overlege

Det å ha overlevd et hjerteinfarkt var for 20-30 år siden den vanligste årsaken til hjertesvikt. Man hadde enda ikke fått behandlinger som akutt utblokking av trange kransårer(PCI) eller oppløsning av blodproppene med medisiner(trombolyse), og derfor fikk mange store hjerteinfarkt. Betydelige deler av hjerteveggen ble skadet/ødelagt ved infarktet, og dette førte til sviktende pumpefunksjon av hjertet - det vi kaller hjertesvikt.

Fortsatt er det å ha gjennomgått et hjerteinfarkt en av de vanligste årsakene til hjertesvikt, men det er og en lang rekke andre tilstander enn hjerteinfarkt som kan lede til hjertesvikt. Høyt blodtrykk gjennom mange år er en hyppig årsak til hjertesvikt, og det samme er tilfelle for en del av de som har hatt diabetes lenge. Skader på hjerteklaffer, pasienter med medfødte hjertefeil, og pasienter med lungesykdommer som KOLS er også grupper som er utsatt for å utvikle hjertesvikt. Svær overvekt fører ofte til hjertesvikt.